- En skandale, sier Erik Solheim. Utviklingsministeren er ikke i tvil om at verdens rike land har brutt løftene som ble gitt til verdens fattige da tusenårsmålene ble etablert i 2000. Den ambisiøse planen, som satte en rekke konkrete mål for hvordan verden skulle se ut i 2015, er nå kommet halvveis. Fortsetter det som det har gjort de første syv og et halvt årene, vil FNs tusenårsmål ha feilet. Og det med svært stor margin. Solheim bruker ordet skandale om ett spesielt punkt - det som forplikter verdens rike land å gi 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt til bistand innen 2015. I dag er det bare de skandinaviske landene samt Luxembourg og Nederland som er på dette nivået. - Det som er hårreisende, er at det ikke finnes nok politisk vilje til å løse problemene, sier Solheim.I stedet har store land som USA og Storbritannia viet store deler av sin oppmerksomhet til den globale krigen mot terror, sier han.- Den krigen må føres, men den har avledet oppmerksomheten fra problemer som er vel så viktige. Terror dreper noen tusen mennesker, mens fattigdom tar livet av flere titalls millioner, påpeker Solheim.

Ubalanse.

FN offentliggjør i dag en rapport som viser hvor langt verden har kommet i å oppnå tusenårsmålene. Rapporten, som Aftenposten har fått eksklusiv tilgang til, er lite lystelig lesning. Bare ett av åtte mål ser ut til å være i rute - det som krever en halvering fra 1990 til 2015 av andelen mennesker som lever på mindre enn én dollar (seks kroner) dagen.Men selv denne ene gode nyheten skjuler en grov ubalanse i fordelingen av de nye rikdommene. Det største fattigdomsløftet har nemlig skjedd i Asia, spesielt i Kina, og kommer som et resultat av at kinesiske myndigheter selv har forbedret levekårene for millioner av mennesker. De landene som er avhengig av hjelp fra utlandet, spesielt de afrikanske landene sør for Sahara, er ikke i nærheten av de samme resultatene.Flere sentrale aktører i Bistands-Norge bekrefter overfor Aftenposten at verden ligger an til å mislykkes i å nå tusenårsmålene.- Det er faktisk så ille at vi vurderer å be FN om å lage nye typer mål, sier generalsekretær Petter Eide i Care Norge.

Kvinners rettigheter.

Han mener at det er nødvendig å tenke på fattigdomsløftet som en menneskerettighetssak. Han synes også at de opprinnelige målene ikke er gode nok på å rette oppmerksomheten på årsakene til fattigdom.- Og da er det spesielt fattigdom blant kvinner som bør være tema. Tusenårsmålene er i stor grad knyttet til mannens utvikling. Vi ser nå at forskjellene på menn og kvinners fattigdom ikke har endret seg. Det forteller at man ikke har sett tydelig nok på de underliggende årsakene til kvinners fattigdom. Hvis vi skal få til effektiv fattigdomsbekjempelse, må vi fokusere på kvinners rettigheter, sier Eide.Han er enig med Solheim i at krigen mot terror har fjernet oppmerksomheten fra kampen mot fattigdom. I tillegg, sier han, er det fortsatt altfor mange land som knytter bistand opp mot politikk - at rike land hjelper fattige land som de "har bruk for".- Se for eksempel på Niger, ett av verdens fattigste land. Vesten har svært få handels- eller sikkerhetspolitiske interesser der, og derfor er ikke verdenssamfunnet til stede i noen særlig grad. Det forteller oss mye, sier han.Eide er heller ikke imponert over at målet om en halvering av andelen som lever i ekstrem fattigdom, ser ut til å bli møtt.- Det er jo som å si at hvis du står med ett ben i fryseren og ett i komfyren, har du det gjennomsnittlig bra. Det er veldig mange land som ikke har fått det spesielt mye bedre siden 2000, sier han.

- Dårlig håndverk.

Det er ikke mer enn to år siden verdens åtte mektigste statsledere sto på plenen foran Gleneagles-hotellet i Skottland og proklamerte sin støtte til kampen mot fattigdom. Live 8-konserten bidro også til å sette søkelyset på den enorme oppgaven det blant annet er å hjelpe den milliarden mennesker som i dag lever i slumområder.Hva skjedde med det engasjementet?- Det er ikke godt å si, sier Sandro Parmeggiani, generalsekretær i bistandsorganisasjonen Plan Norge.- Men det som er sikkert, er at G8-landene ligger langt unna de løftene de ga. Vi har aldri vært bedre posisjonert til å løse problemene, og det har aldri vært mer fredsommelig i verden. Vi har ressursene, og vi vet hva som skal til. Likevel klarer vi det ikke. Det er for dårlig håndverk, for dårlig prioritering. Det er trist og bekymringsfullt, sier Parmeggiani.

Norge rundt med tombola for verden

Barne-TV-programlederen Asgeir Borgemoen, også kjent som "sjefen over alle sjefer", stiller som tombolamester på plassen foran Nobels Fredssenter i Oslo klokken 13.00 i dag.- Gevinsten er en lapp der det man får er et ønske som er lett å oppfylle. På den måten kan vi vise hvordan hver enkelt kan gjøre verden til et bedre sted, sier Veslemøy Salvesen, informasjonssjef for FNs utviklingsprogram (UNDP) i Norden.

Sommerturné.

Tombolasirkuset skal reise på turné gjennom Norge i hele sommer. Salvesen mener at det er viktig å fokusere på at løfter er til for å holdes. - Vi har ikke innfridd de løftene som ble gitt da tusenårsmålene ble vedtatt i 2000, sier hun.Hun er spesielt skuffet over at bistanden fra verdens rike land for tiden opplever en nedgang, og at barnedødeligheten ikke har gått ned i så stor grad som målene legger opp til. - Nå håper vi at flere og flere land bretter opp ermene og gjør det som skal til, sier hun.

"Ingen flere løfter."

Løftene er nemlig allerede gitt - det som mangler er å holde dem. I rapporten om tusenårsmålene ved halvgått løp som legges frem i dag, går FNs generalsekretær Ban Ki-Moon kraftig ut mot de landene som ikke har gjort det de lovet å gjøre for syv år siden.- Tusenårsmålene er fortsatt mulig å oppnå dersom vi handler umiddelbart. Verden trenger ingen flere løfter, sier han. Skulle målene bomme så mye som det i dag ser ut til, vil det ifølge FN-sjefen få alvorlige konsekvenser.- Da vil mange millioner mennesker aldri kunne nyte effektene av løftene i tusenårsmålene, sier Ban Ki-Moon.