Når Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) låser og slukker lyset om kort tid, er det ingen vei tilbake for Mariann og alle andre utøvere som på en eller annen måte har et handicap. For når NFIs ting avholdes i Trondheim helgen 1. og 2. juni, er det ett viktig punkt på dagsordenen: Oppløsning av forbundet.Det betyr ikke at all idrett for funksjonshemmede legges ned, men at andre særforbund skal overta. - Det blir en liten overgangsperiode frem til 1. september, men deretter settes punktum på et ekstraordinært ting, forteller forbundets president Odd-Roar Thorsen.I syv år har han vært leder i et forbund som ikke har hatt noen fremtid.

Historien.

Allerede i 1994 fremmet daværende Norges Handicapidrettsforbund et forslag på tinget til Norges idrettsforbund (NIF) om at de funksjonshemmede skulle integreres i den "vanlige" idretten.Idrettsstyret oppnevnte året etter en komité, Tove Strand Gerhardsen-komiteen, som skulle se på om dette var mulig. Ideen var at de funksjonshemmedes interesser best kunne ivaretas av hvert enkelt særforbund, som også bedre kunne sikre rekrutteringen. Ordet integrering sto sentralt. Idretten fulgte sånn sett det som ellers skjedde i samfunnet.

Alle er med.

- Nå har alle aktuelle særforbund signert avtale med NFI og NIF i forhold til å overta ansvaret for idrett for funksjonshemmede, sier Thorsen, som medgir at det var noen få idretter som det ikke var så lette å få plassert i andre forbund. Derfor ble det opprettet et nytt særforbund på idrettstinget i Skien tidligere denne måneden: Norges Fleridrettssærforbund. Det skal ta opp i seg utøvere som driver med boccia, teppecurling og petanque, men det kan hende at curlerne ender opp i Norges Curlingforbund til slutt.- Men vil det ikke bli slik at de funksjonshemmede kommer i skyggen av andre toppidrettsutøvere, som stadig vil ha mer penger og bedre opplegg?- Utøvere som i lengre tid har vært i sine nye forbund, mener at de har fått bedre opplegg, sier Thorsen, som også er 1. visepresident i NIF. Han regner med å følge opp "sine" utøvere, for å se at de har det bra.- De pengene som NFI tidligere ble tildelt, går nå til andre særforbund, så de aktive har på en måte med seg penger inn i sitt nye forbund. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) legger i sin spillemiddeltildeling klare føringer for at dette fortsatt skal være et satsingsområde i norsk idrett.

Én i gjengen.

Mariann Vestbøstad nærer ingen frykt for at de funksjonshemmede skal bli B-utøvere i sine nye forbund.- Jeg føler at det har vært veldig greit. Vi får de samme godene, økonomien er blitt bedre.22-åringen fra Fitjar på Stord har hele tiden svømt for Vestkantsvømmerne i Bergen, der hun studerer. Der er også Alexander Dale Oen, Norges beste svømmer, og Henriette Brekke, en av de store profilene i denne idretten.Når svømmerne skal dra til treningssamling i Sverige før NM i Namsos i juli, er det ingen som teller om utøverne har ett eller to ben, eller mangler andre kroppsdeler.- Jeg har faktisk aldri opplevd noe negativt, forklarer jenta som mistet benet i en bilulykke da hun bare var to år gammel. I NM er det egne klasser for funksjonshemmede, men ofte blir det få i hver øvelse. - Derfor er det fint at vi har vårt eget VM, kommer det fra Vestbøstad, som har ti verdensrekorder allerede. Hun sikter seg inn mot Paralympics i Beijing, etter å ha fått en 4. plass og mye inspirasjon under lekene i Athen for snart tre år siden.- Jeg er for integrering, det å bli likestilt med de andre. Vi er like mye verd og ikke så spesielle, ler Vestbøstad, før hun legger til: - Vi trenger ikke å ha noe forbund for funksjonshemmede.

En smule utrygghet.

- Det er noen utøvere som har vært usikre på fremtiden, sier Thorsen, og tenker nettopp på bocciaspillerne, som sitter i rullestol og som trenger mer hjelp enn mange andre. De har følt seg litt utrygge. - Noen særforbund var veldig tidlig ute med integrering, som bordtennis og fotball, mens andre har ventet i det lengste. De har slitt, og sier at det handler om økonomi i en presset hverdag. Usikkerheten går også på hvordan man håndterer funksjonshemmede. Det er ikke mangel på vilje, men noen lurer litt på hva de skal gjøre når utøvere kommer i rullestol. Den største utfordringen har vært knyttet til de multihandicappede. De krever mye ressurser. Våre utøvere er mindre opptatt av hvor de har tilhørighet, mer opptatt av at de skal få like muligheter som andre. Det er en vei å gå fortsatt, men særforbundene må være seg sitt ansvar bevisst, sier Thorsen.

Ny gullvei.

Norge har tidligere vært et foregangsland når det gjelder idrett for funksjonshemmede, men har sakket akterut etter hvert som andre nasjoner er kommet på banen. Derfor har gullfangsten blitt dårligere de seneste årene, også på vinter- føre. - Tidligere kom andre nasjoner til Norge for å lære, mens vi nå opplever at mange bruker denne kunnskapen for alt den er verdt, ved siden av å tilføre økonomiske ressurser. Ved at de funksjonshemmede kommer i et bredere miljø, og får tilgang på flere ressurser, håper vi å komme tilbake til toppen igjen. Olympiatoppen har, ved å ansette Cato Zahl Pedersen som koordinator, dessuten vist at Norge mener noe med idrett for funksjonshemmede. Målet er å ta 18 medaljer i neste Paralympics. Det skal vi klare!