Russland-støtte tilbake til Norge

Norge har over de siste 10-15 årene satset milliarder av kroner på prosjektsamarbeid innen atomsikkerhet, miljø og helse i Russland. Bare en liten del er gitt i form av direkte økonomisk støtte til russisk side. Enda mindre skal det bli.

Når statsminister Jens Stoltenberg nå besøker Russland i fem dager, gjøres det iherdige forsøk på å skape et inntrykk av at forholdet mellom de to naboene Norge og Russland er godt.Ikke minst fremheves det at Norge har fått svært mye ut av sin langvarige satsing på samarbeidsprosjekter med russerne, et program som siden sammenbruddet til Sovjetunionen har kostet flere milliarder kroner.Det er en pengebruk som det ofte har vært satt spørsmålstegn ved. Norge har brukt 120 millioner kroner på å sikre en lagringsplass for atomavfall i Andrejevbukta like ved den norsk-russiske grensen, men norske eksperter nektes likevel innsyn i mange ting de gjerne skulle visst for å vurdere ulykkesrisikoen.På 1990-tallet skulle det satses på næringssamarbeid med russerne i nordområdene. Men det skapte ikke noe godt inntrykk når den russiske partneren endte opp med å presse ut den norske investoren.

Mye i norske lommer.

Men inntrykket av at norske penger har endt opp i et utakknemlig russisk sluk, stemmer overhodet ikke, skal vi tro Utenriksdepartementet. Faktisk har mesteparten av pengene havnet på norske hender igjen. Det UD finansierer, er nemlig overføring av kunnskap og erfaringer fra norsk til russisk side, og det er som oftest knyttet til utgifter som påløper for den norske prosjektpartneren.- Det er en betydelig del av midlene til prosjektsamarbeid med Russland som havner på norske hender. Vi har ikke noe konkret tall for andelen, men jeg vil anta at det kan være i en størrelsesorden på 80-90 prosent, skriver seniorrådgiver Harald Sandhåland i Utenriksdepartementets seksjon for nordområdene, ressurser og Russland i en e-post til Aftenposten.Fra norsk side har man forutsatt at russerne yter en egeninnsats ved å stille med personell og fysiske faciliteter. Siden den russiske økonomien er blitt stadig sterkere, vil det bli aktuelt å forutsette at russerne selv dekker sine utgifter.Det gjelder imidlertid ikke nødvendigvis alle sektorer, siden man innen for eksempel sektorer som helse, sosial og utdanning fremdeles lever med stramme budsjetter på russisk side.

Lite veldedighet.

Den norske satsingen i Russland dreier seg i liten grad om en helt uegennyttig veldedighet. Norge har ingen interesse av å ha en nabo preget av forurensing og elendighet som man knapt forstår de få gangene man har kontakt. Den naturlige løsningen har derfor vært å søke kontakt og å hjelpe til med å rydde opp i ting som kan skape problemer over grensen.På miljøsiden er man kanskje ikke kommet i mål, men et stykke på vei, norske helsemyndigheter hevder de har oppnådd gode resultater i forhold til tuberkulose og andre smittefarlige sykdommer, og fiskeriforvaltningen fungerer ifølge eksperter bedre enn man kanskje kan få inntrykk av. Og ikke minst, så er kontakten over landegrensen blitt mangslungen.- I løpet av de siste 15 årene har man hatt en voldsom økning av norsk-russiske kontakter. Det i seg selv har gjort oss og russerne bedre i stand til å håndtere et samarbeid enn tidligere, sier russlandsforsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt.Han mener kulturforskjellene mellom Norge og Russland er undervurdert, og at nordmenn i mange sammenhenger ikke skjønner hvor små vi er i forhold til en nasjon som er en stormakt, og som har ambisjoner om å bli en supermakt igjen.Slikt sett er det et paradoks at det er lille Norge som sender penger over landegrensen til det stadig rikere Russland, men det skal det altså bli mindre av.- Mitt inntrykk er at det blir bedre budsjetter innen det offentlige i Russland, og bare i løpet av de siste månedene har jeg merket en holdningsendring hos norske myndigheter i forhold til at den norske støtten til Russland skal trappes ned, slik at samarbeidet med Russland blir med likeverdig, sier Hønneland.

Omstridte Nikel-millioner

For 17 år siden bevilget Norge 300 millioner kroner for å redusere utslippene fra Nikel-verket. Mesteparten er ubrukt.

Norske forsøk på å få stanset utslippene fra nikkelverket i Petsjengadalen, tett ved grensen til Finnmark, fremstår i dag som den kanskje største fiaskoen i forhold til Russland. Verket slipper fremdeles ut 150 000 tonn svoveldioksid, seks ganger mer enn Norge totalt, i året.Planene er klare for hvordan man skal redusere utslippene med 90 prosent, 270 millioner kroner som Syse-regjeringen bevilget i 1990 venter på å bli brukt. I mellomtiden er verket overtatt av styrtrike russiske oligarker som i fjor økte sin formue med 93 milliarder kroner.Da kan 270 millioner kroner fra Norge fortone seg temmelig puslete. Det er på tide med en annen strategi, sa forsker Lars Rowe ved Fridtjof Nansens Institutt til Aftenposten i februar.- Norge må begynne å behandle Russland som en stormakt, ikke som et u-land. Norge har en god sak siden utslippene fra Nikel rammer Norge, sa Rowe til Aftenposten.

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

Norge har bidratt med store beløp for å hjelpe russerne med atomavfall i etterkant av den kalde krigen. Bildet viser utrangerte ubåter i opplag i en bukt i Kvitsjøen ikke langt fra Severodvinsk. FOTO: NOVOSTI

Siste nytt