Knapt noen som har fulgt den brutale konflikten mellom protestanter og katolikker turde tro det var mulig før de kunne se det med egne øyne. Tilbakeslagene har vært for mange, og flere freds- og samarbeidsplaner har rent ut i sanden. Men etter at de to arvefiendene Ian Paisley og Gerry Adams møttes for aller første gang, gikk de ut og leste opp hver sin erklæring som bekreftet det "umulige": Ytterpartiene på protestantisk og katolsk side vil forene krefter i et felles styre, og sikre en bedre fremtid for kommende generasjoner.De tok hverandre ikke i hendene eller omfavnet hverandre. Politisk og religiøs uenighet består. Men for første gang har partene oppnådd enighet om at de vil overkomme det som skiller. Hverken Paisley eller Adams fremførte betingelser, ingen gjentok gamle nidord.

Tung symbolikk.

Det lå tung symbolikk i at det var nettopp disse to som etter flere tiår med konflikt skulle fremføre freds- og forsoningsbudskapet. Deres navn og ansikter har representert konfliktens to mest uforsonlige parter gjennom hele denne tiden. Det var den eldre Ian Paisleys provokasjoner som vekket den da 16-årige Gerry Adams til kamp for nordirsk løsrivelse fra det protestantiske Storbritannia og forening med det katolske Irland.Men konflikten mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland har røtter mye lenger tilbake i tid, og stikker langt dypere enn bare ulik religiøs tro. Utgangspunktet var det britiske overherredømmet over hele den irske øya, der flertallet var katolikker, bortsett fra i nord. De fattigere irene følte seg behandlet som annenklasses borgere, og påskeopprøret i 1916 startet uroligheter som til slutt endte i løsrivelse og opprettelse av en egen irsk republikk sør på øya i 1919.

Katolikkene diskriminert

. Det protestantiske flertallet i nord ønsket derimot fortsatt å være en del av Storbritannia, og benyttet sin posisjon til å diskriminere den katolske minoriteten. Katolikkene hadde vanskeligere for å få jobb og bolig enn sine protestantiske naboer, og opplevde at det nordirske politiet slo knallhardt ned på dem, samtidig som de så gjennom fingrene med ulovligheter begått av protestanter. Etter hvert som konflikten tilspisset seg, samarbeidet også politiet i en del tilfeller aktivt med såkalt lojalistiske væpnede grupper.På slutten av 1960-tallet begynte det som siden er blitt kalt "The Troubles", den 30 år lange væpnede konflikten mellom katolske væpnede opprørere i IRA og protestantiske paramilitære grupper. Britiske tropper ble satt inn for å skape ro og orden, men ble av republikanerne - med en viss rett - sett på som partiske og en del av den protestantiske fienden.

Terror og død.

Resultatet av det som tidvis utartet til ren borgerkrig, var til slutt 3500 drepte. Blant ofrene var ikke bare medlemmer av de væpnede gruppene og britiske soldater, men også svært mange sivile og barn. Den væpnede kampen og terroren ble ikke bare ført i Nord-Irland, men også i Irland og England. Massakrer og bombeaksjoner medførte gjengjeldelsesaksjoner i en endeløs voldsspiral.Mange familier som bodde i blandede nabolag ble presset ut av sine hjem. De fleste var katolikker, men også en del protestanter måtte forlate husene sine.Etter hvert innførte myndighetene internering uten lov og dom, noe som først og fremst ble brukt mot republikanske opprørere. I 1981 innledet fengslede IRA-medlemmer sultestreik, og ti døde.

Direktestyrt fra London.

Da den britiske regjeringen så at den nordirske administrasjonen i Belfast ikke klarte å ta hånd om sikkerhetssituasjonen, innførte den i 1972 direkte-styre fra London. Et slikt styre er blitt gjeninnført flere ganger etter at selvstyre ikke har vist seg holdbart, men er formodentlig endelig over etter at Paisley og Adams nå begge har oppfylt betingelsene for å gjeninnføre maktdeling og selvstyre.Men i mellomtiden har det vært flere fredsprosesser, våpenhviler og forsøk på selvstyre. To skritt frem og ett tilbake. Det hjalp at den britiske og irske regjering begynte å samarbeide, og ble enige om at det nordirske folket selv skulle få bestemme sin tilknytning til Storbritannia. Det var også et skritt i retning en løsning da Sinn Fein ble tatt med i samtalene, etter lenge å ha blitt behandlet som lovløse. IRA gikk med på avvæpning, og Sinn Fein anerkjente et reformert nordirsk politi.

Blair aktiv.

Da den tidligere så uforsonlige pastoren Ian Paisley og hans parti DUP også sa seg villige til forhandlinger om å dele makten med Sinn Fein, løsnet det. Med god hjelp av britenes statsminister Tony Blair og hans irske kollega Bertie Ahern ble freds- og selvstyreprosessen fullbrakt. Nå er det opp til partene å vise at de klarer å samarbeide i regjering. SPLITTET AV DYP KONFLIKT1916:Påskeopprøret i Dublin danner opptakten til at Irland deles. Den sørlige, katolske del blir selvstendig stat i 1919. Nord-Irland, med protestantisk flertall, forblir en del av Storbritannia.1969:Katolske demonstrasjoner og protestantiske motdemonstrasjoner innleder tiår med voldelig uro og terrorisme og utplassering av store britiske styrker i Nord-Irland. 1991:Første samtaler mellom representanter for Nord-Irland, Irland og Storbritannia, men Sinn Fein får ikke delta.1993:Den britiske statsminister John Major og hans irske kollega Albert Reynolds blir enige om Downing Street-erklæringen, som åpner for et forent Irland dersom folket ønsker det.1994:IRA annonserer stopp i militære aksjoner, og protestantiske paramilitære svarer med våpenhvile.1996:IRA avslutter våpenhvilen og sprenger bomber i Londons Docklands og i Manchester.1996:Mitchell-kommisjonen foreslår hvordan politiske samtaler kan fortsette.1997: IRA annonserer ny våpenhvile etter at den britiske regjeringen innlemmer Sinn Fein i samtaler.1998:Langfredags-avtalen åpner for maktdeling og selvstyre, men Ian Paisley og hans DUP nekter å samarbeide med Sinn Fein.1999:En nordirsk selvstyreforsamling åpnes og en provinsregjering dannes.2002:Selvstyreforsamlingen suspenderes etter mistanke om IRA-spionring.2005:Sinn Fein ber IRA legge ned våpnene.2006:St. Andrews-avtalen legger grunnlaget for gjenoppretting av selvstyreforsamling og maktdeling.Januar 2007: Sinn Fein anerkjenner nordirsk politi og rettsvesen.Mars 2007: Sinn Feins Gerry Adams og DUPs Ian Paisley erklærer at de vil gå sammen om regjeringsmakt 8. mai.{lt}/ill2{gt}{lt}/brt{gt}{lt}/ill2{gt}{lt}/brt{gt}