• Ivrige listebærere for Norges kommunistiske parti, Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre utenfor et valglokale i Oslo før stortingsvalget i 1945. I dag har interessen for partipolitikk dabbet adskillig av.

    FOTO: NTB/SCANPIX

Lengre mellom partimedlemmene i dag

I årevis er medlemmene i norske partilag blitt færre og færre. Unntakene er Frp og Venstre.

En stappfull sal, funksjonærer som strever med å registrere partimedlemmene, over 800 fremmøtte. Det var en tett stemning i SAS-hotellets storsal da Oslo SV før jul hadde sitt nominasjonsmøte. Chaudry eller Holmås? Selvsagt ble det overskrifter og ståhei. I årevis har norske partilag, fra venstre til høyre, vært en glissen affære: Medlemmene er blitt færre og færre. Og futten i det lokale partiliv truer med å bli borte.

Unntak.

At det meste var bedre før, er ofte en tvilsom sannhet. Men for norske partier er det langt på vei riktig: Storhetstiden er over. Unntakene er Fremskrittspartiet og til dels Venstre, som har tatt igjen noe av det tapte og har vokst de siste fem årene. Frp, som er det yngste av våre landsdekkende stortingspartier (stiftet i 1973 under navnet Anders Langes parti), var i 2008 inne i sitt hittil sterkeste år målt i antall partimedlemmer.

–Vi jobber veldig strategisk og målrettet med å utdanne våre tillitsvalgte og å styrke partiorganisasjonen. Og lokallagene er spydspissen, de er jo der folk bor og lever, det er i lokalmiljøet folk møter partiet. De mange tusen frivillige er grunnlaget for vår suksess, sier Geir Almåsvold Mo, generalsekretær i Frp.

Halvering.

Men «spydspissen» i det politiske Norge er altså blitt generelt sløv. Mens syv prosent av befolkningen i 1983 var aktive i et politisk parti, var tallet i 2007, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), sunket til tre prosent, altså mer enn halvert.

Antallet medlemskap utgjorde i 2007 åtte prosent av befolkningen, det er altså flere som er medlemmer enn som er aktive. I 1980 var ca. 16 prosent medlemmer. Også for partimedlemskap viser tallene en halvering.

Noen tilfeldig nedgang er det ikke snakk om, kurven har lenge vært fallende. Nå har den stabilisert seg, på et bunnivå som har vart det siste tiåret.

–Nedgangen er kraftig. Særlig på 90-tallet, og det er de gamle partiene som har mistet medlemmer, sier Jo Saglie, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Storhetstider.

For det er ikke vanskelig å mimre om de gode, gamle dager i partipolitikken. For eksempel den gang i 1971 da Senterpartiet hadde ca. 70000 medlemmer, da by og land gikk hand i hand og mobiliserte til det store EEC-slaget året etter. EU-spørsmålet lever stadig, men Senterpartiets medlemstall er i år sunket til drøyt 21000. Eller hva med året 1950? Da nådde Arbeiderpartiet «all time high» (partiet ble stiftet i 1890) med hele 200500 medlemmer. Riktignok var ca. en tredjedel såkalt kollektive, altså innmeldt via sin lokale fagforening (en ordning som opphørte i 1995), men de ca. 135000 individuelle medlemmene utgjør trolig en topp også i norsk partihistorie.

Ikke langt bak ligger Høyre, som anslår sin storhetstid til dels 1970- og særlig 1980-årene, perioden da den såkalte Høyre-bølgen skvulpet over landet. Anslagene er litt runde, fordi systemet med betaling og registrering da var annerledes og mindre systematisk, men partiet selv oppgir datidens medlemstall til «over 100000».

I dag er Høyres medlemstall ca. 25000 (betalende), og Arbeiderpartiet hadde i 2007 51500 medlemmer. Fordelt på 446 lokallag (Ap) og ca. 400 (Høyre). Altså omtrent ett lag i hver kommune.

Styret gjør jobben.

–Ofte er det folk nok til å holde lokallagene i gang. Ferske partier som Frp stifter nye lokallag, og de gamle klorer seg fast. Mye av aktiviteten er knyttet til lokalpolitisk arbeid. Men aktiviteten er også beskrevet som at «organisasjonen er oppegående mens medlemmene sover». Lagene har ofte et styre som gjør jobben, sier Jo Saglie.

–Det er nok flest styremøter, ja, kanskje syv-åtte i året. Medlemsmøter har vi et par ganger årlig, sier Leiv Karsten Medhaug, styremedlem i Vindafjord KrF og en av tre KrF-representanter i kommunestyret.

Ofte blir styremøtene kombinert med forberedelse av saker i kommunestyret. Medhaug beskriver partilaget som «et nødvendig element»:

–Det er viktig å drøfte politikken i lokallagsstyret, viktig å rådføre seg, sier 53-åringen.

Selv om medlemsmøtene er få, er laget stort på papiret, rundt 200 personer, inkludert KrFU. Medhaug karakteriserer de fleste som «voksne folk, fra 40–50 år og oppover».

«Lokallagene er spydspissen, de er jo der folk bor og lever, det er i lokalmiljøet folk møter partiet. De mange tusen frivillige er grunnlaget for vår suksess.» Geir Almåsvold Mo, generalsekretær i Frp

Mange i KrF.

Kristelig Folkeparti er tross sin beskjedne velgeroppslutning (og få lojale velgere, faktisk færrest av alle partier) et av våre største medlemspartier. Ved inngangen til 2008 hadde partiet 38500 medlemmer fordelt på 381 lokallag, noe som gir KrF annenplassen etter Arbeiderpartiet. Storhetstiden oppgis til 1980, da var medlemstallet 69000.

I alle partier ser det ut til å være en overrepresentasjon av eldre. I mindre kommuner er medlemstallet høyere i forhold til befolkningen enn i store byer. Og de med høyere utdanning engasjerer seg mer politisk enn andre.

Hvorfor synker tallene? Årsakene kan være mange.

–Det skyldes dels forhold i samfunnet, dels folks interesse for politikk. Vi har fått andre fritidsaktiviteter, og vi har fått andre måter å vise engasjement på, sier forsker Saglie. Et annet spørsmål er hva partiene selv gjør for å verve medlemmer. Vervekampanjer lanseres, men de treffer i begrenset grad.

Bekymring.

–Alle partier forsøker å øke medlemstallet. De er bekymret, det fremgår av interne partidokumenter. Så det jaktes på elementer som kan gjøre partimedlemskap attraktivt. Mange medlemmer er passive; de melder seg inn uten ønske om egen aktivitet. De betaler – og det er det. Partiene er likevel avhengige av et visst minstemål av medlemmer og av aktivitet, ikke minst for å fylle lokalpolitiske verv. Det er grenser for hvor langt ned medlemstallet kan gå, sier Jo Saglie.

Partilivet i Norge er nemlig viktig: Legitimiteten til vårt politiske system bygger i stor grad på at de politiske partiene fungerer. Ikke minst er det den siste tiden reist adskillige spørsmål om i hvilken grad nominasjonene til stortings- og kommunevalg gjenspeiler en «folkevilje»; bare ett av seks betalende partimedlemmer deltar i denne prosessen (undersøkelse av Henry Valen m.fl. på slutten av 1990-tallet).

Aktive utenfor partier.

Samtidig som partiene har skrumpet, har vi økt vår deltagelse i «ukonvensjonell» politisk virksomhet. Andelen av oss som har deltatt i demonstrasjoner, økte fra ni prosent i 1985 til 11 prosent i 2001. I tillegg til å satse på «gatas makt» har vi også økt vår evne til å skrive i avisen for å fremme en bestemt politisk sak (fra tre til fem prosent). Og de som har skrevet under på et opprop, er blitt klart fler; fra 19 prosent i 1985 til 27 prosent i 2001, viser SSB-tall. Det er også sannsynlig at de siste års kraftige internettvekst har aktivisert mange meninger/utspill og deltagelse i nettdebatter. Vi er også ivrigst i Norden til å kontakte politikere eller offentlige tjenestemenn, og vi er flinkest til delta i aksjonsgrupper og til å vise vår støtte til en sak ved å gå med et merke. Det er derfor ikke umulig at den politiske interessen i Norge kan være stabilt høy – selv om partimedlemmene blir stadig færre.

Andre land.

De nordiske landene pluss Østerrike har fortsatt en større andel av velgerne som partimedlemmer sammenlignet med andre vesteuropeiske land. Sverige har hatt samme utvikling i medlemstallet som Norge, mens fallet kom litt før blant danskene.

Også i Storbritannia, Frankrike og Tyskland har partiene hatt synkende medlemstall, men de har alle i utgangspunktet hatt lavere andel av velgerne som medlemmer.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Så store er partiene

Arbeiderpartiet: 51500 medlemmer. Toppnotering: 200500 i 1950 Kristelig Folkeparti: 38500 medlemmer. Toppnotering: 69000 i 1980. Høyre: 25000 medl. Toppnotering: ca. 100000 i 1980-årene. Fremskrittspartiet: 24000 medlemmer, som er toppnotering. Senterpartiet: 21600 medlemmer. Toppnotering: ca. 70000 i 1971. SV: 9500 medlemmer. Toppnotering: 10500 i 2005. Venstre: 7000 medlemmer. Toppnotering: ca. 10000 i 1980 årene. Partiene mottok i 2008 323 millioner i statlig støtte, som beregnes ut ifra partienes oppslutning ved valg. Pengene utbetales til hovedorganisasjonen og ungdomsorganisasjonen.

Tallene for Ap

1890: 1633 medlemmer 1900: 10655 1910: 32926 1920: 97585 1930: 80177 1938:170889 1950: 200501 1960: 165096 1970:155254 1980: 153507 1990: 128109 2000: 66813 (individuelle medlemmer.) 2007: 51500 Arbeiderpartiets ordning med kollektivt medlemskap via fagforeninger opphørte i 1995.

Flere bilder

Heikki Holmås (t.h.) vant over Akhtar Chaudhry under en spennende nominasjon i Oslo SV i desember. Ett av få spennings- momenter i norsk partiliv. FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Siste nytt