Les flere forskningssaker på Forskning.no.Nå er Tyrannosaurus rex mer enn bare tørre knokler. Sekvenseringen av proteiner fra mykt vev i et 68 millioner år gammelt skjelett kan markere nye tider for paleontologien.Nærmer vi oss Jurassic Park? Den kjente paleontologen John "Jack" Horner og hans forskergruppe brukte tre år på å grave ut hele skjelettet fra sandsteinen nederst i Hells Creek-formasjonen i Montana i USA.For å komme frem til dinosauren, måtte de pløye gjennom rundt 18 meter med sandstein. Da det store lårbenet ble delt i to, fordi det ikke passet inn i transporthelikopteret, ble det mulig for paleontologen Mary Schweitzer å ta prøver fra innsiden av knokkelen.Som regel skjer ikke dette i slike utgravninger, fordi man anstrenger seg til det ytterste for å bevare fossilet intakt.
DNA brytes ned.
I Jurassic Park får utdødde dyr nytt liv ved at forskerne finner skadet DNA i mygg som livnærte seg på dinosaurblod, og deretter ble fanget og bevart i rav.For å fylle inn de manglende DNA-sekvensene, blir dette eldgamle arvestoffet spleiset med DNA fra reptiler, fugler eller amfibier - og vips - en hel park med dinosaurer.I virkeligheten er det ikke så enkelt. Biomolekyler som DNA brytes ned over tid. Forskermiljøet har antatt at det ikke var mulig å få kartlagt biologiske molekyler i fossiler som er eldre enn én million år. I forrige uke kom nyheten som feide denne antagelsen til siden. Schweitzers forskergruppe med paleontologer og medisinske forskere har klart å sekvensere proteiner fra det 68 millioner år gamle skjelettet av en Tyrannosaurus rex.Dette viser at biologiske molekyler som proteiner, og kanskje også DNA, under visse forhold, kan bevares over mye lengre tid enn man har trodd. Dessuten er det første gang vi er nede på molekylært nivå når det gjelder forståelsen av forholdet mellom prehistoriske dyr, og deres forhold til nålevende skapninger.
Nummeret før DNA.
Forskere har i lang tid ønsket å få fatt i sekvenser for proteiner eller DNA fra utdødde dyr.Selv om det er DNAet vi kjenner best som livets kode, kan noe av den samme informasjonen om molekylær evolusjon hentes fra proteinene, siden de er laget på mønster av DNAet.Med denne informasjonen kommer muligheten for å kunne teste evolusjonære forbindelser og prosesser, men også muligheten for å hente ut informasjon om hvordan kroppen til dyr som Tyrannosaurus rex fungerte.- Det er nummeret før DNA, på en måte, sier Jørn Hurum, paleontolog og dinosaurforsker ved Naturhistorisk museum, ved Universitetet i Oslo.
Med nye øyne.
- Folk kommer til å se på forhistoriske bein med nye øyne, for nå ser vi at de kanskje bærer vev og informasjon som ingen trodde fortsatt kunne eksistere, sier Schweitzer, som jobber ved North Carolina State University.- Det kommer til å endre måten paleontologer samler inn data på. Tyrannosaurusen var under en masse stein - ikke påvirket av bakterier eller grunnvann. Ved å hente ut slike bein tror jeg vi kommer til å oppdage at det finnes mange eksemplarer som dette, sier Jack Horner.Både Horner og Schweitzer snakket til pressen på en telefonkonferanse arrangert av tidsskriftet Science. - Det handler om at paleontologer bruker litt mer tid og graver i områder som ikke er så lett tilgjengelige, sier Horner.
Kortere enn et gen.
Professor Reidunn Aalen leder Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og forklarer hvorfor det er så vanskelig å rekonstruere gammelt DNA.- Det finnes flere stoffer i miljøet som deler opp DNA i biter. Jo lengre tid det går, jo mer fragmentert blir det. Hvis bitene er blitt veldig korte, vil det være kortere biter enn det som dekker hele gener. Sekvenserer du så korte biter, vil du ikke få noe sammenhengende bilde av gener. Da vet du heller ikke hva du har for noe, sier hun.
