Har du frukt å gi bort eller er du på jakt etter hager du selv kan plukke i? Gi beskjed i kommentarfeltet til høyre.For få år siden kunne vi reise langveis for å plukke nedfallsfrukt hos familie og venner. Nå tar vi ikke engang vare på eplene rett utenfor vårt eget stuevindu. Vi plukker heller frukt og grønnsaker i butikken enn i hagen. Frukttrær og bærbusker forfaller. Ikke engang om vi samler opp frukten og plasserer den lett tilgjengelig utenfor porten, kan du være sikker på at folk vil forsyne seg. Det erfarte villaeieren som velvillig fylte opp trillebåren med saftige, flotte epler og utstyrte den med skiltet "Vær så god!". Dagen etter lå eplene strødd i veien. Trillebåren var vekk.

Påfallende.

- Ja, sånn er det blitt - interessen for hagefrukt er liten, beklager Gustav Redalen, fagsjef i Hageselskapet. - Det er helt påfallende. Vi lever i et overflodssamfunn hvor vi ikke trenger å tenke på at maten i hagen blir ødelagt. Mange vet vel heller ikke hvordan de skal ta vare på frukten - moderne villaer har jo ikke kalde kjellere slik som før, minner han om. Mens halvråtten frukt blir liggende på bakken og tiltrekke seg rotter og andre skadedyr, planter huseieren eksotiske planter og prydbusker, inspirert av trendy hagemagasiner. Mange glemmer helt frukttrærne, som får vokse seg så store at det til slutt er umulig å hente den friske frukten på toppen. - Det står altfor mange gamle epletrær som får vokse seg altfor store i gamle villahager. Kutt trærne ned, hvis du ikke tar vare på dem, formaner Redalen.

Ingen oversikt.

Siste gang det ble gjennomført en opptelling av antall bærbusker og epletrær i private norske hager, var i 1979. Ingen har dermed oversikt over hvor mye frukt, bær eller grønnsaker vi i dag henter fra egne hager. I den årlige rapporten Utviklinger i norsk kosthold, som Helsedirektoratet utgir, er tabellene over slik matauk fra villahagene tatt ut. - Dette er vel i seg selv et uttrykk for at mat fra egen hage ikke lenger er viktig for oss. Men jeg er overbevist om at mengden er betydelig redusert, og at vi steller frukttrærne langt dårligere enn før, sier Lars Johan Rustad i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning.

Dårlig samvittighet.

Organisasjonen Grønn Hverdag har blant annet gjennom kurs i kompostering og hagestell forsøkt å oppmuntre nordmenn til å bruke de mulighetene en hage gir, på en bærekraftig og hyggelig måte. Men også der har de registrert dalende interesse. - Jeg tror ikke dette skjer fordi folk gir blanke. Tvert imot, vi ser en gryende interesse igjen for at mange ønskerå utnytte egne muligheter for matauk. De forsøker å få det til, men er fanget i tidsklemma. Så ender det med epler på bakken, halvgjort arbeid - og dårlig samvittighet, sier leder av Grønn Hverdag, Tone Granaas.