I utkast til nytt partiprogram har Frp droppet å tallfeste hvor mange fra «land utenfor den vestlige kulturkrets» som årlig kan slippe inn i Norge. Selv om Frp har fjernet det omstridte taket på 1000 fra denne delen av verden, gis det få signaler om en mer liberal tone i innvandrings- og flyktningepolitikken i nytt partiprogram. Partiet går inn for kraftig å begrense antall flyktninger, asylsøkere og mennesker på humanitært opphold fra denne delen av verden.

«Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere – av bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlig motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er etisk uforsvarlig ikke å stramme inn denne innvandringen for å forebygge konflikter i det norske samfunn», heter det i programmet.

–Er det etisk uforsvarlig uansett hvor mange kriger og hvor mye sult det er ute i verden?

–Ja, slik situasjonen er nå. Vi står overfor enorme utfordringer. Vi ønsker i utgangspunktet å bruke ressursene på å hjelpe folk i nærområder og naboland i stedet for å sende 200 til et asylmottak ytterst på Senja og isolere dem der. Det er mye bedre å hjelpe dem i nærområdene, sier lederen av partiets programkomité, Per Sandberg, som mener det også av hensyn til asylsøkerne er etisk uforsvarlig og inhumant «fordi de som kommer hit ikke får trygghet og forutsigbarhet, men risikerer en situasjon med anke etter anke for å få opphold».

Hjemsendelse

. Frp ønsker imidlertid ikke å gjøre det mer forutsigbart for asylsøkere som kommer hit. Asylsøkere skal oppholde seg i lukkede mottak i påvente av ferdigbehandlet søknad. De som får innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag, får kun midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse og må «reise hjem når forholdene i hjemlandet er trygge».

–Risikerer de alltid å bli sendt hjem?

–Nei, forklarer Sandberg – etter fem år kan de søke om fast oppholdstillatelse – etter noen kontrollmekanismer. Deretter forklarer han at de kan bli norske statsborgere ti år senere – altså 15 år etter at de er kommet hit. Men for å få statsborgerskap stilles det også krav om «selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og tilstrekkelige norskkunnskaper».

Bistandskutt.

Asylsøkere som har fått avslag på sine søknader, bør etter Frps syn kunne sendes tilbake til hjemlandet med tvang, til antatt opprinnelsesland eller til et «annet land i den regionen vedkommende antas å ha kulturell tilknytning til». Og land Norge ikke får returavtaler med, risikerer å miste bistandsmidler.

–Ja, om vi kutter all bistand, må vurderes. Men det vil være merkelig å yte bistand til et land som nekter å ta imot egne borgere, forklarer Sandberg.

Lokalt veto.

Kommuner kan nedlegge veto mot etablering av asylmottak i egen kommune, selv om staten ifølge Frp skal dekke alle dokumenterte utgifter i inntil syv år. Og skulle flyktninger, asylsøkere eller innvandrere ønske familiegjenforening «begrenses dette til ektefelle over 24 år eller barn under 18 år» – og «familieinnvandring for ektefelle bør bare innvilges hvis paret ikke har større samlet tilknytning til noe annet land enn Norge». Tilknytningskravet faller bort når den som bor her, har fylt 28 år. Men voksne som vil gjenforenes med noen i Norge, må først bestå en språk- og kunnskapstest i hjemlandet.

Utvandringspolitikk.

Frp vil ifølge Sandberg si nei til at unge asylsøkere og flyktninger kan få rett til å ta utdanning med lønn som en del av introduksjonsprogrammet – fordi dette er forskjellsbehandling. Og for å få sosiale ytelser ønsker partiet å stille krav om at man er villig til å integrere seg og lære norsk.

Frps «utvandringspolitikk» har et litt annet utgangspunkt enn innvandringspolitikken. Når det gjelder nordmenn i utlandet, påpeker Frp at det reiser nye problemstillinger om «trygdeytelser, omsorg, rehabilitering og skattemessige forhold». Frp har som mål å legge bedre til rette for nordmenn i utlandet.