- Afghanistan er i ferd med å bli en global monopolist...Det er Christina Oguz, den svenske lederen for FNs narkotikabyrå (UNODC) i Kabul, som slår det fast. Hun sikter til narkotikabransjen, nærmere bestemt opium og heroin:
* I fjor ble 92 prosent av all opium i verden produsert i den afghanske fjellheimen.
* Rekordavlingen på 6100 tonn råopium var 49 prosent større enn den i 2005.
* 90 prosent av dette volumet ble raffinert til heroin, noe som etter FN-byråets beregninger ga 555 tonn. Det øker på, i år igjen, etter alt å dømme. Opiummarkene breier seg nå mer enn noen gang, selv om nesten 50 000 utenlandske soldater er utplassert landet. Men de har ingen fullmakt til å krige mot opium. - Jeg er redd vi i år har å gjøre med minst like store mengder som i fjor, ja, enda mer, sier Oguz.

7000 tonn

. De endelige tallene for 2007 vil hun legge på bordet først om noen uker. Spekulasjonene i forkant for den offisielle FN-rapporten for Afghanistan dreier seg om en økning fra 6100 tonn til nærmere 7000. Opiummarkene svulmer noe tilsvarende: Fra 1,65 millioner dekar i fjor til 1,8 millioner i år, anslagsvis. For tre år siden var man under millionen.Det går med ca. 10 kilo råopium til å fremstille én kilo heroin. Årets avling kan dermed være nok til bortimot 700 000 kilo heroin - en tredjedel mer enn det som forbrukes rundt om på kloden i et normalår, etter FN-byråets beregninger. I fjor så man utslagene av slik overproduksjonen: Både mer, og giftigere, heroin kom på markedet. UNODC slo alarm om "dødsheroin": "En "bombe" er underveis til Vesten", skrev øverste sjef for FN-byrået, Antonio Maria Costa, i en advarsel til 90 helseministre, deriblant Sylvia Brustad. I et normalår har man regnet med ca. 10 000 overdosedødsfall på grunn av afghansk heroin.

Raffinerer selv.

Christina Oguz peker på andre, nye trekk: Stadig mer av råvaren opium raffineres til heroin inne i Afghanistan. Narkobandene er blitt mer teknisk skolert. Heroinfabrikker popper opp i stadig større antall - nå med mindre og lett flyttbare anlegg. Ikke bare smugles hundretalls tonn heroin ut av landet. Inn i landet smugles massive mengder ulovlige kjemikalier som trengs til heroinproduksjonen.Åpenbart har narkomafiaen støttespillere på høyeste plan. Ryktene florerer om militære og sivile embetsmenn av første rang. Blant dem som har fått søkelyset rettet mot seg, også i afghansk presse, er øverstkommanderende for Karzai-regjeringens "hellige kri" mot opium, general Mohammed Daud. - Vi har våre bestemte mistanker. Men mangler tilstrekkelige bevis, sier Oguz, som ikke vil nevne navn.

Taliban.

De siste to-tre årene er tyngdepunktet for opiumproduksjonen flyttet sørover. I nord en gradvis nedgang, i sør en rent overveldende økning. Helmand-provinsen, med valmueåkre på rundt én million dekar, vil i år svare for drøye 40 prosent av opiumhøsten. Helmand er ingen hvilken som helst provins. Her er Talibans sterkeste bastion og landets heteste krigssone. For seks år siden klarte Taliban det dagens makthavere på ingen måte makter: Bråstans for opiumdyrkingen, nesten totalt, etter trusler om at opiumdyrkere kunne miste både liv og lemmer. Da Taliban-regimet kollapset, svingte narkoindustrien seg straks mot nye høyder. Samtidig snudde også Taliban helt om fra forbudslinjen i 2000/2001. Opprørsbevegelsen tar nå opiumbøndenes parti og lover dem vern mot myndighetene som vil rasere avlingen. Og tar seg godt betalt: Avgifter på produksjon, raffinering og transport av opium/heroin er åpenbart blitt inntektskilde nummer én. Dermed kan Taliban betale sine krigere bedre enn hva regjeringen gjør, ifølge vestlig etterretning. Opium fyrer opp under opprøret, men også Talibans motstandere har sine svin på skogen.

"Luftkrig".

USA høstet lenge kritikk: Hvorfor var amerikanerne lenge så passive i narkokampen? Den var ikke noe prioritert mål for amerikanerne, som så gjennom fingrene med at krigsherrer og andre afghanske samarbeidspartnere var aktive innen narkobusiness. Men med opium som finansiell drivkraft bak geriljaen, har Washington i år slått kraftig til lyd for å gå mer aggressivt til verks: Valmuefeltene må angripes fra luften! - Vi må bruke både pisk og gulrot, lyder det fra ambassadør Thomas Schweich, som leder arbeidet med utformingen av USAs narkotikapolitikk. Det er bare én pisk som duger, slik han ser det: Sprøyting med vekstgifter fra fly og helikoptre, noe i likhet med USAs kontroversielle sprøyteprogramDen erklærte "hellige krigen" mot opium har langt på vei vært en fiasko, med mye korrupsjon og trege fremskritt. Spesialtrente politisoldater skulle være et offensivt våpen for å utrydde opium, men rår ikke med stort. Foreløpige rapporter tyder på at valmueåkre noe over 200 000 dekar er blitt ryddet i år - ikke stort mer enn 10 prosent av totalen. I Helmand-provinsen hadde spesialstyrken, oppsatt med traktorer, satt 100 000 dekar som mål. Resultatet blir snaue 40 000.

Presidentens dilemma.

Kritiske røster hever seg mot den foreslåtte "luftkrigen", ikke minst fra noen av fra USAs europeiske allierte. President Karzai er i et dilemma: Vil sprøyteprogrammet øke den folkelige støtten til Taliban? Men uten at opiumproduksjonen blir kraftig redusert, vil regimet da bli underminert av narkofinansierte opprørere? Presidenten har tidligere satt foten ned for en lignende plan. Nå er det tegn til at han kan være på glid. Et høyrisikabelt, ja, livsfarlig foretak, advarer skeptikerne. Vil sprøyting med vekstgifter i massive mengder skade helsen til folk og fe? I Afghanistan er det gjengs at hver mann har sin Kalashnikov; Taliban rår dessuten over rakettskyts. Vil risikoen for flyvende valmuedrepere vise seg å være altfor høy?

Forsvarer med våpen

Bakketroppene løper saktens en risiko, de også. Opiumfolket har noen steder forsvart valmuemarkene med våpen i hånd. Minefeller og rakettskyts har vært i bruk. Allerede på forsommeren var 18 politisoldater blitt drept og 33 såret under årets ryddeaksjoner. Tapene til opiumfolket er ikke kjent.