• Tekstilfabrikken i Ivanovo har mange av de samme ansatte som de hadde i sovjettiden. Kvalitetskontrollør Jevgenija Nekrasova sørger for at det ferdig fargede og tørkede stoffet er klart til videre behandling og pakking.</p><p>

    FOTO: JON HAUGE

Russisk rikdom ikke for alle

Det er 30 mil fra tekstilbyen Ivanovo til Moskva, men en hel verden i forskjell. Til tross for høy inflasjon og boligpriser som går rett til værs, får tekstilarbeiderne i Ivanovo og andre russere stadig mer å rutte med.

Men samtidig som de aller fleste får det litt bedre, blir det stadig større forskjeller mellom fattig og rik i Russland. Og Moskva står i en særstilling. Både prisene og lønningene er rundt fire ganger høyere i hovedstaden enn i distriktene.I en slitt murstensbygning i sentrum av Ivanovo ligger Ivanovskaja tekstilfabrikk. Innenfor dørene er det livlig. Maskinene går for fullt. - Man vil vel alltid ha mer penger, men jeg kan ikke si at jeg har noe å klage på. Vi har det godt her i Ivanovo, sier Sergej Prjadko, teknisk ansvarlig for en av trykkemaskinene.

Mini-generasjonsbolig.

Maskinist Nikolaj Minkov har jobbet på tekstilfabrikken i 15-16 år. - Jeg bor i min mors leilighet, sammen med min kone og to små barn, sier Nikolaj Minkov, mens han passer på at det er den rette fargen på stofftrykket. Tyktflytende maling skvulper frem og tilbake i karet rundt sjablongene, og meter på meter med ferdig farget stoff forsvinner opp i tørkemaskinen i etasjen over. Familien på fire og bestemoren deler en toromsleilighet. Selv med to inntekter har ikke Minkov og hans kone noen mulighet til å kjøpe seg en egen leilighet. Kvadratmeterprisen er for høy, og tilbakebetalingene ville ha spist opp hele inntekten. Men hverken Minkov eller andre klager over boforholdene. Det er slik han alltid har hatt det.- I Sovjetunionen kunne arbeiderne våre sette seg på liste for å få leilighet. Slik er det ikke i dag. Og det er altfor dyrt å kjøpe, forteller fabrikkdirektør Valerij Ermilov.- Jeg skulle gjerne ha betalt dem mer, men da klarer vi ikke å konkurrere mot utenlandske stoffprodusenter. Boligprisene ser alltid ut til å ligge noen hakk foran inntektene i kapitalismens Russland. De fleste som i dag sitter med leiligheter, er de som fikk en under sovjetsystemet, eller fikk overta den de bodde i under privatiseringen. Ett- og toromsleiligheter fungerer som generasjonsboliger. På direktørens kontor står det russiske flagget og kommunistfanen side om side. Både nåværende president Vladimir Putin og Lenins ansikt lyser mot en. - Men det er for pensjonistene det er virkelig tøft. Det er nesten et helvete å klare seg bare på pensjonen, forteller direktøren.

Fattige pensjonister.

Gjennomsnittsalderen i bedriften er 40 år og trekkes opp av en rekke kvinner som egentlig har gått av med pensjon, men som ikke ser hvordan de skal klare å overleve bare på pensjonen. Minstepensjonen ligger i mange tilfeller under Russlands egen fattigdomsgrense. Valentina Demjanova på 61 skulle ha nytt pensjonisttilværelsen for mange år siden, men går fortsatt på jobb hver dag. Hun har ikke råd til å la være. - Jeg får 4300 rubler (ca. 930 kroner) i pensjon, og det er utrolig tøft å klare seg på det. Etter å ha betalt for leiligheten min i et kooperativ, er det nesten ingenting igjen. Med lønnen herfra i tillegg har jeg nesten 10 000. Da kan jeg klare å hjelpe barnebarnet mitt litt også. - Og uansett vil jeg heller jobbe her enn å sitte hjemme alene og visne. Jeg trenger selskapet, sier hun. Det er mye smil og latter i hallene på tekstilfabrikken. Mange har jobbet der i hele sitt yrkesaktive liv. Men de fleste mellomlederne er markert yngre enn de andre. De representerer den unge, mer ambisiøse generasjonen. En generasjon som i stor grad søker til Moskva for å få mer interessante jobber og høyere lønninger.- Før var det kø av folk som ville jobbe her. Nå må bedriften lete etter folk, sier fagforeningsleder Nadezjda Karasjova.

Illusjon av idyll.

Det er 300 kilometer fra Ivanovo til Moskva, og turen tar fem-seks timer i buss. I de små landsbyene på veien er det fargerike gamle trehus som bryter opp det monotone landskapet. Med nydelig utskårne vindusrammer og forskjellige farger skaper de en illusjon av idyll. Men mange av husene ser ut til å stå tomme, noen har knuste vinduer eller er i ferd med å falle fra hverandre. Det er på landsbygda livet er hardest. Levealderen her er to år lavere enn i byene. Etter hvert som veien tar oss nærmere Moskva, dukker boligblokkene opp igjen. Og nye villastrøk. Murstensbygninger på 200-300 m2 danner sine egne små nabolag eller blander seg med de gamle trehusene. Et grønt trehus med de karakteristiske vindusrammene ser nesten ut som om det er i ferd med å bli spist opp av sitt eget tilbygg, et digert murstenshus på tre etasjer. I tekstilfabrikken er livet som før. Hver dag produserer de kilometervis med stoff til gardiner, sengetøy og alt mulig annet. Minkov sjekker igjen at fargene på blomsterstoffet er slik de skal være. - Jeg kunne vel ha reist til Moskva, og jeg hadde tjent mye mer der. Men jeg liker egentlig ikke byen. Dessuten måtte jeg ha reist uten familien, sier han.



Hovedstad i særklasse

Moskva har et lønns- og prisnivå fra en annen verden sammenlignet med resten av Russland. Det er her de mest ambisiøse kommer for å ta del i Russlands rikdom.



Det er fremdeles over 20 millioner fattige i Russland, og minstepensjonen ligger under det russiske myndigheter selv mener er fattigdomsgrensen. Men samtidig har landet fått en millionærklasse (og vi snakker dollarmillionær og ikke rubelmillionær) som slår alle rekorder. Det er flere millionærer i Moskva enn i noen annen by i verden. Og antallet øker stadig. Samtidig vokser landets middelklasse raskt. Mens man som på tekstilfabrikken i Ivanovo har en gjennomsnittslønn på rundt 2000 kroner i måneden, kan en moskovitt med høyere utdannelse tjene ti ganger så mye. At det er i Moskva pengene ligger, er også tydelig på veistandarden. Jo nærmere Moskva en kommer, desto bedre er veiene. Mens veiene nær Ivanovo kjennes ut som om asfalten er lagt over gamle jernbanesviller, er det flerfeltsveier som får ny asfalt hvert år, som preger hovedstadens gater. Og konstant trafikk med lange køer i rushtiden. Som i andre metropoler lever Moskvas befolkning et hektisk liv. Det finnes døgnåpne mat-
butikker, sportsbutikker og bokhandler for dem som ikke rekker annet enn jobb før midnatt. Det er hit de mest ambisiøse kommer. For å få de beste jobbene og de beste lønningene. Men selv her er det å kjøpe egen bolig en drøm for de fleste.

Les også

Siste fra Innsikt

Russiske tall

Russland har 142 millioner innbyggere. Vel 21 millioner av dem betegnes som fattige, det er rundt halvparten så mange som i 2000. Ifølge forskjellige kilder er det i dag minst 88 000 dollarmillionærer i Moskva. Enkelte mener det er nærmere 100 000.

Flere bilder

Fabrikkdirektør Valerij Ermilov: - Jeg skulle gjerne ha betalt dem mer, men da klarer vi ikke å konkurrere mot utenlandske stoffprodusenter. FOTO: JON HAUGE

Siste nytt