Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK) ved Universitetet i Oslo er i gang med en seminarrekke for å sette søkelys på temaet kjønn. Mellom biologer på den ene siden og kjønnsforskere på den andre, har det lenge vært gjensidig skepsis. Dag Hessen er biolog og interesserer seg for hvordan gener påvirker menneskelig adferd.

Hissig debatt.

- Jeg er ikke kjønnsforsker, og jeg stiller ikke med fastlåste formeninger om hva kjønn er og ikke er. Men jeg er dypt uenig i at kjønn bare er en sosial konstruksjon, sier Hessen.- Det finnes biologiske forskjeller mellom kjønnene som man vanskelig kan benekte. Jeg mener vi må ha to tanker i hodet samtidig: Biologisk kjønn er viktig, men genene bestemmer oss ikke nødvendigvis, sier han.Hessen poengterer forskjellen mellom det å ha et genetisk fundament, og det å være genetisk styrt.

Vil utfordres.

Seminarrekken om kjønn og biologi ved SKK kommer trolig til å fortsette inn i 2009. Harriet Bjerrum Nielsen er professor og senterleder. Hun forklarer at noe av formålet er å utfordre kjønnsforskerne.- Vi vil gjerne utfordres på noe av det vi tar for gitt. Dette er et tema som kommer opp med jevne mellomrom, oftest som enten - eller: Enten er biologien bestemmende, eller så betyr ikke biologien noe i det hele tatt, sier hun.- Kan man skape noen mer rimelige synspunkter på den skalaen? spør Bjerrum Nielsen. - Vi vil invitere flinke biologer for å få en reell diskusjon. Hvor langt går forklaringskraften i biologien når det gjelder kjønn og kjønnsforskning?Initiativet er en invitasjon til å møtes for å overkomme noen av motsetningsforholdene. Men hvor langt strekker åpenheten seg?

Legitim undertrykkelse?

- Den medisinske forsknings historie er full av eksempler på hvordan biologien alltid er blitt tolket på en måte som har gitt vitenskapelig legitimitet til kvinneundertrykkende normer, skriver Bjerrum Nielsen og kollega Jørgen Lorentzen i det danske "Ugeskrift for læger".Kjønnsforskere har lenge operert med et skille mellom det biologiske kjønn (sex) og det psykologiske, sosiale og kulturelle kjønn (gender) - også kalt kjønnsidentitet i norske sammenhenger.Skillet etablerte i sin tid en markering av kjønnsforskernes anliggende: Ikke å diskutere biologi, men å analysere kjønnssystemer basert på historiske og kulturelle forestillinger og maktforhold.- En slik inndeling kan sikkert være fornuftig når det gjelder mennesket. For andre arter gir det liten mening å operere med et begrep som gender, sier Hessen.- Problemet oppstår når man løfter ut genderog nesten gjør det til noe spirituelt som er helt løsrevet fra det biologiske fundamentet. Det kroppslige og det psykiske henger sammen, sier han.Hessen poengterer at det som regel er uproblematisk å snakke om biologiske forskjeller når det gjelder kroppen og det fysiologiske, men ikke når det gjelder det mentale.

Kontinuerlig fordeling.

Bjerrum Nielsen sier på sin side at kjønnskarakteristikkene ikke fordeles klart på menn og kvinner.- Biologene selv viser at biologiske variabler som hormoner og hjerneforskjeller ikke finnes som to avgrensede grupper, men at det er snakk om en kontinuerlig fordeling. Noen kvinner kan for eksempel ha mer testosteron enn menn, sier hun.- Kjønnsorganene finnes i en tilnærmet todeling, men alle andre biologiske trekk utgjør en kontinuerlig fordeling og ikke en todeling. Inndelingen mellom menn og kvinner er i høyere grad en kulturell dikotomi(todeling) - når man går inn og ser på det biologiske kjønn er det i virkeligheten mye mer komplekst, sier Bjerrum Nielsen.

Forskjeller.

Biologen Hessen ser noe annerledes på dette:- Det er klart at oppfatningen av kjønn har endret seg betydelig bort fra betoning av store forskjeller, sier han.- Det betyr ikke at man bør gå i motsatt grøft ved å hevde at kjønn er en ren sosial konstruksjon. Det er forskjell mellom menn og kvinner, selv om det ikke er store forskjeller, og ikke nødvendigvis i mannens favør, sier Hessen.- Menn er generelt mer voldelige enn kvinner. Statistikken lyver ikke, men samtidig ser vi kulturens påvirkning ved at menn i Tokyo er mindre voldelige enn kvinner i Detroit, sier han.

Tar avstand.

- Jeg tar klar avstand fra overdreven kjønnsrelativisering. På samme måte som man ikke kan lage vanntette skott mellom begrepene kropp og psyke, mener jeg at man ikke kan si at begrepene sexog gender er helt adskilte fra hverandre, sier han.Enkelte kjønnsforskere mener at kjønnsforskningsfeltet i Norge har mer enn nok med å forklare samfunnsmessig betingede kjønnsforskjeller.- Kvinner er blitt møtt med en massiv biologisk argumentasjon om at de ikke kan gå på universitetet, at de er biologisk bestemt til å gå hjemme og få barn. Når det er utgangspunktet, er du ikke særlig interessert i biologien, men mer interessert i å vise hvordan biologien har undertrykt kvinner, sier Bjerrum Nielsen.- Kan ikke kjønnsforskningen også ha noe å lære av biologien når det handler om gender?- Hva skulle det være, er første sinte reaksjon. Senere modifiserer hun seg:

Skeptisk.

- Jeg synes den nye biologiens påvisning av hvordan det psykiske og det kroppslige påvirker hverandre gjensidig er spennende. Men jeg er skeptisk til at kartleggingen av biologiske gjennomsnittsforskjeller mellom kjønnene kan tilføre forskningen noe, sier hun.- Man kan ikke hoppe fra statistikk til individ. Ellers så kan vi jo si, hver gang gutter at aggressive, at det er jo deres genetikk, vi kan ikke gjøre noe med det. Det fører til passivitet, sier Bjerrum Nielsen.Hessen er enig i at man ikke kan hoppe fra statistikk til individ, og tror noe av motstanden mot biologien ligger nettopp i følelsen av at biologien vil rettferdiggjøre skjevheter ved å si at det er "naturlig".- Det tror jeg alle biologer har tatt avstand fra, sier han.