Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Etter at Pluto mistet sin planetstatus, regner vi nå åtte planeter til vårt solsystem - fra lille Merkur innerst mot den stekende og livgivende Solen (egentlig en stjerne) til gasspålaneten Neptun ytterst. I tillegg finnes en utallig samling asteroider som kan variere fra store steinklumper til småplaneter som Ceres som den største. ILLUSTRASJON: IAU

    FOTO: IAU

Planetshow på kveldshimmelen

Se opp for planetenes lysshow på himmelen i romjulen og på nyåret. Med en liten kikkert får du en uniktitt på naboer i solsystemet vårt.

Alle planetene i solsystemet går i sine egne baner rundt Solen og med ulike hastigheter. En gang iblant fører dette til at planetene kommer tett sammen på vår jordiske himmel.

Nå samler planetene seg til et show som topper seg på selveste nyttårsaften.

Men allerede i begynnelsen av måneden fikk vi første runde i vinterens planetoppvisning. 1. desember samlet de klare planetene Venus og Jupiter seg tett ved hverandre på sørvesthimmelen.

Samtidig kom en tynn nymånesigd inn mellom planetene og passerte rett over Venus. Denne Venus-okkultasjonen foregikk på usedvanlig gunstig og iøynefallende vis med Jupiter, mørk himmel og den tynne nymånen. Dessverre var været såpass dårlig at få fikk oppleve fenomenet. Men nå får vi en ny sjanse.

Merkur og Jupiter.

Det er igjen på sørvesthimmelen fra en stund etter solnedgang at det skjer. Fra i dag står Merkur og Jupiter tett sammen. I morgen har vi et fantastisk planetpanorama på sørvesthimmelen etter solnedgang: Jupiter og Merkur står tett sammen like ved den knapt to dager gamle nymånen.

Som om ikke dette er nok, finner vi Venus som en sterkt lysende flekk litt lengre opp på himmelen. Ikke langt fra denne planeten kan man med en kikkert se etter Neptun – solsystemets ytterste planet.

Se Neptun!

Dermed kan man se to planeter i solsystemet som mange aldri har fått et glimt av: Merkur forsvinner som regel i sollyset og kan aldri ses på mørk himmel. Bare i kortere perioder befinner den seg såpass langt fra Solen på himmelen at vi får et glimt av den. En av disse periodene inntreffer i romjulen.

Neptun er så langt unna og derfor så lyssvak at den aldri kan ses uten kikkert. Selv i teleskoper kan man vanskelig se den som mer enn en liten lysende prikk som ikke skiller seg så mye fra stjernene. Det er derfor nødvendig med litt hjelp for å finne ut nøyaktig hvor planeten står. Den hjelpen gir Venus oss i slutten av desember!

Uranus er også synlig, men den står såpass langt unna de andre objektene at den krever litt innsats å finne.

Nyttårsshow.

Merkur og Jupiter står aller tettest sammen på nyttårsaften. Merkur blir også synlig en drøy uke inn i det nye året, men den vil ikke da stå så sett sammen med Jupiter.

Nyttårsaften vil vi ha et panorama med Merkur og Jupiter lavt i sydvest. Det er nødvendig med fri sikt i den retningen for å få øye på planetene.

Med en liten kikkert kan man se flere små prikker på siden av Jupiter (den mest lyssterke av de to planetene). Dette er Jupiters store måner. Disse såkalte galileiske månene ble først sett av Galileo Galilei i 1609 da han som første menneske rettet en kikkert mot nattehimmelen. Månene kan skjule seg foran eller bak Jupiter, men vanligvis kan to til fire sees samtidig.

Ved siden av Månen finner vi Venus, og nede til høyre for Månen kan vi med en kikkert lete oss frem til Neptun. Med sin avstand på 4,6 milliarder kilometer kan den bare ses som en stjernelignende prikk.

Utover kvelden forsvinner først Merkur og Jupiter under horisonten og deretter de andre objektene.

Les også

Siste fra seksjon

Dersom du vil ut og kikke etter planetene i romjulen eller på nyåret, bør du aller først kontrollere på Internett hvor på himmelen du bør lete. Planetenes posisjon endrer seg noe fra dag til dag. Din geografiske posisjon og klokkeslettet på kvelden eller natten er også faktorer du må ta med når du leter. Oppdaterte kart: Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard, som har skrevet artikkelen på disse sidene, vil legge ut oppdaterte kart på Internett: www.bangirommet.no En prismekikkert vil gjøre det lettere å se planetene og Jupiters måner.

Solformørkelse: Månen skygger for sollyset, og det blir hel eller delvis solformørkelse langs et bånd som strekker seg over jordoverflaten. Forekommer med omtrent 18 måneders mellomrom et aller annet sted på kloden. Måneformørkelse: Jorden skygger for sollyset slik at Månen blir formørket. Siden noe lys som regel passerer gjennom Jordens atmosfære, får Månen ofte et flott, rødlig preg. Varierer veldig i hyppighet: Det kan gå et par år mellom hver gang eller vi kan ha fire måneformørkelser på to år. Okkultasjon: En planet, en måne eller et annet objekt som passerer foran et annet. Vanligst opplever vi at planeter passerer bak Månen. Asteroider kan okkultere fjerne stjerner. Skyggen vil da dekke et lite område på Jorden, og bredden kan gi viktig informasjon om asteroidens størrelse. Passasje: En planet som passerer foran Solen eller en annen stjerne. I vårt solsystem er det kun Merkur og Venus som kan passere foran solskiven. Venus-passasjer forekommer ekstremt sjelden, men vi opplevde en i 2004. Den neste kommer i juni 2012, men deretter blir det mer enn 100 år til man igjen kan oppleve fenomenet.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer