Hun vokste opp i det blå Bærum og visste knapt at Nei til EU eksisterte i 1972. Da var hun 11 år gammel. Syv år etter studerte hun alle partiprogrammene og landet på Senterpartiet. Nå bor hun på gård i Modum og har 1000 økologiske høner ved siden av korn- og skogsdrift. Mannen er sivilingeniør, hun er agronom. Typisk moderne bruk med arbeid på og utenfor gården.Ingunn Dalaker Øderud har vært nestleder i Buskerud Sp, har sittet åtte år i kommunestyret og fire i fylkestinget. Når Sps landsmøte begynner på Lillehammer i morgen, er hun innstilt som fjerde vararepresentant til sentralstyret.Sp er ikke et parti som har behov for å slikke sår etter ydmykende nederlag. Den rollen har partiet lykkelig overlatt til SV. Partileder og kommunalminister Åslaug Haga kan derimot smykke seg med kommunekasser som flommer over av penger. Håpet er god uttelling ved høstens kommunevalg. Det er et parti som for tiden har fred med seg selv. I den økonomiske politikken og velferdspolitikken trives partiet svært godt i den rødgrønne regjeringen.

Vern mot naturvern.

Men vern av Trillemarka ligger som en uløst sak i Regjeringen fordi det er umulig å komme til enighet. Senterpartiet og SV er kraftig på kollisjonskurs. Sp har svært god tid med denne saken og vil ikke være med på å fremskynde en avgjørelse som kan innebære nederlag. Grunneierne har i Sp sitt beste vern mot naturvern.- Sannheten er at folk i generasjoner har brukt og forvaltet Trillemarka på en svært god måte, sier Øderud. - De har gjort det så bra at storsamfunnet nå kommer og tar det med påstand om at dette er urørt natur. Marka har derimot vært brukt til seterdrift, jakt, fiske og tømmerhugst. Det har vært plukkhugst og ingen rovdrift. Det er folks fortjeneste at den ser ut som i dag, og den har vært en del av næringsgrunnlaget deres. Grunneierne fremstilles som at de ikke vil gi noe. Men de har selv foreslått vern av 99 kvadratkilometer. I området er det tverrpolitisk enighet mellom grunneiere og kommuner om å ta vare på 99 prosent av det verneverdige. Hvis Trillemarka tvangsvernes, blir det ikke lett å komme et annet sted i Norge og invitere til samarbeid om vern. Vern fører svært ofte til gjengroing av kulturlandskap slik at det offentlige må bruke penger til å åpne det igjen, sier hun og påpeker at SV ofte har liten forståelse for grunneieres ansvar og ansvarsfølelse. - De er i stor grad offentlig ansatte med urban bakgrunn, sier hun og føler seg på dette området mer i slekt med Høyre.

Nytt program.

Med dette landsmøtet forsøker Sp å komme på offensiven i vernedebatten og bli kvitt inntrykket av miljøsinke. Vernepause, proklamerte partilederen i valgkampen for to år siden. Nå vil miljøpolitisk talsmann, Ola Borten Moe, finne en positiv vri.Han fremlegger et miljøpolitisk program for landsmøtet med en positiv innfallsvinkel til vern av naturområder. Det skal ansettes folk til å forvalte områdene. Vern skal ikke fortrenge næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde kulturlandskap og arter som vokser der.Lokale interesser, først og fremst kommuner og grunneiere, skal ha en helt sentral rolle i prosessen. Alt dette skal bidra til bedre vern, nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. Borten Moe foreslår dertil et svært ambisiøst klimamål med 30 prosent kutt i utslipp av klimagasser.Ingunn Dalaker Øderud mener Sp strakte seg for langt da den nye bioteknologiloven ble vedtatt. - Jeg er redd for et samfunn der vi sorterer mennesker gjennom stadig mer avansert medisinsk teknologi. Forskning er bra, men vi må være ytterst forsiktige med stadig å tråkke over etiske grenser, sier hun.Hennes holdninger er sterkt preget av at hun selv har en voksen sønn med Downs syndrom. - Han lever et godt og rikt liv. Han har aldri klaget over at han har Downs syndrom. Han leser i avisen om hvor mange fostre med Downs syndrom som blir abortert. Han blir sint. Han spør: Skulle jeg ikke vært, jeg da? sier moren. Hun frykter troen på et samfunn uten feil. - Vi må leve med et fargerikt spekter. Karita Bekkemellem vet ikke hva hun velger bort når hun uttaler seg som hun gjør. Jeg er ikke glad for Aps holdning. Det dreier seg om respekt og menneskeverd, sier hun.

Kirke for alle.

- Jeg er medlem av statskirken, men ingen ivrig kirkegjenger, sier Øderud. - Selvsagt har det med tro å gjøre, men kirken er også identitet og kultur. Den er et samlingspunkt på store dager. Dagens statskirke er åpen for alle. Hvor flinke hadde folk vært til å melde seg inn hvis det var en betalkirke? Hvorfor skal vi avvikle statskirken når det ikke er et massivt krav om det? spør hun.Kjønnsnøytral ekteskapslov er en sak der Sp har måttet fristille stortingsrepresentantene. For den mer verdikonservative og kristne fløyen, som har særlig sterkt fotfeste på Vestlandet, ville det vært umulig å stemme for. Fristillingen er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Fordi noen av Sps stortingsrepresentanter vil stemme mot, kan det være usikkert om Regjeringen kan sikre flertall når denne saken kommer opp.

Står opp for statskirken

Sp vil ha folkeavstemning hvis ordningen med grunnlovsfestet statskirke skal avvikles. - Dagens kirkeordning har bred oppslutning i befolkningen. Derfor er det ingen grunn til endring. Folkeavstemning mener vi bare er nødvendig hvis det er snakk om å avvikle statskirken, sier partiets talskvinne i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Inger Enger.For Sp er det svært viktig at Regjeringen fortsatt skal utnevne biskopene. Landsmøtet skal vedta en resolusjon med sterk støtte til statskirken.

Vil ha endringer.

Men partiet ønsker noen endringer i grunnlovsparagrafene om kirken. Oppdragerplikten skal fjernes. Den går ut på at foreldre som er medlemmer av statskirken har plikt til å oppdra barna i samme tro. Partiet vil vurdere bestemmelsen om at halvparten av regjeringens medlemmer skal være medlemmer av statskirken.- Andelen kan for eksempel reduseres til 30 prosent. Det viktige er at kirkestatsråden er medlem, sier Enger.Sp vil også endre paragrafen som gir Kongen myndighet i læresaker.- Denne er delegert til kirken gjennom Kirkemøtet og Lærenemnda. Grunnlovsbestemmelsen bør endres i tråd med dagens praksis, sier Enger.Tidligere partileder Gunnar Stålsett, som ble valgt på Lillehammer i 1977, skal på landsmøtet innlede om "En åpen og inkluderende folkekirke". Han var ingen suksess som partileder, men langt mer vellykket som biskop. Han er sterk tilhenger av fortsatt statskirke og snakker til de varmeste forsvarerne av den.SV og deler av Ap vil helst avskaffe statskirken.