Ved Boulder i Nevada har amerikanerne bygget et solkraftverk der de har tatt i bruk teknologien med «trau»-paraboler og et rør i midten med væsken som skal varmes opp. ( Foto: STEVE MARCUS/AP ) 

Hundrevis av speil reflekterer sollyset opp mot et 100 meter høyt tårn ved dette solkraftverket i Sanlucar La Mayor i nærheten av Sevilla i Spania. ( Foto: MARCELO DEL POZO/REUTERS ) 

 

Solkraftverk

Ulike former for solkraftverk med konsentrert solenergi (CSP).

KRAFTTÅRN En teknologi som er under utvikling. Det første krafttårnet som ble tatt i bruk kommersielt var Abengoa Solars anlegg ved Sevilla i siden juni 2007. Et annengenerasjons tårn er i ferd med å bli bygget.

Solstrålene reflekteres av et stort antall speil mot et tårn der en væske skal varmes opp, slik at en kraftproduserende turbin kan drives.

RENNER

Teknologien med et speil formet som et trau har vært i bruk i en årrekke. Teknologien har vært brukt til å produsere strøm siden 1980-tallet. Moderne utgaver produserer mer strøm med lavere kostnader. På verdensbasis er 300 MW allerede blitt bygget ut, 400 MW er under bygging, mens 6 GW er under prosjektering.

PARABOLER

En parabol som ligner på de vi bruker til å hente ned TV-signaler, men som er dekket med speil, kan bli brukt til å fokusere sollyset mot ett punkt over parabolen der det befinner seg en mekanisme som utnytter varmen til å produsere elektrisitet. Et amerikansk selskap planlegger å sette to forsøksprosjekt i drift i California.

Annonse

 

Som turist i Tyrkia eller Hellas har du kanskje blitt utsatt for heten Sahara kan produsere. En varm sommerdag i det sørlige Europa kan bli uutholdelig het, om vindene sørfra går i riktig retning. En flytur sørover over Afrika og Sahara tar en inn over enorme nærmest folketomme områder.

Denne folketomheten og varmen er det nå en gryende interesse for å utnytte til å dekke fremtidens energibehov. For energien som skapes av solen i den 8,6 millioner kvadratkilometer store ørkenen (et område på størrelse med Brasil) er svimlende.

Forskere har regnet ut at på et område på 90000 kvadratkilometer, kan det produseres like mye energi som det i dag produseres ved alle verdens kraftverk tilsammen.

Dette området er nesten på størrelse med Portugal, men bare litt over 1 prosent av Saharas flateinnhold,

Innenfor et langt mindre område, 15500 kvadratkilometer, et område på størrelse med Hordaland fylke, kan det produseres nok kraft til å dekke energibehovet for 500 millioner mennesker i Europa, skriver magasinet Time.

Fokusert lys.

Ingen går ennå inn for å bygge solenergikraftverk på størrelse med små land, men det eksisterer allerede en relativt godt utviklet teknologi som noen mener kan gjøre Saharas varme og sollys til en ledende kraftleverandør. Det dreier seg om varmekraftverk der man benytter fokusert sollys (CSP). Til forskjell fra solenergipanel, som omgjør sollys direkte til elektrisitet, bruker CSP-teknologien speil til å fokusere lyset på beholdere med vann for å skape supervarm vanndamp, som igjen brukes til å drive kraftturbiner.

Små CSP-kraftverk har produsert strøm i Californias Mojaveørken siden 80-tallet.

På oppdrag fra det tyske miljøverndepartementet regnet det tyske romfartssenteret DLR i 2006 ut at med 20–40 produksjonsanlegg i hele Nord-Afrika som hver produserte mellom 1 og 5 GW, så kan man få nok strøm til å dekke 15 prosent av Europas behov.

Vann fra Middelhavet.

Sahara Forest Project foreslår å bygge kraftverk under havnivået. Sahara har flere slike fordypninger der man kan hente inn havvann.

Vannet kan bli kondensert til rent vann, som kan brukes til å drive turbinene og til å vaske støv av speilene. Vannet som blir til overs kan brukes til å vanne områdene rundt kraftverket, slik at man kan skape en frodig oase, derav navnet «skog» i gruppens navn.

Men å bygge anlegg som er store nok til at de kan få noen betydning, vil koste hundrevis av milliarder av kroner.

Og å bygge kraftverkene er bare en del av utfordringen. For å forsyne Europa med mer enn 20 prosent av kontinentets kraftbehov må man legge ut mer enn 19300 kilometer med høyspennings likestrøms (HVDC) kraftkabler over Middelhavet, opplyser Gunnar Asplund i ABB Power til Time.

3,5 billioner kroner.

Faktisk så må hele Europa bygge nye kraftlinjer.

De eksisterende og aldrende kraftlinjene har nemlig ikke kapasitet til å overføre mer.

Med et nytt supernettverk av kraftkabler vil man dessuten unngå å miste mye av kraften ved overføringen av strømmen over tusenvis av kilometer. Tyske DLR har beregnet at man kan legge 20 kraftkabler fra Afrika over Middelhavet til Europa.

Investeringskostnadene for å bygge anlegg og kraftkabler som skal dekke 15 prosent av Europas elektrisitetsbehov blir ifølge DLR på svimlende 395 milliarder euro (3555 milliarder kroner) i perioden fra 2020 til 2050.

–Det blir billigere å bygge ut slike kraftanlegg med tilhørende kraftkabler enn å bygge ut solcellepanel på husene til folk i Europa, skriver doktor Franz Trieb, forfatter av rapporten, i en e-post til Aftenposten.

–Men man må regne med at det kommer til å bli behov for å bygge ut begge deler.

Heller der folk bor?

Men store offentlige subsidier kommer antagelig til å bli nødvendig, i hvert fall i begynnelsen. Kritikerne mener problemene med prosjektet er blitt undervurdert, og at solenergi fra Sahara ikke vil føre til billigere energi i Europa.

–Overføringskapasiteten over Middelhavet er hovedutfordringen, sier analytiker Einar Kilde Evensen i DnB NOR Markets. –Dette kan bli en aktuell løsning for Europa om 40–50 år. På kort sikt er det mer aktuelt å bygge solcellepanel der folk bor.

–Vi må se på et spekter av løsninger, ikke bare på speil i Afrika, sier professor John B. Rekstad ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at mye av den energien vi trenger, er i form av varme, som i Norge i dag ofte skapes ved bruk av elektrisitet, men som vi kan skape direkte ved å bruke andre solenergiløsninger.

–Det er meningsløst å gå vi elektrisitet for å produsere varme, varmt vann og komfort for bolighus og hoteller, og solskapt varme kan også brukes i prosessindustrien, sier Rekstad. Han er skeptisk til om solkraftverk i Sahara er riktig vei å gå.

Forsvarerne av ideen står likevel på videre. Det spanske selskapet Abengoa bygger et hybridkraftverk med sol- og varmekraft i Algerie og i Marokko, mens en tredje blir bygget i Egypt av et selskap med spanske og japanske eiere.

Neste skritt vil bli å få på plass kabler. De første entreprenørene ser nå for seg at de vil begynne i det små, i stedet for å vente på massive utbygginger med de europeiske politikernes velsignelse.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten