Nøkkelen til et likestilt familieliv ser ut til å være et "prosjektbasert arbeidsfellesskap", viser ny, norsk doktoravhandling. Å fokusere på fordeling av klesvask og støvtørk holder altså ikke.

Tilpasser seg ikke.

De jobber som leger, jurister, arkitekter og forskere. Ingen av dem er interessert i å være bakkemannskap for den andre. Men det nytter heller ikke å organisere arbeidet hjemme ut fra forhandling og plikt. Hvis det var rammen, ville både kvinnen og mannen i disse parene mye heller kaste seg over det nye, spennende jobboppdraget. I avhandlingen Hjemskapningens moderne magi har sosiolog Helene Aarseth sett nærmere på nye forbindelser mellom arbeid, lyst og mening i moderne norsk familieliv. Utgangspunktet hennes har vært ni familier der kvinnen ikke tilpasser yrkeslivet etter familiens behov, og begge har dypt engasjerende og spennende jobber.

Arbeidsfellesskap.

Parene Aarseth intervjuet, praktiserer det hun beskriver som det prosjektbaserte arbeidsfellesskap.I dette fellesskapet skal prosjektene i seg selv skape innhold og mening i familielivet.- Hvis disse parene ikke hadde etablert arbeidsfellesskapet, ville de slitt med å få familielivet til å fungere. Prosjektene handler jo ikke kun om praktisk arbeid, men bidrar i seg selv også til å holde liv i forholdets romantisk glød, sier Aarseth. For slike par er nemlig ikke gondolturer til Venezia og sexy undertøy nøkkelen til et godt og langt samliv. Lidenskapslimet deres arter seg ganske annerledes, ifølge avhandlingen.Hos de ni parene er fokuset flyttet vekk fra en kvinnelig hjemskaper og vekk fra et fokus på å fordele arbeid og plikter i hjemmet mellom seg til minste detalj. Aarseth viser i stedet at de skaper en ny, avkjønnet investeringsvilje i familien: - Her er det ingen som gidder å feie brødsmuler og sortere klesvask. Å fokusere på å fordele arbeidet likt, at far vasker bilen og terrassen, mens mor tar stuen og kjøkkenet, fungerer ikke. Løsningen for parene blir at de ikke lenger snakker om å fordele oppgaver i hjemmet, men om å uføre et prosjekt sammen, for eksempel at de avtaler å vaske ned kjøkkenet neste helg, sier Aarseth.- Et annet prosjekt kan være rettet mot barna i familien. At de skal sette opp menyer for uken, kjøpe inn og lage maten, sier forskeren videre.

Motvirkende.

Når parene fristiller seg fra kjønnsbaserte motivasjoner for arbeid i hjemmet, gir de det prosjektbaserte samarbeidet en kraft som kan motvirke jobbens "magnetisme", som Aarseth beskriver det. Dette blir redningen for parene, mener sosiologen, fordi nye prosjekter stadig igangsettes, og forhindrer at jobben stiller familien i skyggen.

Familie i endring

. - Familielivet har gjennomgått en rekke endringer de siste tiårene. Husmorsamfunnet er avviklet, men faktisk er det bare én av fem par med småbarn hvor begge jobber fulltid. Det vanlige er "en og en halv"-inntektsfamiliene. Kvinnen jobber deltid og har hovedansvaret i hjemmet, hun viderefører en modernisert husmorversjon, selv om mannen gjør mer husarbeid enn tidligere, sier Aarseth. Norge skårer høyt på deltagelse i yrkeslivet for både kvinner og menn sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Men norske kvinner jobber ifølge SSB faktisk oftere deltid enn det europeiske gjennomsnittet.

Velger ikke vaskehjelp.

Blant kvinnene i de ni likestilte karrièreparene som Helene Aarseth intervjuet, har den gammeldagse husmorrollen ikke vært noe tema. Ei heller den moderne varianten, kvinnen som jobber deltid og har hovedansvaret i hjemmet. - Når de har disse spennende jobbene, og ingen ser det som naturlig å være den som legger til rette for at den andre skal få utfolde seg, må de gjøre noe annet. Parene kunne for så vidt hyret inn vaskehjelp eller praktikant, for det virker som det har vært en eksplosjon i bruken av slike i noen sosiale lag. Men det har ikke disse middelklasseparene gjort.De har heller redefinert familiearbeidet til noe alle i familien er sammen om, sier sosiologen. Høy inntekt og lang utdanning øker sannsynligheten for å bruke vaskehjelp i hjemmet, ifølge Tidsbrukundersøkelsen 2000 fra SSB. Men siden det i endel miljøer ikke oppfattes som stuerent med vaskehjelp, presses parene inn i det prosjektdrevne fellesskapet, ifølge Aarseth.

Forbli en liten minoritet?

Det store flertall av Norges befolkning lever ikke som parene i denne studien. Ikke bare jobber kvinner deltid oftere enn menn, de bruker fortsatt mer tid på husarbeid - selv om kvinners tidsbruk har gått ned siden 1970-tallet, og mannen gjør mer enn før. Man kan spørre seg: Vil parene i Aarseths avhandling kun forbli en liten minoritet, eller viser familiedynamikken deres vei for enda større grupper? - Dette arbeidsfellesskapet presser seg frem fordi begge har meget tidkrevende og spennende jobber. Derfor er jeg ikke sikker på om denne måten å organisere seg på vil fungere for folk som ikke opplever at jobben betyr så mye for tilværelsen deres og hvem de er, mener Aarseth. - Det jeg ser, er at det fungerer bra med to personer i full jobb, at man inngår et slikt fellesskap. Samtidig er det ikke bare et praktisk opplegg. Parene viser også at det skapes en romantisk relasjon i fellesskapet, sier Aarseth.Referanse: Helene Aarseth: Hjemskapningens moderne magi. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2008. Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. ISSN 1501-3991.