• Det tradisjonelle barnetoget oppover Karl Johan på 17. mai er et fargerikt skue.

    FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX

Kampen om toget

I år har det vært strid rundt 17. mai-toget. Det er ikke noe nytt, det har vært strid rundt 17. mai-toget helt siden det første toget. Det gikk i Trondheim i 1826.

Les også: 17. mai - mer enn en fest
- At det er strid, er et uttrykk for at dagen og toget fortsatt betyr mye for mange, sier kultursosiolog Olaf Aagedal, som har forsket på nasjonale symboler og ritualer, om striden som i år har stått om hvilke flagg som skal tillates i 17. mai-toget. - Det er ikke hvilket som helst tog, spesielt barnetoget har gitt nasjonaldagen mye av dens særpreg. I dag er det både samlende og flerkulturelt integrerende. Men 17. mai-toget har ikke alltid vært samlende. Det har ofte stått heftig strid om hvem som skal få være med og hvem sitt tog det skal være, sier Aagedal.

Danske.

I ettertid er ofte et gateslag, "Torgslaget" i Christiania i 1829, blitt ansett som begynnelsen på 17. mai-feiringen her til lands. Men det begynte tidligere, og det begynte fredeligere. Og det begynte ikke med Henrik Wergeland, men med danske Matthias Conrad Peterson.Han vokste opp i små kår hos sin skomakerfar i Slesvig, som i dag ligger i Tyskland. Men han slo seg opp etter å ha flyttet til Trondheim. Der ble han kjøpmann, banksjef, redaktør i Adresseavisens forløper Trondhjemske Tidende - og lokomotiv i det første 17. mai-toget.

For fiffen.

Allerede på ettårsdagen, i 1815, ble 17. mai feiret i Trondheim. Ifølge Knut Mykland som har skrevet byens historie, var dette den første feiringen av dagen her til lands. Og det var ingen spøk, svenskekongen syntes nemlig ikke dagen var noe å feire.Likevel ble det feiret, blant de kondisjonerte. Det folkelige og det barnlige, som senere har gitt dagen dens særpreg, var helt fraværende de første årene. Folk flest måtte nøye seg med å stå utenfor og stirre inn på at borgerne skålte og hurraet for Grunnloven.

Ambisjoner.

Kanskje var Peterson en av drivkreftene bak de første årenes 17. mai-fester, det vet ingen i dag. Men sikkert er det at han hadde større ambisjoner for dagen. Noen år senere ville han gjøre 17. mai til Den Store Nasjonale Festdagen. Sommeren 1824 skrev han om det i Adresseavisen: "Hvor viktig maa ikke Anledningen til saadan en aarlig Fest blive for den tilvoxende Ungdom!" Denne artikkelen skal være første gang det følsomme spørsmålet om 17. mai som nasjonal festdag ble fremmet offentlig.Petersons syn vant oppslutning, spesielt utover landet - det var lettest å feire den norske selvstendigheten langt fra embetsmennene som var avhengige av å ha kongens gunst, og derfor ofte nølte med å engasjere seg for 17. mai-feiring.

Toget.

17. mai 1826 tok tusener av mennesker Petersons oppfordring på alvor, og dro til Ilevollen i Trondheim, til tidenes første, folkelige og offentlige 17. mai-fest. Og da de alle i flokk og følge marsjerte samlet derfra, gikk historiens første 17. mai-tog. Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger skildret det: "En stor Skare af unge Menneske, mest af Haandværkerstanden, drog i ordnet Gang høitidligt igjennom Gaderne og sang Nationale Sange, ledsaget av Hurraraaa".I 1827 spredte feiringen seg utover landet og helt til Christiania, hvor også Stortinget markerte dagen. Allerede da var toget blitt høydepunktet på feiringen i Trondheim.

Forbud.

Det førte til at forventningen var enda høyere året etter, i 1828. Helt til en kurér fra kong Karl Johan kom til Christiania 14. mai. Han hadde med seg et vedtak om at 17. mai-feiringen var forbudt. Kongen kunne ikke skjønne hvorfor disse nordmennene ikke i stedet kunne feire hans fødselsdag, 26. januar, og ville slett ikke ha dem ut i gatene viftende med flagg 17. mai.Folket holdt seg i ro, og respekterte stort sett forbudet, men forbitrelsen i landet var stor. ". . . jeg saa taarene trille ned paa unge Pigers Kind, som alt lenge havde deres Pynt og grønne Krandse færdige, hvormed de vilde vise sig paa Festen" skrev Michael Østgaard, i Trondheim.Året etter, i 1829, kunne folk i Christiania så beleilig feire dampskipet "Constitutionen"s anløp akkurat på konstitusjonens grunnlovsdag, 17. mai. Det endte med det berømte Torgslaget, et sammenstøt mellom byens borgere og kongens soldater. Under det fikk Henrik Wergeland sabelrappet, som i ettertid gjerne regnes som opphavet til 17. mai-feiringen her til lands.Men da hadde danske Matthias Conrad Peterson holdt på i mange år. Hurra for ham som innstifta da'n!

Les også:

Les også

Norges nasjonaldag

Ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antagelig i Trondheim i 1815 med dansktrønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Grunnlovenble også feiret i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar mente det kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Feiringen av 17. mai 1829, som var forbudt ifølge kong Karl Johan og regjeringen, endte i Torgslaget mellom svenske kavalerister og studenter og borgere i Oslo. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. mai-talen ved Krohgstøtten i Christiania.Førstda Karl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires fritt.Det første offisielle barnetoget - som bare besto av gutter - gikk i Christiania i 1870 på Bjørnstjerne Bjørnsons initiativ. Jentenefikk være med fra 1889. Kilde: Wikipedia

Flere bilder

Matthias Conrad Peterson. FOTO: ILLUSTRASJON: ADRESSEAVISEN

Glade barn vinker med flagg og hilser til kongefamilien på slottsbalkongen. FOTO: TRYGVE INDRELID

Siste nytt