- Den konglen er størst, og den er minst, forteller Kathy Diem My Tran (5) ivrig. Hun er i skogen og samler kongler og pinner sammen med venner i barnehagen, førskolelærer og morsmålslærer. Barna samler på ting de finner på bakken, og øver inn begreper som størst, minst, i midten, ved siden av, over og under. I Øvre Slettheia barnehage er mer enn 50 prosent av barna minoritetsspråklige og de kommer fra 12 forskjellige nasjonaliteter.

Forebyggende.

Forskning viser at et språklig godt barnehagetilbud er gull verdt, og at det kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom barn.- Mange av de faglige og sosiale vanskene minoritetsbarna møter i skolen, kunne vært forebygget hvis en hadde startet tidlig med bevisst språkstimulering. Språk gir selvtillit og trygghet, sier Else Jorun Karlsen, seniorrådgiver ved Sørlandet kompetansesenter.Hun får støtte av Sonja Kibsgaard, førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne, høyskolen for førskolelærerutdanning i Trondheim.- God språkkompetanse kan hindre at barna faller utenfor i lek, som er barnets viktigste lærings- og opplevelsesarena. Mestring av språk henger sammen med oppfatningen barnet får av seg selv som lekekamerat og venn, sier Kibsgaard.

Informasjonsfilm.

Sammen med kommunikasjonsrådgiver Sveinung Wiig Andersen ved kompetansesenteret har Else Jorun Karlsen produsert informasjonsfilmen "Med språket som døråpner". Filmen retter seg mot barnehagepersonell og andre som er opptatt av minoritetsspråklige barn og språkstimulering. Filmen har vakt stor interesse blant barnehager i hele landet.- Mange tospråklige barn er så svake i norsk når de begynner på skolen at de sakker akterut og blir satt i spesialundervisning, sier Karlsen.For å snu den negative trenden etterlyser hun mer språkkunnskap og flerkulturell kompetanse hos dem som jobber med barn.Men hun advarer mot for ensidig fokus på språkstimulering for å bedre skoleprestasjonene. - Språk er først og fremst viktig for å få en rikere barndom, samhandle og forstå. Mange barn opplever å bli ekskludert fra leken fordi de ikke mestrer språket, sier Karlsen.På Øvre Slettheia bruker de spill og konkreter for å øve inn dagligdagse begreper.- Vi jobber systematisk med språket for at barna skal ha et best mulig grunnlag når de begynner på skolen. Opplæringen er først og fremst rettet mot de minoritetsspråklige barna, men alle nyter godt av dette, sier førskolelærer Ane Birte Askildsen.- Hva gjør vi når vi står opp om morgenen? spør språklærer Marit Hansen.- Vi vasker oss med såpe og klut, sier Isabel Lystad, og tar frem klut og såpe fra haugen med ting som ligger i en tøypose på bordet. Hun snakker norsk i barnehagen, norsk med sin mor og spansk med sin far.Etter språktimene springer barna ut og bruker språket i lek.- Språk smitter ikke - barna må selv bruke det, sier Marit Hansen. Ane Birte Askildsen advarer mot å ta lett på de barna som har et tilsynelatende godt overflatespråk. - Barnet kan lære et dagligspråk i løpet av en toårsperiode, mens det kan ta mye lengre tid å utvikle norsk språk slik at det kan fungere i skolesammenheng, sier Askildsen.