- Min generasjon, og da mener jeg særlig kvinnene, er jo oppdratt til å skamme seg. Skammekroken fantes på alle barneskoler, og jeg husker jeg skammet meg ustanselig. Vi skammet oss over kroppen vår, vi skammet oss hvis vi ikke ble bedt ut. Menstruasjonen opplevde vi som skammelig, preget som vi var av Kirkens og det gamle testamentets skambeleggelse av kvinnekroppen. Og vi trodde det måtte være noe galt med den kavaleren som forelsket seg i en som oss. Når du har dårlig selvbilde, opplever du skam over alt.Ebba Haslund, nylig fylt 90 og stadig aktiv som forfatter, rister på hodet over skammen og dens omfang da hun var ung. Det var den gang man havnet "i uløkka", det fantes "lausunger" og man kunne være "lett på tråden", alt særdeles skambelagt. Hun synes det har gått fremover, men slett ikke på alle felter. Hun mistenker at heftige kroppsidealer får ungdommen til å skamme seg enda mer over kroppen sin i dag. Og hun synes det hjelper godt å bli eldre:- I dag skammer jeg meg ikke over noe jeg har skrevet. Som ung skammet jeg meg over to av mine første bøker, fordi de ble anmeldt som "ungpikebøker", også den som handlet om lesbisk kjærlighet! Fordi de ble avfeid, skammet jeg meg og fornektet dem. At jeg fornektet dem, er jo noe å skamme seg over i dag! ler 90-åringen - og ser samtidig en parallell mellom bøkene og de forbudte følelsene og forholdene hun skildret:- Mennesker som lar seg presse av omgivelsene og fornekter og skammer seg over seg selv, det er jo forferdelig. Og jeg har venninner, utrolig dyktige i sitt fag, som har skammet seg over at de ikke var akademikere. Da jeg reiste rundt med Alf Prøysen i NRK-regi, skammet han, en stor dikter, seg over at han ikke var akademiker som vi andre! - Hva har endret seg mest i vårt forhold til skam?- Synet på samboerskap. Og synet på homofili. Lesber og homser kan fremdeles bli slått ned, men homofili var jo straffbart tidligere. - Kan skam være nyttig?- Vi kan skamme oss når vi ikke har utvist god folkeskikk, da er skammen et nødvendig korrektiv. Eller når sinnet løper av med oss. Når man unngår å hjelpe noen, er feig, da er skammen etterpå nyttig. Mennesker som er blottet for skam og skyldfølelse, er jo monstre!Ebba Haslund sier at hun også kan føle en felles skam, knyttet til fellesskapet vi deltar i: - Jeg skammer meg over at det samfunn jeg opplevde som ung, er forvandlet til et land der penger er verdimåleren; et vulgært overforbrukssamfunn. Min generasjon kan lastes fordi spiren til overforbruk ble lagt etter krigen, vi trodde at de strenge etiske normer som hadde hersket, var medfødte. - Dessuten er det skambelagt å være gammel i dag. I endel miljøer er det jo stadig ikke tillatt å snakke om en kvinnes alder. Men her er omgivelsene verre enn de gamle selv, ungdomsidealet nå er så sterkt. Og det kan være en skam ikke å være vellykket. Noen kan føle skam fordi de ikke har barn, fordi barn er en del av dette vellykkede, og ungene er i dag blitt et utstillingsvindu for familien. Jeg tror vi kanskje skammer oss mer over ytre ting i dag enn vi gjorde før, sier Ebba Haslund.