–Smerte er egenopplevd, og vi må spørre dem det gjelder. Men dette gjøres ulikt fra land til land og fra sykehus til sykehus. Nå skal vi lage felles målemetoder og retningslinjer om diagnostikk og behandling, sier professor Stein Kaasa ved NTNU. Han er leder for en forskningsgruppe for smerte og palliasjon med spesialister i anestesi, kreftsykdommer, molekylærbiologi, fysioterapi, sykepleie og psykiatri.

Leder ny forskningruppe.

Kaasa har jobbet fulltid med pasienter med uhelbredelig kreft og kort forventet levetid siden 1993, og har forsket mye på hvordan smerter kan lindres best mulig.

Fra i høst skal han også lede det nystartede European Palliative Care Research Centre med forskningsgrupper fra universitet i London, Edinburgh, København, Köln, Milano, St. Gallen pluss Canada og Australia. Senteret blir opprettet gjennom et bidrag fra Kreftforeningen på 15 millioner kroner over fem år.

Ut fra felles forskningsstrategi skal de sette i gang både basale og kliniske studier og teste ut nye behandlingsmetoder.

Målemetoder.

–Vi trenger raffinerte målemetoder for å finne ut hvor vondt det vonde er. Opplevelsen av smerte er individuell og har biologiske forklaringer, men vi må finne svar på hvorfor evnen til å takle det er så ulik fra person til person. Pålitelige målemetoder vil bety bedre hjelp til den enkelte, sier han.

–Mye forskning dreier seg om å regulere medisinering, og det stilles forventninger til hvilken rolle ulike gener spiller i smertebehandling av den enkelte pasient. Det må også lages felles retningslinjer for behandling slik at man kan dra nytte av den samlede kompetansen i fagmiljøene i Europa, Canada og Australia.

–På denne måten slipper man å finne opp hjulet på nytt hele tiden, sier Kaasa. Han mener et slikt samarbeid vil komme norske kreftpasienter til gode på kort og lang sikt.

I dag bruker kreftpasienter for lite medisiner for å lindre smertene, mens en del kroniske smertepasienter uten klar diagnose bruker for mye – og ofte gale medisiner, er hans erfaring

Store studier

. Det skal også settes i gang store kliniske studier med nok pasienter for å få pålitelige svar på viktige behandlingsspørsmål. For å kunne gjennomføre dette, kreves det at mange sykehus deltar. Alle som har hatt smerter, vet at det reduserer yteevnen. Derfor er viktig å forstå årsakene til smerten, og ikke bare gi smertestillende medisiner. Derfor vil de kombinere kliniske studier rettet mot enkeltpasienter med grunnleggende forskning i laboratoriet, ifølge professoren.

Vi har aldri brukt så mye tid på å ta blodprøver, CT og MR, men han mener vi ikke bruker de diagnostiske hjelpemidlene målrettet nok. Den gode kliniske undersøkelsen og samtalen er i ferd med å forsvinne.

–Vi tyr til teknologien, men å sette alt dette sammen til en helhet er viktig, særlig når det blir vanskelige tilfelle, sier Kaasa, som mener smerteforskningen trenger et løft.