Tømmertest avslører fødselsåret

Brått har årringdatering (også kalt dendrokronologi, se faktarammen til høyre) gjort oss i stand til å se tilbake i fortiden med en ufattelig nøyaktighet. I januar i år ble det såkalte Finnesloftet på Finnestunet i Gullfjordungen på Voss nøyaktig datert for første gang. Det er en større trebygning, tilknyttet et høvdingsete i middelalderen, som man lenge antok var den eldste ikke-kirkelige trebygning i Norge. Årringdateringen ga året 1295. Finnesloftet er likevel ikke eldst. I dag konkurrerer fem loft og stuer i Numedal, Nore-Uvdal, Fyresdal og på Vest-Telemark Museum om å være Norges eldste ikke-kirkelige trebygning. Alle er fra slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet, men de har likevel vist seg vanskelige å datere nøyaktig p.g.a. manglende ytterved.

Fullt utviklet.

Årringdatering som metode er ikke ny. Det nye er at verktøyet siden tusenårsskiftet er utviklet til å omfatte referansekurver fra årringer i hele Norge helt tilbake til 700-tallet. Og med stadig nye referanser har nøyaktigheten økt. Mannen som i første rekke har gjort dette mulig, er førsteamanuensis Terje Thun ved Institutt for biologi, NTNU i Trondheim. I 2002 tok han doktorgraden på metoden.- Ved å bygge opp referanseserier av årringer år for år innenfor de fire sonene Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge kan vi nå datere bygninger og bygningsrester i hele landet, bekrefter han. - De eldste vi til nå har datert med stor nøyaktighet, er utgravde rester etter trebygninger fra 1000-tallet i Oslo, Bergen og Trondheim. Ofte har dateringene vist seg å stemme godt med bygningshistorien og øvrig arkeologisk materiale. Trevirke i bygninger fra fjellet er lettest å datere fordi ulikhetene mellom årringene er tydeligere på grunn av følsomme vekstvilkår.

Uventet funn.

Før årringdatering kom for alvor, ble en lang rekke tømmerbygninger fra middelalderen omtrentlig datert ut fra visse karakteristiske bygningsmessige kjennetegn. Den nye teknologien har stort sett bekreftet de tidligere dateringene. For Norges litt over 200 ikke-kirkelige bygninger, som det tidligere omtalte Finnesloftet, har dateringsverktøyet likevel gitt flere overraskelser. Ikke bare har antallet middelalderhus i Norge økt ved at bygninger man trodde var yngre, er blitt tilbakedatert. Man har også funnet slike hus på steder der man ikke ventet det, som i Misvær i Bodø kommune, 75 kilometer sørøst for byen. Her ble det i fjor avslørt at et laftet stabbur hvor det på innsiden var skrevet 1872 med blyant, i virkeligheten stammet fra 1510, hvilket gjorde stabburet til Nord-Norges eldste kjente trebygning. Noen av trestokkene i stabburet var hugget så tidlig som i 1496. Et annet stabbur like ved ble datert til 1528.- Ingen drømte om å finne så gamle bygninger i denne del av landet. Det er helt fantastisk, sier avdelingsingeniør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo, Jan Michael Stornes. Siden 1995 har han tatt flere tusen prøver av middelalderhus i hele Norge.

Mye uoppdaget.

- Det befinner seg fortsatt mange uoppdagede middelalderbygninger rundt om i landet, i hovedsak våningshus, sier Stornes. - De har gjennom årene fått ny kledning både utvendig og innvendig og kan derfor være vanskelige å oppdage. Trolig er det flest i Telemark, fylket som allerede har de fleste kjente middelalderhus, etterfulgt av Buskerud. Andre steder, som i Akershus, har vi ennå ikke funnet ett eneste ett, sier han. I kjølvannet av Thuns arbeid har andre sett på nye dateringsområder. Metoden brukes nå bl.a. til datering av trevirket i gamle møbler som kister, skap, bord, stoler og andre tregjenstander. Da man nødig tar ut boreprøver fra slike gjenstander, er fotografering av årringmønsteret blitt løsningen. Deretter sammenlignes de fotograferte årringavstandene med referanseseriene. Fordi de ytterste årringene som regel mangler i møbler, oppnår man likevel sjelden en nøyaktig datering.- De siste års datateknologi har også gitt betydelige bidrag til årringdatering, sier Thun. - Hvis vi manuelt må regne ut forholdet mellom årringmønsteret i ulike trestokker og utarbeide middelkurver, tar dette mange uker. Med datamaskinen er det gjort på noen sekunder.

Avslører forfalskninger.

- De fleste land i Vest-Europa, USA, Japan, Kina og flere land i Sør-Amerika har kommet svært langt i bruken av denne metoden til å fastslå alderen på en gjenstand eller en bygning, sier Thun.- I Tyskland har man dessuten tatt verktøyet i bruk til å datere middelaldermalerier. Mange av dem ble malt på treplater, som nå lar seg datere. Metoden har også avslørt flere forfalskninger. Man har for eksempel oppdaget at treet som en malt plate i sin tid ble laget fra, var i vekst etter at kunstneren døde. Dermed må bildet være falskt. Ved et laboratorium i Hamburg har man spesialisert seg på slik datering. De påtar seg også oppdrag fra andre land. At årringdateringen nå er godt utviklet, betyr likevel ikke at forskerne kan hvile på sine laurbær. For Norges del må nye dendrologer utdannes for å føre arbeidet videre. Men kartet er lagt, og verktøyet ligger for hånden.