• Sandvika Storsenter

    FOTO: INGAR STORFJELL

Byen flytter inn

Rent. Pent. Kontrollert. Behagelig. Trygt. De mest populære og brukte byrommene i norske byer er flyttet inn i nye megakjøpesentre. Det er de private eierne som bestemmer hvem som får slippe inn, hva som er akseptabelt og hvilke ytringer som er tillatt.



Lilletorg. Stortorg. Helsetorget. Torgene og møteplassene er mange i Sandvika Storsenter, Skandinavias største kjøpesenter med 185 butikker.

Klokken er 12 på en vanlig tirsdag formiddag. Men allerede er flere av de titalls spisestedene og restaurantene fylt opp av folk. På Bølgen & Moi Food Garage er det ikke et bord ledig, et annet sted i senteret velter skoleungdom inn døren. Det er storefri og shoppingtid. For pensjonistene er det kake og kaffetid.

Privatisering.

Kjøpesentrene erobrer Norge. Ved utgangen av 2008 var det nesten fire millioner kvadratmeter med kjøpesenter her i landet, tilsvarende rundt 650 fotballbaner. De siste syv årene er det bygget hele 32 nye kjøpesentre i byer og etablerte tettsteder.

Kjøpesentrene har endret innbyggernes bruk av deres egne byer og byrom. Når de går ut, går de inn. Inn til byrom laget for konsum, shopping, ro og orden, hvor gjenger, narkomane og andre uønskede aktiviteter og folk blir holdt utenfor.

Sandvika Storsenter og andre gigantsentre er bygget slik at byens innbyggere ikke skal trenge noe annet byrom å oppholde seg i. I Follo strekker Ski Storsenter seg over store deler av gamle Ski sentrum. De som bor på toppen av senteret tar heisen rett ned og trener, spiser, shopper, bowler og går på kino helt tørrskodd, uten å måtte bevege seg utendørs.

Slike innendørs bykjerner markerer en ny trend i postmoderne byutvikling som nå har kommet for fullt også i Norge. Privatkontrollerte byområder erstatter de åpne og offentlige byrommene som innbyggerne i byen bruker og gjerne vil oppholde seg i når de drar til byen. Det åpner for mange muligheter, men også svært mange begrensninger.

–Folk velger ofte å være på slike steder fordi de er trygge, de liker kontroll og orden og behovene deres blir enkelt tilfredsstilt, sier Don Mitchell, professor i geografi ved Syracuse University og en av de fremste postmoderne byteoretikerne i USA.

Trygghet.

Når privateide byrom overtar som de viktigste møtestedene og oppholdsstedene i byen, på bekostning av det offentlige byrommet, setter de private eierne rammene for hvem som slipper inn, og hva som er akseptabel oppførsel.

Hva som ikke er lov når man oppholder seg innendørs i Sandvika, er lett å få med seg. Ved alle svingdørene står det tydelig markert at det er forbudt å ta bilder, forbudt med sykkel, hund, rulleskøyter, skateboard og forbudt å røyke.

–Mange av kundene våre forteller at de har en god følelse når de er i senteret vårt. Jeg tror den gode følelsen er en kombinasjon av trygghet samtidig som de får behovene sine tilfredsstilt, sier Carl Nicolai Vold, senterleder.

Når man går inn på senteret, blir det gjort oppmerksom på at byrommet er kameraovervåket. Inne på senteret har vaktselskapet Securitas et eget rom med TV-skjermer som fanger opp det meste av bevegelser. De skriver i tillegge på sine egne nettsider at de har som oppgave på kjøpesentrene å «skape ro og orden», og «forhindre ansamlinger av gjenger, narkomane». De som lager spetakkel, blir kastet ut.

–Men svært sjelden ser vi eller opplever vi ekskludering, og dermed opplever vi det private som offentlig, sier Mitchell.

Det er viktig å spørre seg hva privatiseringen betyr, mener han.

–Hva slags begrensninger skaper det? Hvem ekskluderes og ut fra hvilken logikk, spør Mitchell

Begrensninger.

Når innbyggerne i stadig større grad oppholder seg i slike byrom skjer det en privatisering fordi eierne legger begrensninger på hvilke ytringer som tillates, og fordi byrommene, i motsetning til offentlige rom, er adgangskontrollerte. Ikke hvem som helst slipper inn.

–En slik utvikling er helt klart en privatisering av byrommet, symbolisert med overvåkingskamera og vektere. Selv om kjøpesentrene i prinsippet er åpne for enhver og i den forstand offentlige, er det ikke alle som passer inn, og vektere og overvåkingskameraer benyttes i økende grad til å sortere ut disse, sier Ragnhild Skogheim, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Skogheim mener konsekvensene av privatiseringen blir at det er færre områder som kan kalles offentlige, der man formålsløst og fritt kan oppholde seg.

Don Mitchell er enig, og mener konsekvensen av privatiseringen, er at de offentlige byrommene i mindre og mindre grad blir brukt, og i forsterket grad opplevd som utrygge.

Ikke-rom.

Utenfor Sandvika storsenteret er det slaps, glatte og vanskelig fremkommelige veier. Noen tiggere spør etter penger. Kontrasten til renheten og varmen innendørs er slående.

De nye sentrenes renhet og perfekthet blir en skarp kontrast til de negative elementene som man møter på utsiden. Innendørs byrom blir en uoverkommelig konkurrent til det tradisjonelle gatemiljøet, og vil alltid gi en følelse av å være bedre. Derfor vinner de kontrollerte, rene og varme kjøpesentrene kampen om de menneskene de vil ha der. Utsiden står igjen som et ikke-rom, som få vil være i.

–Når det bygges kjøpesentre, som i Sandvika, etableres halvoffentlige byrom, som «konkurrerer» med det ordinære offentlige rommet. De tilbyr et stort antall tjenester, butikker og serveringssteder, som konkurrerer med tilsvarende aktiviteter i de tradisjonelle gatene. Det kan føre til at det blir et dårligere tilbud der når butikker flyttes eller legges ned. En slik utvikling kan kanskje motvirkes gjennom en bevisst strategi for utformingen av både kjøpesenteret og de offentlige rommene i gatene rundt på en måte som kan forhindre at det blir to verdener, sier Per Gunnar Røe, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi- og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Luksuskorridor.

–Kan dere si meg veien til den gamle delen av senteret, spør en eldre dame. Sandvika Storsenter går over fem etasjer, og den nye og eldre delen av senteret er bygget sammen. Så stort er det at det finnes kart over alt, også i lommeformat.

–Er det noen butikker som selger sko her, spør en litt småstresset mann vekterne ved serviceskranken.

I utgangspunktet skal Sandvika Storsenter være åpent for alle. Senterlederen forklarer det slik at han opplever seg selv som vert og kundene som gjester hos ham.

–Som vertskap forventer man at folk har normal folkeskikk. Opplever vi hærverk og tyverier, slår vi ned på det, akkurat som man ville gjort hjemme hos seg selv, sier Vold.

Til høsten vil de politiske partiene også ønske å være der folk er, innendørs i Sandvika. Selv om senterlederen ikke vil tillate demonstrasjonstog, vil han bidra til politiske debatter og stands i valgkampen.

–Vi er blitt et torg i lokalsamfunnet. Vi har overtatt den funksjonen de gamle bytorgene hadde.


Les også:

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Offentlig byrom

Offentlig byrom innebærer åpenhet og tilgjengelighet og inneholder tre viktige kriterier: Eierskap, tilgjengelighet og mellommenneskelig kontakt.

Eies av myndighetene, tilgjengelig for alle. Skal fremme kommunikasjon og kontakt. Egertorget og Youngstorget er eksempler på offentlige byrom.

Flere bilder

Gater innendørs skaper et inntrykk av bymiljø. FOTO: INGAR STORFJELL

Benker gjør nytten for dem som blir slitne og ikke vil på kafe. FOTO: INGAR STORFJELL

Siste nytt