Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Frps formann Siv Jensen og første nestformann Per Sandberg

    FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN/SCANPIX

Frps glideflukt på vei mot makt

- Det nye programmet blir en form for regjeringserklæring. Da kan vi ikke være så ambisiøse som vi har vært tidligere, sier Per Sandberg.

- Programmet vårt er ikke like spisset og skarpt som tidligere, medgir Frp-nestleder Per Sandberg. Han har ledet komiteen som nå har lagt frem forslag til nytt handlings- og prinsipprogram for partiet. Der justerer Frp kursen på flere områder.

Kursomlegging.

Frps politikk er bitvis endret over flere år, spesielt er en del rendyrkede liberalistiske standpunkter tonet ned. Sandberg innrømmer åpent at partiet har endret kurs bl.a. i landbrukspolitikken, familiepolitikken, skattepolitikken, klimapolitikken og for eksempel når det gjelder statens engasjement i næringslivet. Selv om Frp har fjernet det omstridte taket på 1000 innvandrere årlig, avviser han imidlertid at Frp endrer kurs på akkurat dette området.For å synliggjøre utviklingen har Aftenposten sammenlignet utkastene til nytt prinsipprogram og til nytt handlingsprogram for perioden 2009- 2013 med det vedtatte prinsipp- og handlingsprogrammet som gjaldt fra 1997 til 2001. Dermed kan man se endringene over en tiårsperiode.

Mer lik andre.

Per Sandberg vil ikke gå så langt som å si at Frp har beveget seg mot sentrum, men innrømmer at mange også i Frp mener at partiet nå skiller seg mindre ut fra de andre partiene enn tidligere.- Mange i rørsla vår har påpekt dette - at vi er blitt litt mer lik andre partier, sier han og legger til at det pågår en intern debatt om dette, og at det endelige programmet kan bli spisset til før det vedtas. Sandberg avfeier påstanden om at Frp toner ned standpunkter for å bli mer spiselig for eventuelle samarbeidspartnere.

Regjeringsprogram.

- Det avviser jeg på det sterkeste. Men det er riktig at vi lager et program som kan gjennomføres i regjering. Vi kan ikke i handlingsprogrammet love mer enn vi greier å gjennomføre på fire år. - Derfor kan vi fremstå som litt mer beskjedne, sier han. Sandberg understreker at det er enorme forventninger til partiet og at kommende program kan sees på som en slags regjeringserklæring. Der er årsaken til at de ikke kan være så ambisiøse som de har vært. - Før ville dere for eksempel avvikle Vinmonopolet. Det gjentas ikke nå.- Nei, men vi ønsker jo forandringer her. Det kan være aktuelt å privatisere det, eller få inn andre medeiere. Men skulle vi foreslå å legge det helt ned i løpet av en fireårsperiode vil vi kunne få lav måloppnåelse, sier han. Om den nye kursen i landbrukspolitikken, opplyser han at landbruksfylkene i partiet har gjort en god jobb med å få folk til å forstå at man ikke kan gå så drastisk frem.- Vi må få til regelendringer og endringer i rammebetingelsene før vi kan foreta de store økonomiske kuttene, sier han.- Og hva med røykeloven?- Jeg tror ikke noen nå vil foreslå å avvikle den, sier han.

FOTO: Johannessen, Sara

Skatt

Før: Ønsket å fjerne all skatt til staten på personinntekt (gjaldt inntil 2005). Skatt på inntekt til kommunene skulle baseres på en flat prosentskatt.Nytt program: Vil ha lavest mulig skatte- og avgiftsnivå, gradvis fjerne progresjonen i personbeskatningen.




FOTO: Bloomimage/Corbis

Alkohol

Før: Foreslo å avvikle Vinmonopolet og tillate reklame for alkohol. Mente avgiftene burde holdes på et absolutt minimum. I gjeldende program går Frp inn for å "redusere dem mest mulig, slik at de kommer på nivå med våre naboland". Nytt program:Nevner ikke spesifikt at Vinmonopolet skal avvikles. Alkoholavgifter nevnes indirekte ved at det foreslås å senke avgifter på varer som er eksponert for grensehandel.

FOTO: Espedal, Jan Tomas

Tobakk

Før: Motsatte seg offentlige forbud mot å røyke på restauranter og kafeer. I gjeldende program går Frp fortsatt inn å liberalisere røykeloven og å holde avgiftene på et absolutt minimum. Nytt program: Nevner ikke behov for endringer i loven. Vil senke avgifter som er eksponert for grensehandel.



FOTO: Tim Pannell/Corbis

Lønnsforskjeller

Før. Understreket at det ikke er noen statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller mellom folk. Markedet bestemmer disse.Nytt program:Gjentar ikke slike standpunkter.






FOTO: Nejad, Arash A.

Pensjon

Før: Ha en offentlig pensjon der alle pensjonister får like mye utbetalt fra folketrygden. Nytt program:Videreføre dagens pensjonsordning der noen får minstepensjon og noen mer ved at de har opparbeidet rett til tilleggspensjon, men er ikke med på pensjonsreformen.



Sykepenger

Før: Mente at man burde trekkes i lønn de to første dagene av en sykmeldingsperiode - deretter få 80 prosent av lønnen utbetalt. Nytt program:Nevner ikke forslag om kutt i ordningen.






FOTO: Kallestad, Gorm

Staten som eier

Før: Ville dele ut aksjer i Telenor, Statoil, Hydro, DnB og en rekke andre hel- eller delvis statseide virksomheter gratis til folket. Resten kunne overføres til Folketrygdfondet og/ellers selges til private. Ville privatisere Statkraft og alle offentlige kraftprodusenter. Nytt program:Tar generelt til orde for å "redusere offentlig eierskap", langt mindre konkret enn før. Vil stimulere til norsk eierskap i energibedrifter, men "har ingen motforestillinger mot at private kan eie" dem - når det er hensiktsmessig.


FOTO: Aamodt Lars

Stat/kommune

Før: Ville redusere det offentliges andel av BNP. Fellesoppgaver som skulle løses, skulle finansieres gjennom indirekte beskatning. Offentlig tjenesteproduksjon skulle privatiseres. Kommunene kunne "eventuelt eie og drive skoler og helseinstitusjoner."Nytt program:Påpeker at staten ikke skal ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre, tar til orde for flere private skoler og helsetilbud, men signaliserer ikke at kommuner "eventuelt" kan eie og drive slike selv.

FOTO: Audestad Paal

Arbeidsledige

Før: Ønsket en ny, selvfinansierende ordning - finansiert av alle lønnstagerne. Nytt program: Slår bare fast at de som blir registrert ledige hos Nav, skal få dagpenger.







FOTO: melissa schalke/Crestock

Landbruk

Før: Ville ha gradvis fri import av landbruksvarer, avvikle behovet for "ressurssløsende subsidier" og fjerne alle restriksjoner, støtteordninger og reguleringer i takt med det som skjer i EU. Frem til 2005 var det ingen forslag om kompensasjonsordninger for dem som ble berørt. I programmet som gjelder inntil 2009 heter at man "eventuelt skal gi kompensasjon".Nytt program: Redusere dagens støtte- og subsidieordninger, men ha kompensasjonsordninger for dem som blir vesentlig negativt berørt av strukturendringene. Tar generelt til orde for mer frihandel og for å fjerne importrestriksjoner.

FOTO: Espedal, Jan Tomas

U-hjelp

Før:Avvikle dagens statlige tvungne u-hjelp, også foreslått i gjeldende program.Nytt program: Vil redusere statlig u-hjelp.







FOTO: Corbis

Klima

Før: Ville arbeide for å gi midler til forskere som er uenig med FNs klimapanel.Nytt program: Signaliserer fortsatt tvil omkring panelets konklusjoner, sier likevel ja til "fornuftige tiltak" for å redusere klimautslipp. Ønsker globalt forankret klimaavtale.




FOTO: Espedal, Jan Tomas

Innvandring

Før: Motta maks 1000 mennesker tilsammen fra land utenfor den vestlige kulturkrets: Takket skal gjelde flyktninger, asylsøkere, de som får opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening.Nytt program: Mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig.



FOTO: Bjørge, Stein J.

Familiepolitikk

Før: Ville fjerne subsidiene til barnehagene. Har ment at det ikke er en prioritert offentlig oppgave å drive barnehager og har frem til nå foreslått at all offentlig støtte til barnefamilier (kontantstøtte, barnehagesubsidier, fødselspenger) samles i én ytelse og utbetales direkte til foreldrene i form av økt barnetrygd. Har ikke omtalt behovet for fødselspermisjon.Nytt program: Slår fast at fødselspermisjonen skal videreføres og sier det er en offentlig oppgave å legge til rette for at det finnes et tilstrekkelig barnehagetilbud, men ikke nødvendigvis en offentlig oppgave å drifte disse. Tar ikke lenger til orde for utbetale så store beløp direkte til foreldrene.

FOTO: Syversen, Johnny

SFO

Før: Frp anser ikke SFO som en oppgave for skolen. Opprettes slike ordninger tilknyttet skolen, bør foreldrene betale hele regningen - det skal altså ikke subsidieres av kommunen. Mener foreldrene kan organisere slike tilbud selv i samarbeid med organisasjoner o.l. Nytt program:Slår fast at det er "en offentlig oppgave å sørge for at det finnes et tilstrekkelig SFO-tilbud", men mener driften i størst mulig grad bør overlates til private eller frivillige organisasjoner.

FOTO: Falch, Knut

Kultur

Før: Ville fjerne offentlige støtte til drift av teater og opera, men opprettholde noe støtte til vedlikehold og investeringer i nasjonale institusjoner. Avvikle støtteordningen til produksjon av spillefilmer og kortfilmer, fjerne kunstnerlønn, støtteordninger og garantiinntekt for kunstnere. Alt dette var konkret politikk frem til 2005.Nytt program:Tar ikke direkte til orde for å fjerne disse ordningene. Understreker at offentlige penger på området må komme folk flest til gode. Barn og unge bør prioriteres. Vil vi støtte til vedlikehold og investeringer i enkelte nasjonale og regionale institusjoner.

Les også

Siste fra seksjon

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer