VARMERE
11 av de siste 12 årene er blant de 12 varmeste år siden nøyaktige temperaturmålinger kom i gang i ca. 1850. De gjennomsnittlige temperaturene i siste halvdel av forrige århundre er svært sannsynlig varmere enn i noen annen 50-årsperiode de siste 500 år og sannsynligvisogså i løpet av de siste 1300 år, mener IPCC.Det har, ifølge IPCC, vært en generell oppvarming alle steder på kloden bortsett fra over Antarktis.Sidenførindustriell tid har temperaturen på jorden økt med 0,74 grader til nå. IPCC anslår at med en doblet CO2-mengde i atmosfæren vil temperaturen øke med mellom to og 4,5 grader celsius. Det mest sannsynlige er ca. tre grader, men også seks grader eller mer er mulig, skriver IPCC, og sier det er svært usannsynlig at temperaturøkningen blir på mindre enn 1,5 grader. På grunn av det vi allerede har sluppet ut, vil temperaturen fortsette å øke med 0,1 grad i tiåret selv om vi stanset absolutt alle utslipp av klimagasser i dagDe gjennomsnittlige forskjellene mellom natt- og dagtemperatur har ikke økt siden 1980.I IPCCs første rapport ble det anslått en temperaturøkning på mellom 0,15 og 0,3 grader pr. tiår. Målinger siden da viser ca. 0,2 varmere pr. tiår.MER CO2Konsentrasjonenav CO2 i atmosfæren har ifølge IPCC økt fra ca. 280 ppm (parts pr. million) i førindustriell tid til i dag ca. 380 ppm og øker nå med tre ppm i året. Fordi verden utslipp av klimagasser øker dramatisk, og da spesielt i land som Kina og India, vil CO2-konsentrasjonen en eller annen gang mellom 2030 og 2050 være fordoblet i forhold til førindustriell tid.IKKE NATURLIGIPCC konkluderer med at det er helt sikkert (virtually certain, more than 99 % probability) at CO2-konsentrasjonen i atomsfæren og den globale oppvarmingen er langt over naturlige svingninger de siste 650 000 årene.IKKE VULKANERDet er svært sannsynlig at de menneskers utslipp av klimagasser er årsaken til oppvarmingen og at vi ville hatt en høyere temperaturøkning uten nedkjølende effekt som følge av vulkanutbrudd og våre utslipp av såkalte aerosoler.IPCCslår også fast at økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren betyr minst fem ganger så mye for klimaendringene på kloden som den registrerte økte strålingen fra solen de siste tiårene.MER METANDen kraftigste klimagassen er metan (CH4). Det er mye mindre metan enn CO2, men metan er langt mer virkningsfull. Hvert metanmolekyl har 50-60 ganger sterkere drivhuseffekt, men fordi metan oppholder seg mye kortere i atmosfæren enn CO2, er virkningen rundt 20 ganger sterkere.Mengdenmetan i atmosfæren har økt fra 715 ppb (parts pr. billion) til 1774 ppb i 2005. Den tredje viktigste klimagassen mennesker slipper ut er lystgass (N2O) med en økning i atmosfæren fra 270 ppb til 319 ppb i 2005.MER VANNDAMPVanndamper den desidert viktigste av de naturlige "klimagassene". Vanndamp og skyer står for ca. to tredjedeler av den naturlige og livsviktige drivhuseffekten som gjør at det er levelig på jorden, og ikke som på månen som mangler atmosfære og følgelig er ulevelig. Men en varmere verden fører også til økt fordampning og følgelig også mer vanndamp i atmosfæren.Konsentrasjonen av vanndamp i troposfæren har økt med ca. fire prosent siden 1970, skriver IPCC. Dette er det største målte bidraget av de såkalte positive feedbacks - hendelser som skjer på grunn av klimaendringene og som virker selvforsterkende på endringene.Alle de 23 store data-klimamodellene som er basis for IPCCs konklusjoner viser at høyere global gjennomsnittstemperatur reduserer planetens egen evne til å binde CO2 - i skogene, i havene og i jordsmonnet. Dette kan alene frigjøre så mye CO2 og metan at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren vil øke med ytterligere 44 prosent. Det vil alene føre til en "ekstra" temperaturøkning på 1,2 grader.HØYERE HAVNIVÅDen gjennomsnittlige havtemperaturen har økt helt ned til en dybde på 3000 meter, og havene har til nå har absorbert mesteparten av temperaturøkningen som skulle ha funnet sted siden den industrielle revolusjonen. Denne oppvarmingen fører til at sjøvannet utvider seg og har alene bidratt til en havnivåstigning på 0,42 millimeter i året siden 1961. Isbreerbåde på den sørlige og nordlige halvkule har skrumpet inn, noe som har bidratt til en havnivåstigning på ca. 0,50 millimeter i året siden 1961.Globalt har havnivået steget med ca. 1,8 millimeter i året fra 1961 til 2003, men med hele 3,1 mm fra 1993 til 2003IPCC anslår at havnivået vil stige med mellom 14 og 43 centimeter innen 2100. Det kan imidlertid skje raskere med økt smelting på Grønland og i arktiske områder hvis utslippene av klimagasser fortsetter å øke.ISFRITT I ARKTISTemperatureni Arktis har økt omtrent dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet de siste 100 årene. Satellittdata viser at isdekket i Arktis har skrumpet inn med ca. 2,7 prosent i tiåret, med opptil 7,5 prosent i sommerhalvåret. Temperatursvingningene i Arktis er imidlertid større enn i resten av verden, det var bla en varm periode også fra 1925 til 1945. Issmelting i i Arktis, Antarktis og på Grønland har til nå bidratt med 0,4 mm i året siden 1993.I Antarktis er det observert variasjon i ismengden, men det er ingen generell reduksjon i ismengden.IPCC forventer ifølge alle klimamodellene at smeltingen ved begge polene vil skyte fart, og at Nordpolen vil være helt isfritt sommerstid om bare noen få tiår.Med en temperaturøkning på mellom to og 4,5 grader vil det gradvis bety slutten på Grønlandsisen. Det vil imidlertid ta minst ett tusen år før hele isberget har smeltet, men når så har skjedd vil havnivået være syv meter høyere.MINDRE PERMAFROSTTemperatureni toppnivået i permafrosten på den nordlige halvkule har økt med tre grader siden 1980-tallet. De siste hundre årene er områder med permafrost redusert med syv prosent. IPCC forventer at permafrosten tiner i økende tempo, og frykter det vil frigjøre store mengder CO2 som har vært bundet i den "evige" frosten.MER NEDBØR OG TØRKEIPCC konkluderer med at i store områder på det amerikanske kontinentet, i Nord-Europa, i Nord- og Sentral-Asia har det vært betydelig mer nedbør siden år 1900. Det har tilsvarende vært mer tørke i Sahel-beltet i Afrika, sørlige Afrika og i sørlige Asia. Siden 1970-har det vært flere og lengre tørkeperioder i tropiske og subtropiske områder. IPCCforventer at lengden og intensiteten av både nedbør og tørke vil fortsette å øke kraftig. Antallet og styrken i tropiske sykloner vil øke. Tøft ekstremvær vil også øke utenfor tropene.Det ansees som svært usannsynlig at Golfstrømmen vil avta eller forsvinne i løpet av det 21. århundre.