Alt som baby ble Atle forlatt alene hjemme i timevis. Mor og far strevde med sitt. Oppmerksomheten et lite barn trenger, ble det smått med. Mangelen på omsorg ga skammen grobunn. - I dag ville omgivelsene ha reagert - håper jeg, sier 39-åringen.

Tapt selvfølelse.

Den giftige skammen kaller Atle Beckmann følelsene som skulle dominere livet hans helt opp i voksen alder. Barndommen taklet han ved å utvikle forskjellige strategier. Det gjaldt å ikke skille seg ut, men kopiere de andre. Unngå konflikter og oppmerksomhet. Tryggest var det å sitte hjemme alene. Etter hvert ble også det skamfullt. - Du ønsker å bli sett, samtidig som du for alt i verden ikke vil bli sett. For hvem er du og hva er du verd? Han skulle bli 35 år før han så sammenhengene. - Der satt jeg alene og dopet meg på musikk. Jeg hadde ennå ikke hatt en kjæreste. Og skyldte stort sett på resten av verden. Det gikk opp for meg at det var jeg som måtte forandre meg, ikke verden.

På vei.

Både gruppearbeid og individuell terapi har vært til nytte, men den store aha-opplevelsen fikk Beckmann da han leste en amerikansk fagbok om emnet skam, en bok han senere har oversatt til norsk. - Jeg kjente meg igjen i beskrivelsen av hvordan skammen binder alle andre følelser og blir en stengsel mot nære relasjoner.- Fortsatt er det vanskelig å komme helt innpå meg. Men sakte og sikkert går det i riktig retning. Når skamfølelsen blaffer opp, identifiserer jeg den raskt nok til å trosse den. Økt bevissthet har gjort det lettere å gjenkjenne den, forklarer Beckmann. Det handler om mot. Mot til å realisere det som er viktig for ham selv. Mot til å møte blikket fra en søt jente på byen. Åpne hjemmet sitt for andre. Si ja til et intervju om skam. Det høres smått ut, men det er hardt arbeid, forsikrer Beckmann.

Skam ikke skam.

Beckmann ønsker seg ikke et skamløst samfunn. Det er den giftige skammen som stjeler livskvaliteten. God skam er det som holder "flokken" samlet gjennom felles normer. Den minner oss på at vi ikke er perfekte. At det er rom for å feile, be om unnskyldning og likevel være en del av fellesskapet.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten