Han kjører traktoren med tilhengeren på en grusvei i Østfold. Tilhengeren er tom. Plutselig kommer traktoren ut i grøften med det høyre forhjulet, treffer et støpt rør og blir kastet opp i luften. Hengeren faller av. Bonden blir kastet ut og overkjørt av venstre bakhjul på sin egen traktor. Han brukte ikke setebeltet.

Dårlig tid og mangelfull kunnskap om bruk av sikringsutstyr var grunnen til dødsulykken i fjor, ifølge undersøkelsene i etterkant.

Dødsår.

I hele fjor måtte Arbeidstilsynet granske 52 dødsfall i arbeidslivet, det høyeste antallet på åtte år. I overkant av 20000 ulykker blir hvert år rapportert inn fra arbeidslivet.

–Antall ulykker og dødsfall var høyt i fjor, men samtidig har det vært en nedgang i et tiårsperspektiv. Arbeidstilsynet følger denne utviklingen nøye, og fjorårets tall bør være et varsko til norsk arbeidsliv, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.

Og sannsynligvis er omfanget mye større. Både Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet mener det er kraftig underrapportering av arbeidsulykker med dødelig utgang i Norge.

–Vi anslår at rundt 80000 arbeidsulykker skjer årlig. Det er viktig at ulykker blir rapportert, slik at vi får kunnskap og setter i verk de riktige tiltakene i det forebyggende arbeidet, sier Svendsen.

Og selv om arbeidsinnvandringen til Norge har økt kraftig de siste årene, finner tilsynet ingen grunnlag for å hevde at økningen skyldes arbeidsinnvandringen.

Kols.

Traktorvelt. Fall. Farlige kjemikalier. Klemulykker. Store dyr. Store maskiner. I Norge blir det færre og færre bønder, men flere og flere dødsulykker og skader. Landbruket er en næring som sliter med en dyster ulykkesutvikling. Mye alenearbeid og sesongarbeidere kan være noen av årsakene. 13 omkom i jordbruk og skogbruk i fjor, ni flere enn året før.

–Vi har de senere år hatt stort fokus på helse- miljø og sikkerhetsarbeidet i næringen. Derfor velger vi å tro at de stygge tallene i 2008 skyldes tilfeldigheter, sier Pål Haugstad, leder i Norges Bondelag.

Bønder er dessuten utsatt og eksponert for mange stoffer og gasser som hydrogensulfid og ammoniakk, både gjennom arbeid i fjøset, med dyr og med korn og halm. De puster inn mange mikroorganismer som bakterier og soppsporer. Bakterier kan inneholde den sterke giften endotoksin, som finnes på planter som er i ferd med å dø, halm, korn og i ekskrementer.

–Disse giftstoffene og soppsporer fører til at bonden får trangere luftveier og i verste fall kan utvikle bronkitt og kols, sier Wijnand Eduard, forskningssjef i STAMI.

Bønder er også utsatt for mye sopp og midd. Dermed øker sjansene for å utvikle allergier.

–Vi har registrert at mange har plager under arbeidet. Det kan være irritasjoner i øyne, nese og til dels i halsen.

Betongdød.

I industrien var fjoråret et dødsulykkesår. Ni arbeidere omkom:

Etter tre måneder i jobben kjører han en ti tonns truck inn på materiallageret. Da han skal kjøre ut igjen har han glemt å senke tårnet på trucken. Den smeller inn i taket. En betongbjelke brekker og faller ned over trucken. Han omkommer.

Tidspress. Stor hastighet. Eller ren forglemmelse, viser undersøkelsene i etterkant.

Historisk sett er ni dødsfall svært mange, siden det normale ifølge bransjen selv er ingen eller ett dødsfall hvert år.

–Hvert dødsfall er ett for mye traumatisk for bedriften, arbeidskamerater og pårørende, sier Trygve Østmo, HMS-direktør i Norsk Industri som organiserer bedrifter med tilsammen 110000 årsverk i industrien.

Maskiner. Trykksatt prosessutstyr. Farlige stoffer. Elektriske anlegg. Små feil kan få alvorlige konsekvenser. Og etter en langvarig nedgang i ulykkestallet har utviklingen snudd.

–Men virksomheter der konsekvensene av feil vil være størst, har lavest skadefrekvens. Det vil si at de arbeider systematisk og målrettet for å forebygge feil, sier Østmo, som mener at en mangeårig nedgang i skadefrekvensen kan ha medført svekket fokus på helse, miljø og sikkerhet i industrien.

–Det kan kanskje være på tide med en ny giv, sier han.

Kontroller.

Den kraftige økningen i dødsfall og ulykker i enkelte bransjer får konsekvenser. Nå dobles antall tilsyn i landbruket. Og det settes i gang et prosjekt mot industrien, som innebærer 100 nye tilsyn i Østfold, Akershus og i Nord-Norge.

–Når vi gjør det, skal vi få flere til å gjøre risikovurderinger og få flere til å vektlegge helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Vi må få med virksomhetene selv på dette. Vi tror flere tilsyn vil skape mer bevissthet og holdningsendring. Generelt tror jeg for mange tar for lett på HMS-arbeid, sier Ingrid Finboe Svendsen.

Industrien selv er ikke overbevist om at 100 tilsyn alene vil flytte fjell.

–Vi tror mer på krevende kunder som stiller sikkerhetskrav til sine leverandører, bevisstgjøring i bransjene, sier Østmo.

Norges Bondelag er positive til mer tilsyn.

–Det er imidlertid viktig at Arbeidstilsynet opptrer som gode veiledere overfor bøndene, og ikke kun løper rundt med pekefingeren, sier Haugstad.

Kollisjoner.

Lutsprut i produksjonen. Klemskader mellom bruskassene. Sjåfører som kolliderer. Hos den tradisjonelle industribedriften Coca-Cola registreres det hvert år flere småulykker, men i hele fjor bare en alvorlig ulykke.

–Den høyeste risikoen i hverdagen har nok de som jobber på sentrallageret med kjøretøy og trucker, sier Rønnaug Vinje, ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet i industribedriften.

Alle nyansatte i selskapet får introduksjon til risiko og gjennomgang av operasjoner og arbeidssituasjoner. Nye risikoanalyser gjøres hver gang rutinene endres. I tillegg skal alle ulykker og nesten-ulykker rapporteres, slik at selskapet kan se hvor de må prioritere sikkerhetsarbeid.

–Kravene er ekstremt detaljerte og strenge, sier Vinje.

Faller i døden.

To personer bytter veggplater på en vegg med en lift i Mo i Rana i fjor. Plutselig koliderer en stor traverskran med liften. Den ene arbeideren hopper ut av kurven på liften og inn til en avsats på veggen. Kollegaen blir kastet ut av kurven, faller ut og dør. Politiet etterforsker fortsatt ulykken.