Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • De som yter og de som nyter. Forkastningen av kommunistiske dogmer i kinesisk økonomi for et kvart århundre siden innledet en revolusjon i internasjonal handel. For USAs økonomi ble virkningen dramatisk: USA ble oversvømmet av billige industrivarer som amerikanske forbrukere mer enn villig forsynte seg av. Kinas store overskudd er for en stor del pløyet tilbake til USA. Resultatet ble en kredittboble som destabiliserte USAs økonomi.

    FOTO: EUGENE HOSHIKO/AP

Finanskrisen endrer verdensbildet

Vesten svekkes. Den pågående økonomiske krisen svekker USA og Vest-Europa. Neste gang en internasjonal krise bryter ut, vil USA ha mindre mulighet til å gripe inn, tror det amerikanske elitetidsskriftet Foreign Affairs.
Østen styrkes. Kina står frem som finanskrisens vinner. Landet kan stimulere sin økonomi uten å måtte ty til lånte penger. Kinas økende makt vil bli følt stadig sterkere, først og fremst i Asia og Afrika.



Verdens mest prestisjetunge tidsskrift for utenrikspolitiske spørsmål, det amerikanske Foreign Affairs, tegner et dystert bilde av fremtiden i sin nyeste utgave:

Den pågående økonomiske krisen er den alvorligste på 75 år. En av de mest dramatiske følger av krisen vil være at USA ikke lenger vil ha den økonomiske styrken som kreves for å spille rollen som ubestridt lederskikkelse i verden. Også Europa vil svekkes.

Krisen handler ikke bare om kortvarige økonomiske rystelser. Den medisin man siden krigens tid har brukt for å få hjulene i gang, virker ikke lenger. Det er selve finanssystemet som utsettes for voldsomme påkjenninger. De reguleringer som hittil har eksistert, har vist seg uegnet til å hindre korrupsjon og misbruk.

I et forsøk på å motvirke krisen, har USA og en del europeiske land i praksis delvis nasjonalisert sine finanssektorer, stikk i strid med det som har vært den amerikanske modellen gjennom hele etterkrigstiden. Finanskrisen medfører dermed ikke bare store økonomiske problemer, den etterlater seg også et ideologisk vakuum, heter det i siste utgave av Foreign Affairs, et tidsskrift som i mange tiår har vært et sentralt møtested for beslutningstagere og politiske tenkere i USA.

Mindre Pentagon.

I en av artiklene i Foreign Affairs forteller USAs forsvarsminister Robert Gates hvilke følger den nye situasjonen får for bruken av USAs militære makt. Gates, som var forsvarsminister under George W. Bush og som fortsetter i samme jobb under Barack Obama, skriver at Pentagon heretter må sette tæring etter næring.

–USA kan ikke fjerne trusler mot sin nasjonale sikkerhet ved å øke forsvarsbudsjettene, ved å gjøre og kjøpe inn hva det skal være, skriver han.

Kort sagt betyr dette at USA må senke sine ambisjoner, sett i forhold til Clinton- og Bush-perioden. –USA kommer neppe innen overskuelig fremtid til å skape noe nytt Irak eller Afghanistan, som betyr at man bytter ut et regime med et annet og deretter går i gang med å bygge opp en nasjon på ny, slår Gates fast.

Systemskifte.

Roger Altman, tidligere visefinansminister i Bill Clintons administrasjon, peker for sin del på at vi ikke bare står på terskelen til en periode der amerikansk militærmakt må brukes med større forsiktig. Vi står på terskelen til et internasjonalt systemskifte:

For snart 20 år siden falt det sovjetiske imperiet i grus. I perioden mellom Berlinmurens fall og finanskrisen i 2008/09 har verden vært såkalt uni-polar, det vil si at USA har dominert den politiske dagsorden. De neste årene vil verden bli mer multipolar eller kanskje snarere det han formulerer som «ikke-polar», det vil si at ett land ikke lenger kan dominere den storpolitiske scene.

Makt til Kina.

Det mest åpenbare som vil skje, er at Kina vil styrke sin posisjon. Den etter hvert enorme kinesiske økonomien har så visst fått føling med krisen. Eksportmarkedene minsker, og kinesiske bedrifter merker for hver dag som går at det blir vanskeligere å selge varer til USA og Europa. Omstillingen blir ganske sikkert smertefull. Men Kina har gjennom mange år hatt et stort overskudd på sin handelsbalanse, og den innenlandske sparingen er enorm. Fordi landet ikke har store akkumulerte underskudd, vil lederne i Beijing ha mulighet til å stimulere økonomien for å komme gjennom krisen. Kina kommer til å styrke sin stilling på bekostning av nesten alle andre. Landets globale innflytelse vil øke og kineserne vil spille en lederrolle i Asia, tror Altman.

Russland og India.

Hva så med andre aktører som India, Russland og Iran?

Fortsatt vil den indiske økonomien vokse, men landet har på langt nær den økonomiske styrken som Kina forlengst har skaffet seg. India vil derfor bli stående på stedet hvil, blir det spådd.

Iran er i ferd med å bli hardt rammet av fallet i oljeprisen. I den tid oljeprisen var høy, bygget landet opp få reserver. Nå som oljeprisen er lav, har lederne i Teheran lite å gå på. Situasjonen i landet kan komme til å bli alvorlig.

Russland klarte å bygge opp en reserve på 500 milliarder dollar gjennom årene med høy oljepris. Hittil har regjeringen brukt 200 milliarder på å holde valutaen stabil, og ser nå ut til å oppgi denne målsettingen. Minskede økonomisk spillerom vil føre til at Russlands geopolitiske ambisjoner vil måtte justeres nedover. Det vil si at nabolandene de neste årene kan oppleve et mindre arrogant Russland, spår Foreign Affairs optimistisk.

Kilder: Roger C. Altman: «The Great Crash 2008», Robert M. Gates:« Balanced Strategy», Harold James: «The Making of a Mess». Foreign Affairs, januar-februar 2009.


Les også

Siste fra seksjon

Verdens mest prestisjefylte tidsskrift for utenrikspolitikk. Utkom første gang i 1922.

Tidsskriftet publiseres av en privat stiftelse i New York.

Mange ganger i sin historie har Foreign Affairs publisert artikler som har satt rammene for den politiske debatten i lang tid.

Sommeren 1947 publiserte tidsskriftet diplomaten George Kennans tanker om «oppdemning» av Sovjet-unionen. Kennans konsept la grunnlaget for USAs politikk under Den kalde krigen.

Det var ogsåi Foreign Affairs Samuel P. Huntington publiserte sin første artikkel om «Sivilisasjonenes sammenstøt», som har lagt mye av premissene for debatten etter 11.september 2001.

Relaterte bilder

FOTO: PAUL BEATY/AP

Klikk på grafikken for større bilde.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer