NATO og de forskjellige NATO-landenes forsvar samarbeider om en radarkjede fra Vardø i nord og til Tyrkia i øst. Bilder utveksles og brukes blant annet av den sivile luftfarten.

Toppaktuelle.

De nyeste radarene som tas i bruk i disse dager ble planlagt under den kalde krigen. Lite visste Forsvaret om at sovjetisk flytrafikk utenfor Norges kyst skulle opphøre fullstendig. Likevel ble radarene toppaktuelle, nå når russiske strategiske fly igjen tester NATOs oppmerksomhet med rutineflyvning.Bare de siste ukene har kampfly fra Bodø vært på vingene ni ganger for å observere og eventuelt avskjære bombefly fra øst kloss opptil norsk luftrom.Flyene som nærmer seg blir observert i god tid av radarene, samt overvåkingsfly. Deretter går alarmen på F-16 skvadronen i Bodø.

Hindre terror.

Dramatikken i USA 11. september i 2001 gjør også radarkjeden mer aktuell. Om et rutefly ikke følger sin tidsplan eller rute, går alarmen straks på forsvarets radarer. Kampfly skal så på vingene for å observere hva som skjer, og i verste fall hindre at terrorister eller uberegnelige personer i et kapret fly får oppnå sine mål.Asymmetrisk krig, kaller forsvaret slikt.

Senkes i fjellet.

1721 meter over havet i indre Troms ruver fjelltoppen Njunis. Utsikten herfra er enestående. Man ser Finnmark i nord, Senja og havet i vest, Sverige i øst og Nordland i sør. Fjelltoppen er ugjestmild, og sommeren kan telles i dager.Her ligger Luftforsvaret sin nyeste investering i en helt spesiell silo. Det tunge radarhodet ser tredimensjonalt, og kan på få sekunder senkes ned i fjellet og sikres med solide stålluker. Offisielt ser radaren 450 kilometer i alle himmelretninger og oppover så høyt som noe fly kan gå. I praksis skal ingen kunne nærme seg Troms luftveien uten at øynene på Njunis ser dem.

Analyserer.

Dataene fra Njunis og dens søster-radarer i hele Norge overføres kontinuerlig til kontroll- og rapporteringssentrene på Sørreisa og Mågerø ved Tønsberg. Her analyseres det som sees, og informasjonene videresendes til NATOs hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø. Herfra kan alarmen gå.SINDRE II, heter de tre nyeste radarene i Nord-Norge; En i Honningsvåg, en på Senja og en på Njunis. Her er det investert 764 millioner kroner i teknologi og tilgjengelighet. Mye har gått med for å klare og bygge på de høyeste toppene.Sindre kan virke som et tilfeldig navn, men står for Silobasert, Nedsenkbar, Dekkbar, Radar.

Samarbeide.

NATO er tungt med, og dekker tre-fjerdedeler av utgiftene. NATO samordner også datainformasjonen.- NATO har kommando over radarer, jagerfly og luftvern også i fredstid. Dette gjør reaksjonsevnen raskere, fra man ser noe til våre fly er på stedet, sier generalmajor Tor A. Sandli som er sjef for NATOS luftoperasjonssenter på Reitan utenfor Bodø.På samme måte som Reitan, er de fleste av radarene sikret i solid fjell. Fra Frihetsli, i Dividalen i Troms, ser man radaren som en prikk på en snøkledt fjelltopp langt borte. Gjennom fjellet er det laget en bratt tunnel rett opp til radaren. Inne i fjellet er det permafrost, og iskrystallene glitrer vakkert. Fra yttersiden ser en kun tunnellporten, og på toppen er to antenner synlig, i tillegg til den flate og roterende radaren.

Anlegg i fjellet.

Under det hele er det bygd et moderne industribygg dypt nede i fjellet, med kontorer, verksteder, oppholdsrom, soverom, garderober og mye annet. Her kan teknikere oppholde seg i perioder, men til vanlig skal radaren fjernstyres.Radaren ligger helt på grensen til Øvre Dividalen nasjonalpark, og lokalt i Målselv har man fulgt nøye med på at Forsvaret ikke ødelegger natur.

Ikke for turgåere.

Mye av teknologien og kapasiteten til radarene er hemmelig. Bare det å komme nær anleggene er problematisk. Radarene har også en viss strålefare, og en anbefaler turgåere ikke å gå for nært.Også hvor langt, og hva, radarene ser er hemmelig. Men det skal ikke mye fantasi til å "se" bildet fra Vardø, helt øst i Norge, eller fra Nordkapp, lengt nord, eller fra Iskuras, ved finskegrensen i Karasjok.

Topp teknologi.

I forrige uke overtok NATO formelt radaranlegget på Njunis fra Forsvarsbygg og Forsvarets Logistikkorganisasjon Investering, FLO/I. Her var offiserer og leverandører fra flere land, og anlegget ble nøye gjennomgått før papirene ble undertegnet.- Dette er det fremste av teknologi som kan skaffes, sier major Yngve Kvalberg i FLO som har ansvaret for alle norske militære radarer.- Det har blitt noen flotte anlegg, som vi er stolte av. Relativt krevende å bygge, med avansert materiell, sier administrerende direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg. Han slår fast at "radar-Norge" nå er komplett, og at mange års utbygging nå er i mål.