NETTMØTE OM LYKKE:

---

Hva gjør deg lykkelig? Del dine tanker med leserne i kommentarfeltet under saken.

---

Lykkerusen opplevde de to for tre år siden, som nyforelskede. Den intense følelsesrusen er en del av lykken, som fortsatt kan melde seg som blaff i hverdagen. Men for dem begge gir lykken seg nå mer til kjenne som noe fredfylt. Å ha tillit til hverandre og føle seg ivaretatt av den andre, handler også om lykke, mener paret.Sammen med våre nordiske og velstående og velregulerte naboland ligger vi nær verdenstoppen i selvrapportert lykke.

Tilfredsheten.

Men hva er viktig for oss? Hva er det som skaper grunnlaget for denne lykken - eller skal vi kalle det tilfredshet med tilværelsen?I Norsk Monitor, en stor undersøkelse som siden 1985 er foretatt hvert annet år blant ca. 4000 nordmenn, er det funnet en "lykketopp" i våre sosiale liv. Og lykketoppen i nordmenns livsløp inntreffer, for både menn og kvinner, når de befinner seg tidlig i et parforhold - og før barna melder sin ankomst. Deretter synker lykkenivået etterhvert som barna blir større - og for kvinner også når barna har flyttet hjemmefra (mens menn opplever et lite lykkeblaff når barna forlater redet!). "Åtte øyne i hverandre. Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke; Vesla, Påsan, far og mor."
(Einar Skjæraasen). Det laveste lykkenivået rapporterer vi om når vi er enslige foreldre, når vi har mistet partneren eller ikke har funnet noen partner - og spesielt gjelder dette for menn. Den største avstanden i lykkenivået finnes mellom nyetablerte par på den ene siden og ugifte personer over 40 år på den andre. Men rundt 90 prosent av Norges befolkning sier seg tilfredse med forholdet til sine nærmeste.Ser vi på alderens betydning for lykken, starter vi ganske fornøyde som 15-åringer (dvs. de yngste som er spurt i Monitor-undersøkelsen). Men deretter synker lykken blant tenåringene til et bunnpunkt i 19-årsalderen. I tyveårene stiger så lykkefølelsen - til vårt absolutte høydepunkt i 27-årsalderen. Der holder vi oss (nesten) til vi har passert 30, men deretter avtar det jevnt frem til vi fyller 69. Da viser nemlig undersøkelsen at vi er flere ikkelykkelige enn meget lykkelige. Faktisk blir lykkenivået høyere igjen blant de aller eldste; kanskje fordi lykkefølelse kan påvirke livslengden?"Det finnes bare en lykke i
livet; å elske og bli elsket"
(George Sand)

Familie.

I boken "Jakten på den norske lykken" har Ottar Hellevik, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, systematisert "lykke"-svarene i Norsk Monitor. Og det aller viktigste for oss er å være tilfreds med våre nære relasjoner. Nesten like viktig fremstår det å bo sammen med familien. Gutter (og i litt mindre grad jentene) som har flyttet ut av foreldrehjemmet, melder om et klart lavere lykkenivå enn de som fremdeles bor hjemme hos mor og far. Dessuten er helsen av stor betydning for oss. Variasjonen i lykkefølelse i forhold til opplevd helse er blant de tydeligste funnene i Monitor.Figuren over viser hvilke områder der vi oftest melder om lykke, altså hva som har sterkest effekt på vårt "lykkenivå". Blant det vi i liten grad legger vekt på, er hvor vi bor i landet. Derimot spiller det en rolle om vi er kvinner eller menn; kvinner er oftere lykkelige.Dessuten betyr vår grad av religiøsitet noe; de personlig kristne uttrykker en klart større lykkefølelse enn de "vanekristne" - for ikke å snakke om tvilerne. Utdanning skaper i seg selv ikke lykke, men betyr mye for vår rolle i arbeidslivet - som igjen kan styre vårt stemningsleie: Spesielt lavt er lykkenivået for dem som ufrivillig faller utenfor arbeidslivet, de trygdede og arbeidsløse.