Les også:

De faller ned og blir borte

Om morgenen 30. juni er det 100 år siden den voldsomste naturlige eksplosjon på Jorden i moderne tid. Et kraftig lysglimt lyste opp himmelen i et stort område og hele 2150 kvadratkilometer skog ble flatlagt. Anslagsvis 80 millioner trær ble blåst ned. Hendelsen fant sted nær Tunguska-elven i Sibir.Selv 600 kilometer unna eksplosjonens sentrum var trykkbølgen så voldsom at et tungt lokomotiv ble løftet av skinnene. Og i London, mange tusen kilometer unna, kunne trykkbølgen registreres med barometre. Rystelsene skapte et jordskjelv med styrke 5,0 på Richters skala. Eksplosjonen hadde trolig en styrke på mellom 10 og 15 megatonn, eller rundt 1000 ganger Hiroshima-bomben og fant sted fra 5-10 kilometer over bakken.

På et øde sted.

Den dramatiske eksplosjonen fant sted på et så øde sted at området først på 1920-tallet ble undersøkt av en vitenskapelig ekspedisjon. Da fant man store områder med flatlagt skog, men ikke noe krater. I sentrum av området var det korte rester etter stammene og de var ikke veltet. Eksplosjonen hadde tydeligvis skjedd i atmosfæren over dette stedet, for lenger unna var trærne knekt slik at de pekte bort fra sentrum. Mangelen på kratre eller biter av legemet som hadde trengt inn i atmosfæren, har forårsaket svært mange spekulasjoner opp gjennom årene. I dag vet vi imidlertid at små asteroider og små kometkjerner som treffer atmosfæren i høy hastighet kan bli fullstendig pulverisert. Det var nok derfor et slikt objekt som rystet Sibir denne junidagen. Funn av ørsmå partikler har i ettertid understøttet denne forklaringen.Tunguska-hendelsen har vært meget omdiskutert fordi den demonstrerer hva som skjer dersom asteroider skulle treffe Jorden. Et Tunguska-legeme ville ødelagt en storby som New York eller London, men ville hatt minimal virkning dersom den skjedde i et øde område. Større objekter ville imidlertid hatt mye større virkning og spesielt objekter som er større enn en kilometer i diameter kan påvirke klimaet over hele kloden.

Blodrøde solnedganger.

Store mengder støv ble blåst høyt opp i atmosfæren av eksplosjonen. Dette førte til usedvanlige solnedganger over store deler av den nordlige halvkule. I Norge er det mange rapporter i avisene fra den tiden om atmosfæriske forstyrrelser og ikke minst usedvanlig fargerike solnedganger i en periode.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten