Kommende helg avsluttes et av norgeshistoriens mest omfattende polare forskningsprosjekter. Den norsk-amerikanske traversen med klimaforskere på beltevogner ankommer den norske Trollstasjonen etter en strabasiøs «sommertur» fra Sydpolen. I fjor reiste de motsatt vei.

Traversen tas imot på Troll av en eksklusiv gjeng miljøvernministre og klimaeksperter som Erik Solheim tar med seg ut i isødet.

Håpet er at når forskerne om et par år har analysert de enorme mengdene med isprøver og ulike data fra denne og andre av årets ekspedisjoner, vil de kunne gi et bedre svar på hva som egentlig skjer med de vanvittige ismengdene i Antarktis.

Antarktis er enormt.

14 millioner kvadratkilometer stort, dekket av en permanent iskappe som i gjennomsnitt et 2000 meter tykk. 91 prosent av all is i verden finnes i Antarktis, eller 86 prosent av alt ferskvann på kloden.

Og vi aner knapt hva som skjer der. Kunnskapen er så begrenset, så usikker, at da FNs klimapanel ga ut sin siste klimarapport i 2007, ble Antarktis i realiteten holdt utenfor alle modeller. Man visste ikke nok til å beregne noe som helst. Det ble bare tørt slått fast at det er nok is til at verdenshavene kan stige med mer enn 60 meter om alt smelter. Men det betraktes som helt utenkelig at det kan skje.

–Men det er ikke helt utenkelig at for eksempel én prosent kan smelte, sier Nalan Koc. Hun leder polarklimaseksjonen ved Norsk Polarinstitutt. –Én prosent betyr at verdenshavene vil stige med ytterligere 65 cm, sier hun.

Oppvarming.

De siste ukene har det rast en intens temperaturdebatt internasjonalt. Den startet da amerikanske isforskere med Eric Steig fra University of Washington i spissen, publiserte funn som viser at det har vært en oppvarming over Antarktis på 0,5 grader fra 1957 til 2006.

Er det riktig, fører det ikke akkurat til akutt nedsmelting.

Gjennomsnittstemperaturen i innlandet er fortsatt minus 70 grader om vinteren og minus 40 om sommeren.

Men mange mener det er nok til å fastslå at global oppvarming har nådd Antarktis. Steig er møtt med både sterk støtte og intens motstand etter at funnene ble publisert i Nature.

Nalan Koc ved Polarinstituttet kommenterer det slik:

–Vi har nok informasjon til å slå fast at det har skjedd en oppvarming på nærmere fem grader i Vest-Antarktis, og vi kan påvise signifikante klimaendringer der. Store isbremmer, isdekke på sjøen, har løsnet etter oppvarming også av havet, og vi vet at isbreene i vest er på retrett. Men som forskere er vi avventende til hva som skjer i innlandet og i Øst-Antarktis. Steigs påvisninger er basert på et ganske spinkelt datagrunnlag. Det må forskes betydelig mer, sier hun.

Svært alvorlig.

–Men Steigs funn er svært interessante og viktige. Inntil nå har vi trodd at bare den vestlige delen av kontinentet, og spesielt den vestantarktiske halvøya, har vært under påvirkning. Dersom det virkelig er riktig at hele den indre delen av både vestre og østre Antarktis opplever en betydelig oppvarming, er det svært alvorlig, sier hun.

Antarktis har vært betraktet som det isolerte kontinentet.

Sterke kalde vinder som har blåst rundt kontinentet har skjermet isødet fra ytre påvirkning. Også dette er endret.

–Nå observerer vi at de iskalde vindene penetreres av varme fuktige luftmasser fra havområdene rundt. Disse vindene trenger inn på kontinentet. Dette har tiltatt betydelig siden 1970 tallet. Disse vindene bidrar sannsynligvis til oppvarmingen, sier Nalan Koc.

–Men hvilken rolle spiller 0,5 i øst eller 5 graders oppvarming i vest. Det er fortsatt ekstremt kaldt?

–Fem grader er i Vest-Antarktis er faktisk veldig mye. Siden temperaturen der er mye mildere enn i innlandet blir den enda mer utsatt for smelting. Spesielt etterhvert som isbremmene i havet rundt bryter løs. Bremmene angripes både ovenfra av økt temperatur og nedenfra av varmere hav, sier Nalan Koc. I tillegg ligger mesteparten av isen i Vest-Antarktis på land, og kommer dermed til å bidra til økt havnivå om den skulle smelte.

–Nylig er det publisert forskning som viser at massebalansen i innlandet er null. Det vil si at den hverken øker eller minker, mens den i Vest-Antarktis reduseres betydelig, sier hun. Det finnes ingen konsensus, ingen enighet, mellom forskerne om statusen til innlandsisen i dag.