Han burde hatt en tørkerull lett tilgjengelig på kontoret sitt. Ikke sjelden utløser et testament sorg og sinne. Å bli forfordelt er vondt. Tilsvarende glad blir den som får mest. Advokat Eivind Bergh-Jacobsen har de siste ti årene arbeidet mye med arverett og testamentet. Han prøver å trøste når følelser tar overhånd, men vet at testamentet tross alt rommer avdødes siste vilje. Å skrive testament er ikke bare positivt. Det kan skape mer splid og opprørte følelser blant de etterlatte, enn om det ikke foreligger et slikt dokument.

Kontroll.

Grunnlaget for å forfordele kan ligge langt tilbake i tid. Det kan være en episode som gnager. Barna kan ha ulik personlighet. En er mild, en annen stri av natur. Den strie står i faresonen. - Så har du det jeg kaller maktvakuum. Far i huset har hatt hånd om økonomien. Når "patriarken" dør, oppstår et vakuum. Den av arvingene som raskt overtar som støtte, kan få en særstilling hos mor. Jeg har sett eksempler på manipulering, men det kan også være fortjent at enfår mer enn andre. Likevel kan det føles urettferdig.Å skrive testament gir deg kontroll over ditt jordiske gods. Endringer er ikke uvanlig. En klient endret sitt fire ganger i løpet av to år, minnes Bergh-Jacobsen. Stadig flere når høy alder, og mange eldre rammes av demens og forvirring. Slik kan gamlemor eller "arvetanten" fort bli et bytte for grådighet og manipulering. Fordi vår arverett i stor grad ivaretar testator og ikke arvingers ønsker, skal det svært mye til å få omgjort et testament.- Det hender, men ytterst sjelden. Den siste viljen er nærmest hellig. Avdøde skal ha vært fra sans og samling da testamentet ble skrevet, for at det senere skal kunne omgjøres, påpeker Bergh-Jacobsen. Det forklarer kanskje hvorfor relativt få testamentkrangler ender i rettsapparatet. De fleste protester avvises eller løses ved forlik.Nestor innen arverett, professor Peter Lødrup viser til arvelovens hensikt, nemlig å ivareta testators vilje. Men dersom testator har vært utsatt for utilbørlig påvirkning eller ikke har hatt evne til å forstå hva testamentet gikk ut på, kan et testament bli satt til side. Begge deler er imidlertid vanskelig å bevise. Testator kan jo ha hatt et klart øyeblikk, påpeker Lødrup.

Et eksempel.

En 90 år gammel barnløs dame eide en gård. Den ble først testamentert til en niese og mannen hennes, som drev gården i flere år og hjalp henne i det daglige. Et år før enken dør, omgjøres testamentet til fordel for oldebarnet til en eldre bror. Det blir rettssak. Sakkyndige bekrefter at avdøde i testamentåret led av lettere demens, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Et flertall i Lagmannsretten mente likevel at testator visste hva hun gjorde. Det ble en dyr erfaring for dem som gikk til sak. Vi står overfor en eldrebølge. I enkelte land blir opprettelse av testamenter bevitnet av offentlig oppnevnte personer. Med tanke på aldersutviklingen fremover, kunne kanskje en lignende ordning være fornuftig i Norge, mener Bergh-Jacobsen. En annen mulighet er å kreve legeerklæring for testatorer over en viss alder, noe Bergh-Jacobsen selv gjør hvis det er fare for at noen vil reise tvil om testators mentale tilstand.

Flere skriver.

Økte formuer, nye familiemønstre og større interesse for hva som skjer med arven, kan være en av årsakene til at stadig flere nordmenn skriver testament. Testamentene er dessuten blitt mer detaljerte og omfattende, sier seksjonssjef Merethe Halvorsen ved Oslo Byfogdembete.Hvor mange testamenter som oppevares privat, vet man ikke. Men stadig flere benytter seg av tilbudet om å kunne registrere og oppbevare testamenter i domstolene, (som i tillegg er gebyrfritt). Ved Domstoladministrasjonen i Trondheim blir det opplyst at det landsdekkende registeret pr. 30. september i år omfattet 90 770 registrerte testamenter. Det er en økning på 12 220 testamenter fra 2005. - Økningen skyldes delvis at flere ønsker en tryggere oppbevaring, men er også et resultat av at flere nordmenn skriver testament, påpeker Halvorsen.

- Arvet sin samboer

For vel en måned siden døde Åse.I 15 år hadde hun og Terje delt tilværelsen som samboere. Hun brakte to flotte sønner inn i forholdet, han bød på bolig. For å sikre sin kjære, overførte han halve boligen på hennes navn. Da kreftsykdommen var et faktum og utfallet ble klart, tok Åse initiativet. Hun ønsket å få opprettet et testament som sikret Terjes videre eksistensgrunnlag. Hun snakket med sønnene, som støttet morens ønske fullt og helt. - Egentlig har særkullsbarn rett til å få sin del av arven med én gang, men sønnene skrev under på at jeg skulle få sitte i en form for uskiftet bo. De syntes det var en rettferdig ordning.Til gjengjeld arver de også alt etter meg den dagen jeg dør, forklarer Terje Hellerud. Han føler på ingen måte at han lever på arvingenes nåde, og vil ikke få dårlig samvittighet om han skulle bli utgammel. Så mange samboere får det økonomisk vanskelig når den ene parten dør. Å sikre hverandres videre eksistens, er noe flere burde tenke over, mener Hellerud.