Barn blir mer passive utover høsten og vinteren. Stillesitting overtar for fysisk aktivitet. Om sommeren har ni år gamle jenter et aktivitetsnivå som er 33 prosent høyere enn om vinteren og 17 prosent høyere enn om høsten. Blant gutter i samme alder er tallene 17 og 15 prosent. Sesongvariasjonene er særlig tydelig i helgene.

Tallene viser også at jentene er mindre aktive enn guttene gjennom dagen. Dermed oppfyller de ikke i samme grad de nordiske og nasjonale anbefalingene om at alle bør være fysisk aktive på et moderat nivå minst én time hver dag. Det må til for å oppnå positiv helseeffekt og forebygge overvekt. Det fremgår av en forskningsrapport som Norges idrettshøgskole har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Bedre helse.

–Også blant 15-åringer er guttene mer aktive enn jentene, sier stipendiat Elin Kolle ved idrettshøyskolen.

Men sesongforskjellene er ikke så store som hos niåringene. Kolle skal disputere senere i høst på bakgrunn av tall som ble hentet inn i 2000 og 2005 i forbindelse med prosjektet «Fysisk aktivitet blant barn og ungdom i Norge». En av hovedkonklusjonene som ble presentert i fjor, er at 90 prosent av de ni år gamle guttene er aktive nok, bare 75 prosent av jentene.

Fysisk aktivitet bidrar til å forebygge sykdommer. Men for at planleggere og myndigheter skal kunne sette inn målrettede tiltak, er det nødvendig å vite hvordan situasjonen er. For niåringene er det betydelige forskjeller i fysisk aktivitet fra årstid til årstid, særlig i timene fra skoleslutt til leggetid.

Styrer fritiden.

Fotball i friminuttene, fotball etter skoletid, fotball med laget.

–Ingen sak å være aktiv nok når ungene liker fotball, sier Karen M. Hansen og May-Britt Gregersen.

De venter på sidelinjen på at Axel (10) og Bendik (9) skal bli ferdig med ukens økt på fotballakademiet. Her er det motoriske og tekniske ferdigheter som finslipes på den grønne matten. Etter at barna har vokst ut av SFO, betaler foreldrene for dette tilbudet etter skoletid. I tillegg er de med på vanlig klubbfotball.

–Men det må være lysten som driver verket, ellers blir de lei, mener Hansen, og tilføyer at de også kjøper seg litt god samvittighet når de vet at barna er med på sunne aktiviteter.

De kjenner seg igjen i at barns lek på løkka ikke er like fri for voksen innblanding som før, og at foreldrene legger mer til rette for at barna skal være aktive i fritiden.

–Vi er heldige og har en idrettsbane som er et samlingspunkt for barn i nabolaget. Her er det ballspill om sommeren og skøytebane om vinteren. Hit kan de gå alene, vi slipper å kjøre. Så kan familien ta det litt roligere i helgene uten for mye fastlagt program, sier mødrene.

Aktive foreldre.

Mens det gjennomsnittlige aktivitetsnivået på alle dager var ca. 6 prosent høyere i 2005 enn i 2000, var det nesten 21 prosent høyere i helgene.

Elin Kolle er glad for at lek og bevegelse tross alt har økt i helgene. Med stadig mer oppmerksomhet og kunnskap om sunn livsstil og helse er det rimelig å anta at denne positive utviklingen har fortsatt, og at foreldrene er opptatt av at barn får utfolde seg fysisk også utenom gymtimer og SFO, mener hun. Samtidig diskuteres det blant fagfolk om 60 minutter fysisk aktivitet daglig er nok til å gi den ønskede helsegevinsten, eller om 90 minutter er riktigere. Rapporten viser at selv om aktiviteten har økt, har også vekten gått opp. Det kan tyde på at intensiteten i den fysiske utfoldelsen ikke er høy nok.

Fra barn til ungdom.

Det skjer en forandring fra barn til ungdom. Mens barns aktivitet er preget av lek og uorganisert virksomhet, preges 15-åringers aktivitet av at den er organisert. Men mange faller ut av den organiserte idretten, og mange melder seg aldri inn. Derfor er det behov for flere tilbud som ikke er så preget av resultater og konkurranse, ifølge rapporten.

- Vi må bli flinkere til å friste barna

–Skolen er et av stedene barn oppholder seg mest. Myndighetene kan øke antall timer med fysisk aktivitet for alle klassetrinn og sørge for kyndige lærere. Dessuten må de satse både på skoleveien og skolens utearealer. Selvsagt har myndighetene et ansvar, men det er foreldrene som er rollemodeller. Fysisk aktive foreldre får gjerne fysisk aktive barn, sier professor Sigmund Anderssen, leder av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

Regelmessig aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og har stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet, understreker professoren, som jobber på Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole. Forskning viser at barn og unge presterer bedre på flere områder når dagen også rommer gymtimer og bevegelse. Selv om man må ta tid fra andre fag, viser det seg at dette ikke går ut over resultatene i disse fagene.

Voksenstyrt lek.

Barn og unge blir kjørt der de før gikk og syklet. I løpet av en generasjon er leken blitt mer og mer styrt og kontrollert av voksne. Leken er flyttet fra ute til inne. Mange rører seg rett og slett for lite.

–Skolen er et viktig sted for å gjøre noe med dette. Her treffer du nesten alle. Vi vet at det er sosiale forskjeller i levevaner som har betydning for god helse. Derfor er det viktig at alle får bruke kroppen i løpet av skoledagen, sier Anderssen.

Han påpeker at barna sitter stille i ca. 90 prosent av undervisningstiden. Kroppsøving har vært stemoderlig behandlet, og faget har hatt få kvalifiserte lærere, mener han.

Barn som deltar i organisert idrett, er også mest aktive i den frie leken. Den foregår ofte på deres egne premisser. For dem som blir hengende etter og ikke får det helt til, er det ikke så moro å være med. De står heller og ser på.

–Når vi vet hvor viktig det er for helsen senere i livet, må vi bli flinkere til å friste barna til lek og bevegelse gjennom dagen, sier professoren.