Inneklemt mellom en høy forstøtningsmur og rekker med triste boligblokker i Jerusalem-bydelen Øst-Talpiot ligger en 2000 år gammel familiegrav som truer det religiøse fundamentet for flere hundre millioner mennesker.Turister, prester, nonner, nysgjerrige israelere og horder av mediefolk er allerede blitt et mareritt for naboene til den forseglede hulegraven. Journalister og fotografer har imidlertid ikke mye å spille på; en fire kvadratmeter stor, gråhvit betongflate skjuler i dag alt det produsentene av fjernsynsdokumentaren "The Lost Tomb of Jesus" mener å ha oppdaget, eller rettere sagt gjenoppdaget: Jesu familiegravsted.Overfor Aftenposten uttrykker gravstedets naboer et inderlig håp om at Jerusalem kommune gjør alvor av sine planer om å åpne gravstedet på nytt for publikum. Det kan bety kjærkommen oppussing av de litt slitne boligblokkene i nærheten av gangveien som fører dit - og noen påpeker til og med at eiendomsprisene vil stige i området.

Dramatiske konsekvenser

. Den israelskfødte canadieren Simcha Jacobovici er mannen bak TV-dokumentaren, produsenten er ingen ringere enn James Cameron, mannen bak filmen "Titanic". Hvis det er riktig at dette er Jesu familiegravsted, vil det få dramatiske følge for hele kristenheten. Da er kristendommens historie basert på falske påstander, nemlig at Jesus fysisk gjenoppsto fra de døde, hvilket hundrevis av hans tilhengere kunne bevitne, at han underviste sine disipler i 40 dager, og at han deretter fór opp til himmelen.Videre er vi overraskende nær den røde tråd i Dan Browns bestselger "Da Vinci-koden", hvor det heter at Jesus slett ikke døde på korset, at keiser Konstantin oppfant dogmet om Jesu guddommelighet, at Jesus i virkeligheten ble gift med Maria Magdalena, fikk barn med henne - og at deres etterkommere lever blant oss i dag. Enkelte kommentatorer påpeker at interessen for TV-dokumentaren neppe blir mindre av dette, nå like før påske.

Åndelig oppstandelse?

- Kristendommen får neppe noe grunnskudd, selv om det skulle vise seg at Jesu knokler er funnet. Enkelte tradisjoner hevder at hans oppstandelse var åndelig, sier dr. James Tabor, leder for religionsstudiene ved North Carolina-universitet. Men ifølge Jerusalem Post skal den armenske erkebiskop Aris Shirvanian ha sagt at dersom dokumentaren har rett, vil det være "et fullstendig avvik fra det sentrale innhold i den kristne tro". Og et medlem av Franciskanerordenens Voktere i Det hellige land, Athanasius, sier det enda klarere: - At Jesus ble begravet i Øst-Talpiot, kan vi leve med teologisk. Men at de skal ha funnet hans knokler, er uakseptabelt.Knoklene i beinkistene i Øst-Talpiot ble for øvrig begravet i henhold til jødisk skikk på et nå ukjent sted.

Stor skepsis.

Nå er det ikke få - meget kvalifiserte - skeptikere som truer naboenes håp og kommunens nye turistattraksjon. Til Aftenposten sier arkeologiprofessor Amos Kloner, som hadde oppsikten med utforskningen av graven da den ble oppdaget i 1980, at han ikke ett øyeblikk tror at dette er annet enn en vanlig jødisk middelklassefamilies gravsted fra tiden rundt Herodes' regjeringstid. - Gi meg ett eneste bevis, så skal jeg revurdere min skepsis, sier han, forlengst lut lei av journalister og TV-team som har beleiret ham den siste uken.Litt større forståelse for dokumentarens påstand viser professor David Mevorah, som har ansvaret for den hellenistiske, romerske og bysantinske seksjonen ved Israel Museum. Han hadde ansvaret for utstillingen "Kristendommens vugge" i 2000 og har førstehåndskjennskap til de så omtalte ti beinkistene, hvorav seks hevdes å ha inneholdt knoklene til "Joshua, sønn av Yehosef (Josef)", "Maria" (Jomfru Maria?), "Mariamne a Mara" (Maria Magdalena?), "Judah, sønn av Joshua", "Matia" og "Joseh" - pluss en beinkiste som er på avveie og skal ha inneholdt beinrestene etter "Johannes", en av Jesu brødre.

Vanlige navn

. - Alle disse navnene var meget vanlige og typiske i Jerusalem og Judea-området på den tiden. Den jødiske skikken med beinkister var for øvrig kortvarig, bare 100-150 år. Man begravet først de døde, og ett år senere ble knoklene lagt i såkalte beinkister og plassert i slike familiegraver som den i Øst-Talpiot. Det var slett ikke alle som hadde råd til slike gravsteder. De var stort sett forbeholdt storfamilier eller klaner i middel- og overklassen. Noen beinkister ble dekorert og utstyrt med inskripsjoner på hebraisk, arameisk eller gresk, sier Mevorah.Og professoren ber oss forstå at man skal være svært forsiktig med å utbasunere påstander om at Jesu knokler skal ha ligget i en av beinkistene. Det rammer det religiøse fundamentet og følelsene til millioner av mennesker.- Men én ting skal jeg innrømme: Det er uvanlig - og interessant - at akkurat disse navnene var å finne i én og samme grav, sier han. Bibeleksperten Stephen Pfann ved Holy Land-universitetet i Jerusalem offentliggjorde i forrige uke en statistikk over alle navn som er funnet på beinkistene. Maria (Miriam) med varianter var for eksempel det tredje mest populære navnet av alle (etter Salome og Simon) på den tiden. Josef kom på fjerdeplass og Jesus (Joshua) på tiende. Og, for å helle enda mer malurt i begeret for Jesu familiegrav-tilhengerne skriver Pfann at et snevert utvalg av 16 navn var å finne blant 75 prosent av navnene på alle beinkistene. Dessuten er Pfann ikke engang sikker på at det står skrevet "Joshua" på en av beinkistene - det kan like gjerne være "Hanun", mener han. Gammelsemittisk skrift kan være vanskelig å tyde.