• En eik i vinterskrud i Ås i Akershus. Treslaget vinner over gran og furu i kampen om plassen.

    FOTO: DAN AAMLID

Eiketrær på enorm fremmarsj

Treslaget eik øker i Norge, takket være lite hugst og varmere klima. På 60 år er tilveksten fordoblet.

Kongen blant trærne, eika, øker sakte, men sikkert i utbredelse. Men selv om eiketrærne blir flere, er det langt mellom de virkelig store trærne. For Norge er et u-land i forvaltningen av treslaget. Eikeskogene formelig skriker etter uttynning og stell, noe man er langt flinkere med på Kontinentet, i land som Tyskland og Frankrike.

Vinner frem.

–Eik er på fremmarsj først og fremst i randsonene til de eksisterende eikeskogene, opplyser en av landets ledende eksperter på eik, Ragnar M. Næss, tidligere fylkesskogmester i Aust-Agder. –I randsonene kan skogen øke med fra 75 til 500 meter pr. år, avhengig av forholdene. Bare siden 2. verdenskrig er volumet av eik blitt mer enn fordoblet. Og bestanden øker stadig, i hovedsak i Agder-fylkene, i Telemark og i Vestfold. Agder-fylkene har fortsatt 75 prosent av all eikeskog i landet. Det er både volumet, i form av summen av høyde og diameter på eksisterende trær, og tilveksten av nye trær, som står bak den formidable økningen.

Foruten langs kysten i sør, er eika utbredt nordover i Østlandsområdet og på Vestlandet så langt nord som til Edøy på Nordmøre, hvor man finner verdens nordligste, naturlige forekomst. Bortsett fra i Agder-fylkene, Telemark og Vestfold, er det spredte forekomster langs kysten av Rogaland, Hordaland og de sørlige deler av Sogn og Fjordane, dessuten i Østfold, Akershus og rundt Mjøsa.

Rasering.

Bygging av krigsskip på 1600-, 1700- og 1800-tallet raserte store deler av den norske eikeskogen. Den første store nedhuggingen startet etter 1632, da kong Kristian IV, etter å ha tømt Danmark for eiketrær for å bygge krigsskip, kastet sine øyne på de norske eikeskogene. Ny avvirkning fant sted på 1700-tallet og mellom 1849 og 1890 da de siste større treskutene ble bygget. Så kom jern og stål inn i skipsbyggingsindustrien, og det lille som fantes av gjenværende eikeskog i Norge ble reddet. I tillegg til all skipsbyggingen ble mye eiketømmer også eksportert til bl.a. Storbritannia og Nederland, med start allerede på 1300-tallet. Store deler av nederlandske byer står på trepæler fra Norge.

Gran og furu viker.

Eika vinner over både gran og furu der den sprer seg. Det hevdes bl.a. at eikerøttene sprer stoffer som grantrærne ikke liker. Også furutrærne viker.

–Men vandringen går likevel sakte, blant annet fordi eikenøttene er tunge, i motsetning til frøene fra gran og furu, sier Næss. –Spredning skjer først og fremst ved hjelp av nøtteskrika. Eikeskogene i Norge er fortsatt unge, knapt 200 år gamle, i forhold til skogene som i tidligere tider ble hugget ned.

Kvaliteter.

Det har til nå vært lite interesse for å forvalte og utnytte norske eiketrær som ressurs.

–Vi var flinkere før krigen, påpeker Næss. –Hadde man fortsatt, ville man hatt mye mer og bedre norsk eik til utsmykning av den nye operaen i Oslo. Men eik egner seg godt til møbler, både inne og ute, bl.a. fordi den ikke trenger impregnering og er veldig robust. Gulv, trapper, utvendig kledning er andre typiske bruksområder. Kjerneveden innenfor de 20 ytterste lyse årringene har større holdbarhet enn noe annet norsk treslag. Eik kan lagres på rot i minst 80 år etter at den er erklært hugstmoden.

–Den mest sannsynlige grunn til økningen av eik er formodentlig mindre hugst, sier seksjonsleder og forsker Rasmus Astrup ved Norsk institutt for skog og landskap. –Eik liker et varmere klima. Vi har likevel ikke nok data til å si om dette har en effekt på eikas vekst og utbredelse. Også bøk som vokser innenfor de samme områdene som eik, har for øvrig vist en økning i utbredelse.


Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.