Det er mange som forbanner saltsørpen som vi kjører og vasser i hele vinteren i store deler av dette landet. Den er skitten og udelikat, og den ødelegger bilene. På flyplasser er veisalt bannlyst av frykt for at det skal skape rustskader på flyene. Men bilene våre kjører rundt i det hele vinterhalvåret.- Norske biler blir ikke kondemnert fordi de ruster. Korrosjon er ikke noe argument mot veisalting, mener seniorforsker Torgeir Vaa ved SINTEF. Derimot mener han det er et kraftig argument for veisalting at det redder liv: - Våre undersøkelser viser at ulykkene blir redusert med mer enn 20 prosent på strekninger som blir saltet, sier Vaa.

Tvert imot!

- Undersøkelsen er et bestillingsverk basert på en modell med klare feil. Veimyndighetene var ikke opptatt av å få vite omveisalting redder liv, men hvor mange liv det redder. Jeg mener saltingen tar flere liv enn den redder og at saltingen drives gjennom av en konspirasjon som nekter å se andre alternativer, sier en annen ekspert, nemlig sivilingeniør Lars Erik Bønå. Han har jobbet både i Vegdirektoratet og SINTEF og synes bilrust er et stort sikkerhetsproblem at ulykkene flyttes til usaltede veier på grunn av tilgrisede dekk, og at saltingen "lurer" bilister til å kjøre med dårlige dekk - 17 prosent av skadede biler som If registrerer i piggdekksesongen, er utstyrt med sommerdekk.- Tidligere var veisjefene bortimot konger i sitt distrikt, noen trodde på saltbudskapet og saltet sine veier svarte mens andre ønsket vinterveier med snø og isdekke. Nå avgjøres det ikke lenger lokalt, de veiene som er definert som "svarte veier", skal saltes, sier Bønå, som mener både at det saltes altfor mye og at det saltes feil. - Å lage våt vei i kulde er livsfarlig, sier han, og viser til tidligere tiders kuldeblandinger som besto av nettopp salt og snø; salt kjøler ned veien og skaper glatte forhold. Mens han mener det gjør vondt verre å salte når temperaturen er under frysepunktet, predikerer Vaa og veimyndighetene "preventiv salting" ned til nesten minus 10 grader og ønsker å være ute på veien med salt før snøen kommer. - Å slutte å salte veiene vil både øke risikoen og redusere fremkommeligheten kraftig. Det vil ha dramatiske konsekvenser for landet vårt. Det vanlige bordsaltet som vi bruker på veien har svakheter, men det er det beste middelet vi har til å skape bare vinterveier, parerer Vaa. Han mener det er så opplagt, at motstanderne av veisalting bør bruke kreftene sine på noe mer samfunnsnyttig: - De kan for eksempel jobbe for Røde Kors. Og der står vi. Mens Bønå og folkeaksjonen mot veisalt - som til tross for at meningsmålinger viser at mange er skeptiske til veisalting kun har 610 medlemmer - kjemper imot, er veimyndighetene opptatt av å salte smart. "Salt smart" er et fireårig prosjekt som skal utvikle metoder for å få størst mulig effekt på veien, og minst mulig konsekvenser på miljøet.- Derfor må vi ta hensyn til spesielle ømfintlige områder, som for eksempel drikkevannskilder. Der må vi redusere saltbruken eller benytte helt andre metoder, sier Åge Sivertsen, som leder Salt smart-prosjektet.- Vi ønsker å utnytte saltet mer effektivt og ikke salte i perioder hvor det har dårlig effektivitet. Utgangspunktet er at snøen skal fjernes mekanisk, og ikke smeltes vekk med salt. Men vår erfaring er at den blir lettere å fjerne hvis vi er tidlig ute og salter først, sier Sivertsen, som innrømmer at etter 40 år med veisalting så er det ikke bare saltingsmetoder man er opptatt av.- Nei, vi jobber fortsatt med å skaffe oss grunnleggende kunnskap om saltet og dets virkningerMen én ting er alle enige om, og det er at sikkerhet er viktigst. Og det hjelper lite på sikkerheten om veien er aldri så bar hvis ikke sjåførene kjører fornuftig. Paradokset er at ingen ting er så trafikksikkert som en nedsnødd vei.

PS.

I 2006 ble 6 000 kilometer, 22 prosent av riksveinettet, driftet etter strategi "bar vei". Fire av fem kilometer skal være vintervei.

Skader grunnvann

Alt saltet som pøses ut i naturen, setter bokstavelig talt store spor på miljøet. - Veisaltet er den forurensningskilden som gir norsk vegetasjon mest akutte skader, sier førsteamanuensis Per Anker Pedersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).Saltet skader vegetasjonen på to måter. For det første spruter det fra veien på vegetasjonen i veikanten. Der brenner det av knopper og nåler, og gir skader som først og fremst er visuelle. Det ser trist ut, men skaden gjør mindre av seg når våren kommer med nye nåler og skudd. Dessuten trekker det ned i jorden, og tas opp i planter og trær gjennom rotsystemet. - I spesielt utsatte skogsområder er det funnet tydelig påvirkning opp til 100 meter fra veien, og grantrær har dødd 50- 70 meter fra veien med saltet som sannsynlig årsak, sier Pedersen.Men alt saltet blir ikke tatt opp av vekster, mye ender i grunnvann og ferskvann. Ifølge Kjell Gunnar Haugen, som har stilt seg i spissen for en folkeaksjon mot veisalting, er det i Hallingdal målt opp til 1400 milligram klorider pr. liter vann i brønner, mens det normalt skal være 5- 25 mg. Han mener forskjellen skyldes avrenning av veisalt.- Det er sannsynlig, og det er langt over grensen for det som anbefales for drikkevann, den er på 200 milligram, sier forsker Helen French ved Bioforsk, jord og miljø. Det er vanskelig å si hvor stort problem med avrenning av salt er i norsk natur, men mye av veisaltet ender i grunn-og overflatevann. - Det kan være et forurensningsproblem lokalt, derfor anbefaler vi å bruke så lite veisalt som mulig. Men skaden er ikke ubotelig, saltet tynnes ut og dersom saltingen opphører, kan forholdene bedres på sikt, sier French.