I løpet av de tre siste årene har det skjedd raske endringer i naturen i nord, like store som i løpet av de siste 1000 år. Vanntemperaturen langs Svalbards vestkyst, samt i Kongsfjorden og Isfjorden, har steget dramatisk. Fjordene har vært isfrie de tre siste vintrene, og artssammensetningen i faunaen er endret.- Produksjonen i Kongsfjorden øker. Plankton som tåler varmere vann øker i antall, mens mer sårbare plankton som foretrekker kaldt vann trekker seg unna, sier maringeolog og professor Nalan Koc ved Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø.

Omfattende endringer?

Hun understreker at ingen vet hva konsekvensene vil bli, og om dette bare er starten på en omfattende endring av flora og fauna i Arktis.Sammen med forsker Dorthe Klitgaard Kristensen og studenter ved Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø, har Nalan Koc fulgt utviklingen til dyre- og planteplankton i Kongsfjorden de siste fire årene. Årets tokt med forskningsskipet "Lance" avsluttes i disse dager. Allerede nå kan forskerne slå fast at endringene skjer svært raskt, og at Arktis er veldig følsomt for klimaendringer.Dyreplankton, foraminiferer, og planteplankton, diatomeer, er mindre enn et knappenålshode og representerer første trinn på næringskjeden i havet. Norske forskere har de siste fire årene fulgt mikroorganismene som lever i vannoverflaten og på havbunnen. De har også tatt prøver av skallet til døde smådyr i havbunnen, som kan fortelle mye nytt om klimaet for flere tusen år siden.

Leser klimaet.

På samme måte som årringene i et tre kan fortelle om gode og dårlige vekstsesonger, kan forskerne via kjemiske analyser lese klimaet mange årtusen tilbake i disse døde organismenes skall.Analyser av endringer i artssammensetning, og sammenligning med prøver tatt i iskjerner, gir også svar på fortidens temperaturer.- For 5000- 8000 år siden var vanntemperaturen her nord ca. 2 grader varmere enn det vi hadde inntil 2005, sier Dorthe Klitgaard Kristensen.Forskerne konsentrerer sine undersøkelser om Kongsfjorden på Svalbards vestkyst. Fjorden er blitt undersøkt av mange typer forskere de siste 100 årene, og er systematisk overvåket de siste 30 årene.Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø startet sine undersøkelser av fossile mikroorganismer i 2005. Det var klimamessig en normalsesong ved Svalbard. Allerede neste år viste undersøkelsene at vanntemperaturen enkelte steder hadde økt med 5 grader fra året før. I 2007 og i år har vanntemperaturen holdt seg høy.- Vi ser store endringer i mikrofaunaen, og må kanskje tilbake til middelalderens varmeperiode for å finne tilsvarende, sier Nalan Koc og Dorthe Klitgaard Kristensen.- Det var umulig å kunne forutsi disse temperaturendringene på forhånd. At smådyrene i havet reagerer og endrer adferd og sammensetning, er ikke overraskende, sier de to forskerne. Men ikke før nå er det bevist at kanskje de viktigste brikkene i næringskjeden, algene, reagerer så raskt på klimaendringer.- Vi som forskere var svært heldige som fikk startet undersøkelsene i et normalår, og at vi fikk med oss denne store temperaturvariasjonen, sier professor Nalan Koc. Hun er ikke sikker på at naturen er like heldig.- Ingen kan vite alle konsekvensene av at nye algearter overtar, og at de tradisjonelle ser ut til å bakke ut, sier hun. Nalan Koc har forsket på maringeologi og marine fossiler i flere år, og leder polarklima-programmet ved Norsk Polarinstitutt. Hun er også toktleder på "Lance", der 15 forskere fra 12 nasjoner tar prøver av havbunnen og gjennomfører en rekke studier om levekårene til dyre-og planteplankton.

Svar i gjørmen.

Gjørmen på havbunnen kan inneholde svar på mange klimaspørsmål. Forskerne om bord i "Lance" er nå for fjerde sommer på rad i Kongsfjorden, der det hvert år tas prøver på de samme stedene. Her måler de vanntemperatur og saltholdighet på forskjellige dyp. De tar prøver av levende bunndyr, samt av skallet til døde plante- og dyrealger.Omgivelsene kunne neppe vært vakrere. I bakgrunnen troner de tre fjelltoppene Tre Kronor. Havhestene følger forskningsskipet i luftig flukt, temperaturen nærmer seg vinter og solen skinner bak skyene.Hver gang de seks rørene med 60 centimeter gjørmeaktige sedimenter kommer opp fra havbunnen, bli de møtt med entusiasme fra forskerne. Rakst får båtdekket og kjeledressene samme farge som havbunnen, og i laboratoriene fordeles leiren i plastposer og måleglass for senere analyser.Forskerne henter også sedimenter som er frosset fast i is som er kalvet fra breene. De kan fortelle mye om breens aktivitet, og om klimaendringer i området. Dataene som hentes opp fra havbunnen brukes for å lære mer om hva som skjedde blant annet under den lille istid, og om hva vi kan forvente oss fremover.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten