I 1969 ble en spesiell sopp oppdaget på Hardangervidda. Analyser viste at den hadde immundempende virkning, og et farmasøytisk selskap i Sveits fattet interesse. I dag produseres det medisin med soppen som basis som hindrer avstøtning ved organdonasjon. Medisinen omsettes for ca. 10 milliarder kroner i året.Omtrent 70 prosent av all medisin vi bruker i dag har sitt utgangspunkt i naturen. Dispril kommer fra barken på piletreet. Penicillin begynte med en sopp.I de varme, sentrale strøk er planter og dyr i stor grad analysert og utforsket. Her har man funnet stoffer med virkning på bakterier, virus, kreft og immunforsvar. Nå retter forskerne øynene mot havet, spesielt de kalde farvann i nord. En spennende marin bioprospektering har startet.

Jobb og børs.

Alger, planter, koraller, fisk, anemoner og mye annet har tilpasset seg lav temperatur, lite lys og vanskelige livsforhold. Disse inneholder biologisk aktive komponenter som kan utnyttes av farmasien, i tillegg til den kjemiske industri eller som næringsmiddel.Vi snakker her om en helt ny type fangst som engasjerer stadig flere. Det dreier seg om jomfruelig mark, mikrogram og ufattelige kilopriser. Ingen vet med sikkerhet hva man kan finne. Noen små funn har allerede skapt arbeidsplasser og børseventyr. Sjøanemone er en vakker liten skapning som klamrer seg fast til berget, og snapper til seg mat med fangarmer samtidig som den selv må beskytte seg mot inntrengere. Analyser viser at anemonen har stoffer som kan brukes både til smertestillende medisin og til cellegift.

"Håp i havet".

Studentene ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø arrangerte nylig konferansen "Håp i havet". Her var et av temaene bioprospektering, og alle havets uutnyttede muligheter. Universitetet i Tromsø er selv en aktiv part innen jakten på nye molekyler, som blant annet kan gi utgangspunkt for nye medisiner. Også SINTEF i Trondheim jakter på nye stoffer, det samme gjør faggrupper i Bergen. Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og andre institusjoner deltar i innsamling av råmateriale på sine tokt.Raudåte, som utgjør verdens største biomasse, har en liten oljesekk som forskere nå finstuderer. Allerede er det etablert en bedrift som knoppskyting fra Norges fiskerihøgskole, og det søkes patenter.I Tromsø bygges det nå opp en egen marin biobank, Marbank, der målet er å samle alt liv i havet. Bankens laboratorium gjør biokjemiske og genetiske prøver fra marine organismer lett tilgjengelig for forskningsmiljøer og industri som vil forske på det marine materialet. - De virvelløse dyrene er blant de mest interessante. De har kjemiske forsvarssystemer som inneholder mye spennende kjemikalier, sier kjemiker Kjersti Lie Gabrielsen som er leder i Marbank. I tilknytning til "banken" og Universitetet i Tromsø er det også etablert et senter for forskningsdrevet innovasjon, MabCent-SFI, der professor Trond Ø. Jørgensen er direktør. Senteret skal jobbe systematisk med bioprospektering, og har et budsjett på ca. 200 millioner kroner for de kommende åtte år.MabCent-SFI er opprettet av Norges forskningsråd, og den tverrfaglige aktiviteten i senteret skjer i nært samarbeid med en rekke industri- og forskningspartnere.

Langsiktig.

- Om vi får et par treff, vi kan jobbe videre med i nye forskningsprosjekter med tanke på kommersialisering, er vi en suksess, sier Gabrielsen. Etter en slik oppdagelse vil et nytt produkt ha utviklingstid på minst ti år. Kommer et unikt molekyl gjennom alle testfaser, kan det være potensial for milliardindustri.Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik har lang erfaring med bioprospektering og næringsliv. - Kunnskap pluss kompetanse pluss kapital er lik kommersialisering. Vi har mange naturgitte forutsetninger i fisk og hav, men må ikke glemme at det er langt mellom kunnskap og anvendbar kompetanse, sier han.Han påpeker at de fleste trenger hjelp til å kommersialisere sin forskning, og anbefaler at det tas ut patent. - Patent er et verdipapir som dekker kunnskapen, sier han.

Kaster for mye.

Seniorforsker Knut Sunnanå i Havforskningsinstituttet mener at altfor mye av gode ressurser blir kastet på havet. Blant annet i fiskens innmat er det molekyler som må være interessante.Sunnanå jobber for at det skal bli lønnsomme næringer av arter som rognkjeks, snegle, sjøpølse, taskekrabbe og vassild. I tillegg ber han aktørene samarbeide bedre om ytterligere verdiskaping i form av bioprospektering.Selskapet OliVita har laget helsekost av selolje og oliven. Produktet lanseres nå internasjonalt, og administrerende direktør Ola Eide regner med at det blir slutt på røde tall i regnskapene om svært kort tid. Oljen skal redusere faren for åreforkalking, og er utviklet de siste 20 årene av Tromsø-professorene Edel Elvevoll og Bjarne Østerud.

Frysenøkkel.

- Det alt nå dreier seg om er systematisk leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer i marine miljøer, sier Kjersti Lie Gabrielsen ved Marbank. - I tillegg til farmasien, kan havets mangfold kommersialiseres til helsekost, kosmetikk, plantevernmidler og industrielle enzymer.- Vi må huske at ekstreme livsbetingelser gir unike bioaktive stoffer. Her er svært mye ugjort, sier hun.Over hele landet er det nå kuldegrader, og mikrobiologer i Tromsø forteller spøkefullt om en ny mulighet: Flere smådyr i Arktis og Antarktis tåler å bli frosset. Hva om man fant deres nøkkel, og kunne lage medisin som hindrer at mennesker fryser?

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten