Influensaepidemien har nådd toppen. Er det mulig å slippe unna – ved å styrke immunforsvaret?

Er forsvarscellene sterke nok?

Det kommer blant annet an på hvor mye næring og stimulans de har fått. For at det er mulig å styrke den intrikate cellestrukturen som utgjør immunforsvaret vårt, er ikke lenger omstridt. Hvilke stoffer som virker best og hvor mye vi trenger, er imidlertid ikke like klart. Vi får stadig ny kunnskap om immunforsvaret, men mange spørsmål er fortsatt ubesvarte.

Betaglukaner.

Ett stoff forskerne nå har store forventninger til, er betaglukaner. Rett og slett en sopp, like eldgammel som vekstene på Jorden, og brukt i århundrer i folkemedisinen i Japan.

Men det var først da man oppdaget at vanlig, enkel bakegjær gjorde samme nytten, at forskningen virkelig skjøt fart.

I Norge startet det i Tromsø, der professor Jan Raa for drøye 20 år siden gjorde forsøk med å tilsette «bakegjæret» i fiskefôr, for å se om det gjorde fisken større. Da bakteriesykdommen «hitrasyken» samtidig truet med å utrydde oppdrettslaksen i landet, oppdaget han at fisken som hadde fått dette melet, holdt seg frisk. Dermed var det hele i gang: Både i Norge og i flere andre land har det de siste årene vært forsket intenst på betaglukaner, og rotteforsøk har gitt oppløftende resultater.

I 1999 ble det publisert en amerikansk studie som viste at betaglukaner kunne forhindre infeksjon hos mennesker etter store mage- og tarmoperasjoner. Senere studier har blant annet vist gode resultater på tilheling av sår hos diabetespasienter og på slimhinnebetennelse i munn og svelg hos kreftpasienter som har gjennomgått tung cellegiftbehandling. På Radiumhospitalet er det nylig avsluttet en studie på lymfompasienter. Håpet er at betaglukaner kan stimulere immunforsvaret og «samarbeide» med et målrettet antistoff, som for eksempel Rituximab.

–Vi tror at betaglukaner styrker immunforsvaret, men vet ennå ikke hvordan det kan samspille i en kreftbehandling, sier seksjonsoverlege Gustav Lehne, som har ledet to av de norske studiene.

Førstelinjeforsvar.

Betaglukaner i medisinsk sammenheng opptrer i løselig, flytende form. Som kosttilskudd selges de i kapsler. Men selve betaglukanet er det samme: kjeder av sukkermolekyler som er linket sammen på en helt spesiell måte. I munnen, spiserøret og i magen, ja i alle slimhinner på kroppen, florerer makrofagene – vårt medfødte førstelinjeforsvar. Med en gang de får kontakt med betaglukanet, begynner de å mobilisere – og sender signaler til resten av immunapparatet om å gå til angrep.

Tar du influensavaksine, må du vente i nesten to uker på at den skal gi beskyttelse. Betaglukanet vil mobilisere makrofagene i magesekken allerede i løpet av ett døgn, fremholder forskningsdirektør Rolf Engstad i Biotec.

Et av de kritiske spørsmålene rundt middelet er hvordan kroppen klarer å ta det opp. Og det flytende betaglukanet er nok mer tilgjengelig fordi kjedene der er kappet opp, medgir Engstad. Men kanskje er det heller ikke poenget at betaglukanet i seg selv skal komme inn i blodbanene? I en rottestudie så man større effekt hos dem som drakk betaglukanet enn hos dem som fikk det injisert direkte i blodet.

–Når betaglukanet påvirker immunsystemet ett sted i kroppen, gir det respons i hele kroppen. Vi ser på cellenivå og av studier at dette fungerer, men vet fortsatt for lite om de totale mekanismene som styrer hele immunapparatet, sier Engstad.

Store doser C.

Lege og homeopat Bernt Rognlien, leder av Balderklinikken, anbefaler også betaglukaner mot influensa. I tillegg er C-vitamin, solhatt, svarthyll og mørke bærsafter som solbærsaft effektive hjelpemidler. Men han minner om at gjennomsnittsnordmannen får influensa omtrent hvert 8. år, og at vi opparbeider oss en viss beskyttelse etter tidligere virusangrep.

Rognlien mener det er mye god helse i å spise sunt, få nok søvn, unngå stress og ikke fryse. Dette styrker immunforsvaret og beskytter derfor både mot luftveisinfeksjoner og influensa.

Han anbefaler også store doser med C-vitamin, som har virushemmende effekt. Store doser er for eksempel 3 gram to til fire ganger daglig. Det vil ikke stoppe infeksjonen, men det kan forkorte sykdomsforløpet. På Balderklinikken gir de også C-vitamin intravenøst i veldig mye høyere doser.

–Standardisert solhatt beskytter på samme måte som C-vitamin, fremholder han. En metaundersøkelse som kom for halvannet år siden, viser at dette middelet har effekt når du først er syk, og også reduserer risikoen for å få ettersykdommer som ørebetennelse og bronkitt.

Svarthyll har også egenskaper som kan mildne sykdommen. Samme virkning gir inntak av mye væske som te og bærsafter. Tran og omega 3 står også på listen over hva folk kan bruke i håp om å stå bedre rustet mot virusangrep.

Men har du ikke hatt influensa på noen år, er det likevel stor mulighet for at den bryter igjennom, sier Rognlien.

Solhatt: Uttrekk fra blomsten kan styrke immunforsvaret. Appelsin: Konsentrert C-vitamin i store doser kan beskytte. Hvitløk: Bruk den naturlig, eller konsentrert i kapsler. Mørke bær: Saften inneholder mye sunnhet. Fiskefett og tran: Gir omega-3 og vitaminer. Sol: Vår sterkeste kilde til D-vitamin. Nyper: Mange har klokkertro på nypeekstrakt. Aloe vera: Kan hemme både virus og bakterier.

Anbefaler D-vitamin

Folk som spiser alminnelig sunn og variert mat, trenger ikke vitaminpiller eller kosttilskudd, sier forsker Anne Lise Brantsæter ved Folkehelseinstituttet. Men D-vitaminet står i en særstilling.

Nyere studier viser nemlig at D-vitamin styrker immunforsvaret, og har betydning for bedre å kunne stå imot sykdommer som kreft, diabetes, hjerte-karsykdommer, influensa, astma og også psykiske lidelser. Sol er vår største D-vitaminkilde. Og mange har for små lagre av D-vitamin i kroppen – særlig i vintermånedene. Det kan derfor være lurt å følge det velkjente rådet om å ta tran eller annet D-vitamin i disse influensatider, legger hun til.

–Mange råd om vitamin- og kosttilskudd er ikke basert på tilstrekkelig dokumentasjon. Det finnes en rekke både tidligere og pågående studier som skal vise at vi trenger dem. Myndighetene kan ikke endre sine råd før det foreligger flere studier som viser at de har effekt, sier Brantsæter.

Hun mener det er en utbredt oppfatning at store mengder C-vitamin hjelper mot forkjølelse. –Systematisk gjennomgang av undersøkelser med tilskudd av vitamin C har imidlertid ikke kunnet dokumentere dette, sier hun.