For å hindre at noe tilsvarende skal ramme menneskeheten, letes det intenst etter objekter som kan bli farlige. Nylig ble det oppdaget en asteroide som vil passere nær Jorden.Hver eneste dag trenger sandkorn og steiner fra rommet inn i Jordens atmosfære med hastigheter på mellom 40 000 og 260 000 km/t. De raskeste objektene tilbakelegger en avstand tilsvarende Lindesnes-Nordkapp på 24 sekunder! På vei gjennom atmosfæren sørger ekstremt kraftig friksjon for intens oppvarming og de aller fleste bitene brenner opp lenge før de når bakken. Vi ser dette som et stjerneskudd.En sjelden gang kommer Jorden på kollisjonskurs med steinblokker som er større enn 50 meter i utstrekning. Disse blir ikke noe særlig bremset opp på vei gjennom atmosfæren og treffer bakken med kolossal kraft.

Voldsomme smell.

Et objekt som er 75 meter stort utløser en eksplosjon tilsvarende opptil 6000 Hiroshima-bomber og vil på landjorden etterlate et 1,5 kilometer bredt krater. Noen hundre meter brede asteroider forårsaker eksplosjoner som rammer områder på størrelse med middels store land eller landområder, som for eksempel Sør-Norge. Det går i gjennomsnitt titusener av år mellom slike hendelser.Asteroider som er større enn en kilometer, blåser opp så mye rusk i atmosfæren at klimaet på hele kloden blir kraftig påvirket. Dersom asteroiden er vesentlig større enn dette, vil mye av livet på Jorden bukke under.

Truende kampestein.

Romjulen 2005 oppdaget astronomene at en asteroide som senere har fått navnet Apophiskan komme usedvanlig nær Jorden fredag 13. april 2029. De siste 10 årene er det flere ganger slått "alarm" i mediene om asteroider som tilsynelatende truer med å treffe Jorden om en del år. I alle tilfellene har kollisjonsfaren vært meget lav (typisk en titusendels prosent) og nye observasjoner har raskt vist at banen slett ikke kan føre disse objektene farlig nær Jorden. Men med Apophis var det annerledes. Nye observasjoner økte risikoen inntil den nådde meget oppsiktsvekkende 1:38. Ut på nyåret viste likevel nye observasjoner at Apophis vil bomme, men med veldig liten margin - den kommer til å fare forbi bare 30 000 kilometer over hodene våre. Asteroiden passerer dermed nærmere oss enn TV-satellittene.Fredag 13. april 2029 kommer mange hundre millioner mennesker i vår del av verden til å kikke på denne vesle lysende prikken som sklir stille mellom stjernene. Det er vår skjebne-time!Fordi Apo-phis passerer så nær Jorden, vil banen bli endret, og neste gang asteroiden kommer på våre kanter - 13. april 2036, er det en ørliten fare for kræsj! Risikoen er bare 1:45 000, men objektet er 300 meter bredt og vil ved en eventuell kollisjon ødelegge et område på størrelse med Østlandet. Eksplosjonsenergien vil være 880 000 megatonn, eller rundt 60 000 ganger Hiroshima-bomben. Dersom det usannsynlige skulle skje at asteroiden treffer Jorden, vil et nedslag finne sted et sted langs et bånd som strekker seg fra indre deler av Asia, over nordlige deler av Stillehavet, Mellom-Amerika og over Atlanterhavet mot Senegal i Afrika.Dersom den anslagsvis 20 millioner tonn tunge steinen faller ned i havet, vil flodbølgene spre seg mange tusen kilometer i alle retninger og gjøre stor skade langs kystene.

Første redningsaksjon.

Menneskene er den første generasjon skapninger på denne kloden som kan beskytte planeten mot trusler fra verdensrommet. Det kommer antagelig til å bli sendt ut romfartøyer for å skyve på asteroiden for å hindre den i å kunne treffe oss i 2036. Senest i 2021 bør man fatte en beslutning om å gjøre dette. Først etter nærpasseringen i 2029 vet vi om det vil være en reell fare i 2036, men da kan det være for kort tid til å gjøre noe. Derfor vil man neppe ta noen sjanser, og samtidig får man trening i å avverge fremtidige trusler fra enda farligere legemer. Dersom man er tidlig ute, er det ikke nødvendig å endre banen til asteroiden veldig mye for at den med god margin skal bomme på Jorden i 2036.

Viktig test.

Mange redningsmetoder er foreslått, for eksempel å skyve på den med rakettmotorer, å utstyre den med solseil eller å male den på en bestemt måte. Atombomber vil neppe bli benyttet siden de kan omdanne asteroiden til en radioaktiv sky av kjempesteiner som kan bli et enda større problem enn asteroiden.Før eller senere vil vi oppdage et objekt som er på kollisjonskurs med Jorden. Apophis kan derfor bli en viktig test på beredskapen, og asteroiden kan lett bli det mest omtalte himmelobjektet i vårt århundre.

Konstant stråletrussel.

Asteroider og kometer er de eneste kosmiske prosjektilene som kan treffer jordoverflaten og gjøre tilværelsen utrygg for oss. Men av og til oppstår det fenomener som bombarderer Jorden med svært intens stråling.Omtrent hvert 11. år er Solen svært aktiv. Det betyr at forholdsvis hyppige eksplosjoner slynger stråling og partikler ut i rommet. Atmosfæren beskytter oss på bakken, men vår høyteknologi er følsom. Flere ganger er satellitter i rommet blitt ødelagt, og strømmen har gått i store områder på bakken. Radiokommunikasjon og flytrafikk kan også bli rammet. Dette skjedde blant annet høsten 2003. Neste maksimum i
solaktiviteten ventes i 2011-2012. Enkelte prognoser tyder på at aktiviteten da blir usedvanlig stor.Når svært tunge stjerner dør, utløser de ufattelig intense eksplosjoner. Noen ganger sendes mesteparten av energien ut i form av to bunter av svært energirik og farlig stråling. Fenomenet kan være skadelig på meget stor avstand, men det går i gjennomsnitt flere titalls millioner år mellom hver gang noe slikt skjer i "vårt nabolag" i universet. Forskerne diskuterer om slike såkalte gammaglimt fortsatt kan forekomme i Melkeveien. Dersom de kan, finnes det et stort antall høyeksplosive stjerner ganske nær Jorden som vil eksplodere i løpet av noen hundre tusen år. Gammaglimt kan også oppstå dersom to kompakte rester av stjerner kommer for nær hverandre.