–Men jeg tror likevel at norske kokker som gjør det bra internasjonale mesterskap, er med på å inspirere noen til å satse på yrket, sier Geir Skeie – nybakt vinner av Bocuse d’Or i Lyon, ofte kalt det uoffisielle VM i kokkekunst.

Tross jubelscenene fra Lyon, både i år og i tidligere år: Søknadstallene til kokkeutdanningen i den videregående skolen går ned. Nedgangen er på rundt 20 prosent de siste fire–fem årene. Trenden bekymrer reiselivet, kjøkkensjefer og alle som har behov for kvalifiserte kokker. Norge mangler 1900 kokker. Derfor har startskuddet gått for en kampanje for å rekruttere ungdom til å søke kokkefag. Gulroten er sikker jobb.

–Søk deg til kokkeutdanning i dag, og du går en sikker jobb i møte når du er ferdig, lover Veronika Vian, fagsjef i NHO Reiseliv.

Tidlig krøkes.

Kampanjen frister med lønn under utdanning og jobb etter fullført videregående opplæring. Men verdensmester Geir Skeie mener det er viktig å begynne enda tidligere, dersom kokkeyrket skal fremstå mer attraktivt.

–Vi må vekke interessen så tidlig som mulig. Vi må begynne i barnehagen. Barna må få lage mat, ikke bare tegne mat, mener han.

Selv har han nylig hatt sjetteklassinger på besøk på kjøkkenet der han jobber, hos restauranten Solvold i Sandefjord. Samtidig erkjenner Skeie at yrket nok ikke har den statusen som det har i andre land – som for eksempel i Frankrike. Frafallsprosenten er stor. Mange kokker slutter i yrket etter noen år, og denne trenden bidrar til å forsterke mangelen på kokker.

–Jeg tror det har noe med kulturen i Norge å gjøre. Mange synes det ikke er gøy å jobbe om kveldene, for eksempel. I Frankrike blir det derimot sett på som en ære å være kokk, og de når toppen først når de er 40–45 år.

Har et problem.

Formann i Norges Kokkemesteres Landsforening, Håkon Reigstad, erkjenner at kokkeyrket har et stort rekrutteringsproblem. Han frykter også det blir større i årene som kommer.

–Skolereformen på 1990-tallet må ta noe av skylden. Med den ble studiekompetanse veldig viktig, og det førte til at mange kokkeelever hoppet av utdanningen, sier Reigstad.

–Er det arbeidstiden og lønnen som ikke frister?

–Det er ikke mer ubekvem arbeidstid enn i en butikk. Lønn er viktig, men jeg tror ikke lønn alene er problemet.

Kokkemesternes leder håper nå at de internasjonale titlene til Geir Skeie og kokkelandslaget skal gi et oppsving i rekrutteringen. Reigstad mener matfaget tross alt har hatt medvind i 15 år.

–Norske kokkers suksess i utlandet slo positivt ut for noen år siden. Vi tror det kan ha samme effekt nå.

Negativ rapport.

Ute i skoleverket ser de tydelige svingningene. Avdelingsleder for restaurant og matfag ved Rauma videregående skole på Åndalsnes, Sigmund Hansen, forteller at nedgangen i søkertallene begynte i 2004. Den ble forsterket to år senere, da rapporten «Kokkens hverdag» ble lagt frem. Rapporten avslørte blant annet at kokkene blir i yrket i gjennomsnittlig bare 6,5 år før de hopper av.

–Rapporten førte til en del negativ oppmerksomhet om yrket, og bare i Møre og Romsdal sank søkertallene til VG1 fra 200 til 125 i løpet av tre år, forteller Hansen.

Kokkelæren mener bransjen ikke har vært flinke nok til å fortelle om mulighetene utdanningen gir. Han legger også vekt på at det må poengteres sterkere at yrket et håndverk, eller som han sier: Elevene må være klar over at ikke alle kan bli en ny Jamie Oliver.

Geir Skeie håper følgende karakteristikk av kokkejobben kan friste andre til å følge i hans fotspor:

–Det er en veldig sosial jobb, man jobber sammen med mange andre. Og ja, det er også et håndverk. En kokk får muligheten til å være veldig kreativ, og vi kan stadig lage noe nytt. Ikke en dag er lik.