
Jesus ble hengt på korset som følge av lederskapets politikk. Det å legge skylden kollektivt på jøder til alle tider er moralsk forkastelig, mener professorene Halvor Moxnes og Oskar Skarsaune. Bildet er tatt fra en påskemarkering utenfor Caracas. ( Foto: JUAN BARRETO / APF. )
Jesus ble offer for kald maktpolitikk
Det jødiske lederskap tenkte kynisk. De fryktet at en folkelig bevegelse rundt Jesus kunne utløse uro og dermed en full romersk invasjon.
DAG KULLERUDFørst publisert: 25.03.08 | Oppdatert: 25.03.08 kl. 07:39
PÅSKEN DAG FOR DAG
Påsken ifølge Markus-evangeliet:Skjærtorsdag kveld :
Langfredag morgen :
Første påskedag:
PÅSKELAMMET
Påskelammet stammer fra det israelske folkets utvandring fra Egypt. I andre Mosebok står det at Herren påla dem å slakte et lam. De skulle stryke blodet på dørkarmene. De skulle så spise kjøttet. Samme natt ville Herren gå gjennom Egypt og drepe alle førstefødte, både dyr og mennesker for å straffe Farao og egypterne. Han ville gå forbi hus med blodet på dørkarmen. Det var tegn på hvem de var. Denne natten førte han dem ut av Egypt, og denne dagen skulle være minnedag, en høytid for Herren. Fortellingene til evangelistene Matteus, Markus og Lukas legger vekt på påskemåltidet, mens det er selve ofringen som er det sentrale hos Johannes. Derfor også Jesus som Guds lam.I VANÆRE
Med forbehold om at døgnet ble forstått annerledes den gangen, kan man ifølge Markus si at påskemåltidet skjedde på det vi kaller skjærtorsdag kveld. Klokken 09.00 langfredag ble Jesus korsfestet. Han døde klokken 15. Det gikk overraskende raskt fordi korsfestelsen ofte innebar å bli pint til døde over lang tid. At Jesus døde så tidlig, mener de fleste har å gjøre med at han ble pisket hardt.Å bli korsfestet var den mest nedverdigende måte å bli henrettet på. Det skjedde alltid i vanære.Annonse
SKARSAUNE: - Jeg lærte av en jødisk historiker at man kanskje heller skal spørre: Hva drepte Jesus? Det jødiske lederskap var kloke realpolitikere. De var redde for at en folkelig bevegelse rundt Jesus som Messias-kandidat kunne utløse uro og dermed en romersk invasjon. Romerne var lite begeistret for slikt, så det var i begge parters interesse å forhindre dette. Kald maktpolitikk, kunne man si. I Markus-evangeliet skjer en dreining fra en religiøs konflikt til det politiske. Fra spørsmålet om blasfemi og om Jesus er Guds sønn hos øverstepresten til spørsmål om han er jødenes konge hos Pilatus.
MOXNES: - Johannes-evangeliet har utvilsomt den mest politiske beskrivelsen, som blant annet bekrefter at det romerske styresettet, her som mange andre steder, overlot mest mulig til lokale myndigheter. Det var ikke utplassert noen hær. Romerne var derfor avhengig av å styre gjennom en lokal elite. Ble det opprør, rykket de inn med tropper. Da ble eliten stilt ansvarlig. Johannes bekrefter frykten for at romerne skulle komme og ta fra dem både det hellige sted og folket. Det gir en sannsynlig historisk bakgrunn for hvorfor Jesus måtte stanses, og det gjør Johannes-evangeliet troverdig. - Likevel har evangeliene og ikke minst Matteus-evangeliet vært en kilde til antisemittisme. Hvordan kan evangeliene forsvares når en kjenner historien?
MOXNES: - Det er ingen tvil om at evangeliene legger hovedskylden på det jødiske lederskapet, og det er dette som er historisk tvilsomt. Det var en romersk-jødisk maktpolitikk. I alle fall er det å legge skylden kollektivt på jøder til alle tider moralsk forkastelig.
SKARSAUNE: - Det er dypt ukristelig. I den grad det må gjøres et oppryddingsarbeid, så er det fra kirkelig side. Dessverre er det å gi et helt folk skylden, som om det er dømt til alle tider, fortsatt en aktuell problemstilling. - Nylig ble det funnet et Judas-evangelium. Hva vet vi om ham?
MOXNES: - Vi vet svært lite. Navnet Iskariot kan angi en landsby i Judea. En annen teori er at han tilhørte en opprørsgruppe. Det viktigste med Judas-skikkelsen har vært tolkningene av hans motiver. Var det for å fremprovosere at Jesus skulle opptre som Herren, eller var det pengegriskhet? Et teologisk dilemma ved Judas-rollen ligger i et spørsmål, nemlig hvis det var Guds vilje alt som skjedde, hvorfor var det da feil å angi Jesus? Noe av det som kommer frem i Judas-evangeliet, er jo nettopp at han har som den eneste forstått Guds vilje. Det blir dermed en godkjenning av handlingen. SKARSAUNE: - I forbindelse med den første utgaven var dette den tolkningen man gikk inn for. Jeg gjorde også det, fordi Jesus sier til Judas i Johannes-evangeliet at det du skal gjøre, gjør det snart, og ingen av de andre skjønte hva han mente. Dette tolket jeg dithen at det var grunnlaget for Judas-evangeliets nye fortelling. I mellomtiden har flere koptologer revurdert denne oppfatningen, som kan være en misforståelse. Når det for eksempel sies om Judas at han overgår de andre disiplene, kan det bety at han er den som har skjønt minst. - Som to lærde herrer, hvordan forklarer dere korset og oppstandelsen?
MOXNES:- Det er flere tolkninger, men i vår kirke og kanskje også i mange andre land er det blitt litt ensidig fokusert på at Jesus døde for våre synder. Jeg tar ikke avstand fra det, men vil vise til at det er mange andre måter å nærme seg dette på.
SKARSAUNE: - Vi finner et stort spekter av modeller i Det nye testamente og i oldkirken. Jeg vil peke på tre. Først at Jesu død og oppstandelse beseirer døden, nesten som den skulle være en person. Dernest en kultisk soningsmodell, som i stor grad er opptatt av korset og døden. I en viss forstand er soningen fullført når Jesus er død. I de vestlige kirkene er denne forståelsen ofte den dominerende.
MOXNES: - Bildemessig finner du dette i gotikkens forvridde korsfestelsesscener.
SKARSAUNE: - Mens du har kamp-seier-modellen i de romanske bildene med kongekrone, ikke tornekrone. Den tredje modellen representerer skapelse og nyskapelse, kors og oppstandelse som skaperverkets forløsning. Kristus står som en motpol til det første mennesket, Adam. Han gjentar i grunnen historien om Adam og hans fall, men i revers.
Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten
Søk etter artikler, eller søk på nettet:
Annonse
På forsiden nå:
Siste nytt
- Skrøder fristes av milliontilbud
- Drept i rakettangrep mot Israel
- Lovende søker
- Alle dømt i Rasool-saken
- Iran gratulerer Irak
- Byrådet vil heve is-bøtene
- - Bankkunde fralurt titusener
- Inspirerende selvnyting
- Frykter store utbrudd av meslinger
- Obama flere skritt nærmere helsereform
- - Merkel har satt i gang et farlig spill
- Påkjørt sekunder etter ankomst
- Første rettssak om sexkjøp
- Høyre og Frp har flertall sammen
- Mener Norge er for dårlig på skredvarsling
- Hund døde i Finnmarksløpet
- Haiti: Alle barna i bortføringsdramaet har foreldre
- Deler ut eventyrlig pengegave
- Sovnet fra pizza – dømt til fengsel
- Slipper med budsjettkutt på to milliarder
- Obama vurderer egen fredsplan for Midtøsten
- 11-åring til rette i god behold
- Fattige land kjøper våpen
- Jager pedofile i Kambodsja
- Trives best i utlandet
- Strukturert larm
- Verden i bilder
- Pris til Aftenpostens kulturredaktør
- Vil legge ned turnusordning
- Legeforening: Frykter for kvaliteten
Annonse
Siste nytt
- Drept i rakettangrep mot Israel
- Lovende søker
- Alle dømt i Rasool-saken
- Iran gratulerer Irak
- Byrådet vil heve is-bøtene
- - Bankkunde fralurt titusener
- Inspirerende selvnyting
- Frykter store utbrudd av meslinger
- Obama flere skritt nærmere helsereform
- - Merkel har satt i gang et farlig spill
Siste fotball
- Påkjørt Chelsea-vakt klandrer ikke Terry
- Svennis fortsatt fotballsugen
- Strømstad åpner for Start
- Jernmannen Riise tilbake på benken
- Riera: Liverpool et synkende skip
- Messi hylles etter ny magisk Barca-kveld
- Drama da Bordeaux gikk til kvartfinalen
- Lionels lekegrind
- Odd og RBK krangler om Jarstein-millioner
- Beckham forlot Finland
Annonse












