Det blir slutt på billig mat, advarer ekspertene. Når kineserne spiser mer svinekjøtt, og europeerne fyller bioetanol på bilen, må noen betale. De neste 10 årene kan matprisene stige med 50 prosent i verdens fattigste land. Epoken med billig mat er forbi, erklærer økonomer og landbrukseksperter verden over. Økende forbruk av kjøtt og melkeprodukter i land som Kina og India presser matprisene i været. Det gjør også den vestlige verdens jakt på mer miljøvennlig drivstoff. Innen 2020 skal 10 prosent av alt drivstoff i EU og USA være biobasert. Neste år må norske oljeselskaper blande inn to prosent
biodrivstoff i all bensin og diesel. Fra 2009 skal fem prosent av drivstoffet i norske biler være biobasert. Jakten på miljøvennlig drivstoff rammer verdens fattigste hardest.

Mais og sukker.

Dagens bio-etanol fremstilles hovedsakelig fra mais og sukkerrør, og FNs landbruksorganisasjon, FAO, peker på at storsatsing på bioetanol vil gi økte matvarepriser. Bare det siste året har prisen på matforsyninger til verdens sultrammede økt med 20 prosent. I USA er det forlengst blitt mer lønnsomt å dyrke mais til miljøvennlig drivstoff enn til tortillaene på mexicanernes bord. I første halvdel av 2007 ble prisen på den verdensberømte maislefsen firedoblet. Faktorene som peker i retning av en kommende matkrise, er mange og sammensatte. Mens verdens største bønder går over fra matproduksjon til drivstoffproduksjon, øker verdens befolkning med 87 millioner mennesker årlig. Utviklingsland som Kina og India bytter ut grønnsaker med kjøtt, som krever mer jordbruksland. På toppen av dette er det ventet at klimaendringene vil ramme avlinger hardt i årtiene som kommer.

Oppskriften på katastrofe.

- Tilsett vannmangel, noen naturkatastrofer og en stadig økende befolkning og du har oppskriften på en verdensomspennende katastrofe, skriver journalist John Vidal i den britiske avisen The Guardian.Konkurransen mellom rike, vestlige bilister som vil kjøre mer miljøvennlig, og verdens fattigste øker, mener Lester Brown, rådgiver for Worldwatch Institute, og forfatter av boken "Who will feed China?". FNs matvareprogram anslår at etterspørselen etter bioetanol vil øke med 170 prosent de neste tre årene. Samtidig anslår OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) at matprisene vil stige med mellom 30 og 50 prosent de neste ti årene.Fremtidsutsiktene er heller dystre, mener Lester Brown.

Farvel vegetarmat.

Det som bekymrer ham mest, i tillegg til konkurransen mellom mat og biodrivstoff, er at verdens raskest voksende befolkninger - den kinesiske og den indiske - er i ferd med å gi slipp på sine tradisjonelle vegetarretter til fordel for amerikanske og europeiske mattradisjoner med mer kjøtt og melkeprodukter. I Kina er etterspørselen etter svinekjøtt mer enn firedoblet på 30 år. FNs landbruksorganisasjon har regnet ut at innen 2016 vil befolkningen i utviklingsland spise 30 prosent mer biffkjøtt, 50 prosent mer svinekjøtt og 25 prosent mer kylling enn i dag.I seg selv er ikke dette noe problem, mener Brown og andre jordbrukseksperter. Men for å produsere ett kilo kjøtt går det med syv kilo korn. Økt etterspørsel etter kjøtt vil dermed kreve store områder med dyrket mark - som igjen trenger store mengder vann.

50 år.

I enkelte land har prisene på matvarer som sukker, melk og kakao økt mer det siste året enn i løpet av de siste 30 årene tilsammen. Også prisene på kjøtt er ventet å øke dramatisk de neste årene.Perioden med billig mat varte i bare 50 år. Selv i vestlige land vil innbyggerne snart merke at høyere matpriser spiser seg inn i husholdningsbudsjettet.Ikke siden tidlig på 1900-tallet har så mye av inntekten gått til å sette mat på bordet. Før annen verdenskrig brukte familier i den vestlige verden en tredjedel eller mer av sin samlede inntekt på mat. Etter krigen har teknologiske nyvinninger økt produktiviteten i jordbruket og ført til et jevnt fall i matvareprisene. Den tiden er definitivt forbi, skal vi tro FNs matvareprogram og andre internasjonale eksperter.