Telttur, konserter, quiz, rebusløp og fester. Studenter ved landets høyskoler og universiteter har fylt opp programmet med aktiviteter og sammenkomster hver eneste kveld i starten av høstsemesteret. Formålet er å gi ferske studenter en god start på studentlivet.- En god sosial start på studentlivet bidrar til å skape et godt samarbeid med andre studenter også på det faglige området, mener velferdsansvarlig Andreas Faye-Lund i Studentenes Landsforbund.

Ikke nok.

De etter hvert så innarbeidede fadderukene er ikke lenger nok. I Oslo har semesteret startet med en egen studentfestival. I Bergen har de hatt aktivitetsuke, og i Kristiansand har de gitt studentene rabatt på nesten alt som skjer i byen de to første ukene av semesteret. For å nevne noen eksempler.- Det vi har sett, er at disse arrangementene er med på å skape tilhørighet. Studentene får raskt nye venner, og motivasjonen for studiene øker, sier Anders Bøhn, leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen.

For mye?

Men nå kommer advarslene: Det kan bli for mye av det gode. Prosjektleder Irene Prestøy Lie ved Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (AKAN) tror de mange arrangementene i starten - og spesielt fester der alkoholforbruket blir høyt - kan gi enkelte studenter et galt inntrykk av studentlivet.- Det kan bli en litt skjev start på studiet når semesteret begynner med to ukers fyll. Studenter har en fleksibel hverdag, og derfor kan noen studenter få problemer med å komme inn i en god arbeidsrytme, sier hun.Hun studerte selv ved Universitetet i Oslo og har erfart alkoholens sentrale rolle i studentlivet. Nå leder hun et "studentprosjekt" i AKAN, som blant annet skal utvikle rusmiddelforebyggende tiltak mot denne gruppen. Hun tror det er behov for større bevisstgjøring blant studentene rundt deres egen drikkekultur.- Det er hyggelig og sosialt med fester, men for mye fyll kan virke ekskluderende på en del studenter, tror hun.

Alko-økning.

Det er forsket lite på studentenes rusvaner, men en undersøkelse som SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) gjorde i fjor, ga en pekepinn på utviklingen: Kvinnelige studenter økte sitt alkoholforbruk med 28 prosent fra 1997 til 2006. For mannlige studenter var økningen på 23 prosent.Studenter som står bak studiestartens mange sosiale aktiviteter, tror imidlertid effekten av dem er utelukkende positive. Sosialt ansvarlig ved studentsamfunnet til BI i Trondheim, Ingerid Waage, understreker også at de prøver å rette oppmerksomheten mot andre ting enn alkohol.- Studietiden blir ikke moro uten venner og fester, men etter starten så roer det seg. Og om man tar seg en fest en gang i uken, så er ikke det noe negativt, mener hun.

Myk overgang.

Andreas Faye-Lund i Studentenes Landsforbund mener studentene er blitt flinke til å legge opp til et bredt program, som kan favne flest mulig. Og på disse arrangementene treffer ferskingene erfarne studenter.- Det kan være en stor overgang fra videregående skole, og mange studenter trenger noen som kan gi dem starthjelp til studentlivet. Slik blir overgangen mykere, mener han. De må likevel, ifølge Andreas Faye-Lund, ikke glemme hvorfor de er der.- Heng med faglig fra første dag. Det er viktig å ha progresjon den første tiden, for å unngå å komme på etterskudd.

Større ansvar og lengre dager

Overgangen fra skoleelev til student gir to nye utfordringer, ifølge ferskingene selv: Lengre dager og mer ansvar. - Vi merker at vi må ta mer ansvar selv, forteller 19-åringene Brede Sollid Brandal, Vegard Veiset og Vegard Kårvand fra Sunndal. De tre gikk i samme avgangsklasse på videregående skole forrige skoleår. Nå skal de konsentrere seg om ingeniør- og datastudier ved Høgskolen i Ålesund.

Rutiner.

Det er blitt litt festligheter de siste dagene, men de tre mener de allerede har innarbeidet gode studierutiner. De brukte nemlig fire uker av sommerferien til et forkurs i matematikk.- Vi har gått fra relativt lite arbeid på videregående skole til mye skolearbeid her, men det har gått greit. Festlighetene i starten har ikke gått ut over studiene, mener Brede Sollid Brandal.

Ikke skremt.

Overgangen fra videregående skole til høyskole, synes de så langt har gått veldig greit. Sist de byttet skole - for tre år siden - opplevde de skolebyttet som langt mer utfordrende enn denne gangen.- Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole var litt mer skummel enn å begynne på høyskole, mener de.