-
En gråsandbie sanker pollen fra en korsblomst. Men fjorten andre biearter kan være borte for alltid.FOTO: ÅSLAUG VIKEN
Bier er stukket for godt
14 av Norges 194 ville biearter er sporløst borte. Bier er viktige som bestøvere for frukt og bær.
AV: halvor hegtun
Publisert:
Oppdatert:
Norsk institutt for naturforskning (NINA) slår alarm: Ville bier og humler er i dramatisk tilbakegang i norsk natur. En humleart og hele 14 ville biarter kan være utdødd, viser en omfattende kartlegging som instituttet har gjennomført i samarbeid med Naturhistorisk museum på Tøyen. - Vi visste at mange arter var i tilbakegang. Men disse resultatene er veldig dramatiske, klart verre enn ventet, sier seniorforsker Frode Ødegaard i NINA til Aftenposten. Det er tre- fire år siden Ødegaard begynte å reise landet rundt for å kartlegge biene systematisk. Med på letingen var også insektkjenneren Øistein Berg fra Oslo og Lars Ove Hansen fra Naturhistorisk museum. Forskerne saumfarte strender, sandtak og sandjordområder der biene har hatt sine faste reirplasser. Ytre Oslofjord, kyststrekningen fra Kristiansand til Jæren, samt sandrike innlandsenger fra Gardermoen til Elverum har vært blant de viktigste leteområdene. - Hvor lenge har de 14 artene vært borte?- Det kan vi ikke si noe sikkert om, det har vært en utvikling gjennom mange tiår. Men de aller fleste av dem var nok her på 1950-tallet, sier Frode Ødegaard. Årsakene til at biene har stukket for godt, ser ut til å være de samme overalt: Gjengroing av åpne marker, gjødsling av landbruksarealer, arealinngrep ved bygging av veier og hus. Mangfoldet minker over hele Europa. I Sverige, som ligger langt foran Norge i systematisk registrering av artsmangfold, regnes så mange som en tredjedel av artene som utrydningstruet.
Milliardverdier
Villbiene er viktige, også rent økonomisk, som bestøvere for frukt og bær. Amerikanske forskere har anslått den kommersielle verdien av bestøvning i USA til 22 milliarder dollar, ifølge NINA. Men kunnskapen om denne insektgruppen har til nå vært altfor dårlig, erkjenner fagmiljøene: I Artsdatabankens rødliste over truede arter som ble utgitt i 2006, ble ikke villbiene engang tatt med på grunn av kunnskapsmangel. Nå viser det seg altså at biene ligger dårligere an enn de aller fleste artsgrupper på rødlisten.Statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen (SV), deler forskernes forskrekkelse. Hun ser også behovet for å skaffe mer systematisert kunnskap om bier og andre truede arter. I det nye forslaget til lov om biologisk mangfold, som Regjeringen vil fremme for Stortinget i løpet av høsten, blir skjerpede krav til kunnskap et nøkkelpunkt, forteller hun. Trolig går det mot strengere krav om kartlegging av biologiske forhold ved bygging av hus eller andre arealinngrep. - Norge har forpliktet seg til å stanse tap av artsmangfold innen 2010. Virker ikke det fullstendig urealistisk? - Vi skal måles på at vi i hvert fall har gjort alt som står i vår makt for å få det til, sier Sørensen.I kulissene har det, etter hva Aftenposten erfarer, pågått seige og vanskelige dragkamper mellom regjeringspartiene om biomangfoldsloven. Et svært strengt lovverk for å redde truede arter kommer fort i et problematisk forhold til grunneierinteresser og lokalt selvstyre.Les også
Siste fra seksjon
-
Gutten som gikk fra Dragetronen
En seks år gammel gutt ble den siste i rekken av kinesiske keisere. Denne helgen er det 100 år siden Pu Yi abdiserte fra Dragetronen.
10 februar 2012 13:47
De fleste villbiene er varmekjære og finnes på de klimatisk gunstigste plassene i landet. Solrike, tørre sand- eller leirholdige bakker, sandstrender eller elvebredder er særlig gunstige levesteder. De ville biene er svært forskjellige fra de mer kjente honningbiene som lever i kuber. De er ofte mindre, stikker sjelden og samler ikke honning i store forråd som enkelte av sine utenlandske slektninger. Bortsett fra humlene (som også regnes blant disse insektene) er ikke villbiene sosiale, og mangler en egen arbeiderklasse som jobber for fellesskapets beste. Etter at hunnbien er befruktet, får hun eneansvaret for hele reproduksjonen. Hunnen bygger "reir" i hull i bakken, under steiner, i døde trær, murer eller i morkne trevegger. Noen benytter til og med tomme sneglehus. Livet til villbiene er svært spesialisert. Hver art ser ut til å være utviklet i et tett samspill med én eller noen ganske få blomsterarter. Viktige pollenplanter er blåklokke, rødknapp, selje, røsslyng og flere erteplanter og kurvplanter.
Relaterte bilder
Seniorforsker Frode Ødegaard har lett i utallige blomsterenger. De manglende funn er alarmerende. FOTO: JAKE BRYANT/ENVIROPHOTO
