• Det er stort sett bare pingvin som trives ute i den forblåste isen i Antarktis.

    FOTO: SCANPIX/CORBIS

Smelter, smelter ikke...

Fimbulisen er «norsk», den flyter på havet utenfor Dronning Maud Land, den er mellom 200 og 1200 meter tykk. Noe særlig mer vet vi ikke. 11 forskere skal bruke vinteren på å kartlegge isen.

Urørt, iskald og hemmelighetsfull strekker den seg 40000 kvadratkilometer utover Kong Haakon VII hav. Går det an å fravriste den hemmeligheter som kan gi svar på om Antarktis står foran omfattende klimaendringer, eller om vi bare kan legge vekk frykten for flere meters havnivåstigning?

For hva skjer egentlig med isen i Antarktis? Forskere fra hele verden jobber intenst. Spørsmålene er fortsatt langt flere enn svarene. Enhver nyhet, ethvert forskerfunn eller satellittmåling diskuteres heftig blant vitenskapsfolk og synsere.

Det største klimaspørsmålet er om, og eventuelt når, klimaendringer kan spores i Antarktis. En massiv nedsmelting av innlandsisen er skrekken. Det kan i verste fall legge store landområder i verden under vann. FNs klimapanel var svært forsiktige i sin siste rapport i 2007, og holdt isen i Antarktis utenfor modellene da de blant annet beregnet faren for havnivåstigning.

Skjer lite

De siste årene er det påvist temperaturøkning i Vest-Antarktis på opptil fem grader, og hva forskerne kaller signifikante klimaendringer med betydelig redusert ismengde. Men i mesteparten av det enorme antarktiske kontinentet, hvor 14 millioner kvadratkilometer er dekket av i gjennomsnitt 2000 meter tykk is, skjer det nesten ikke noe – hverken økning eller reduksjon. Tror noen og mener andre.

En rekke vitenskapelige ekspedisjoner er gjennomført de siste par årene, og viktige svar kan komme etter hvert som kompliserte analyser blir ferdige.

Men Antarktis er mer enn enorme isbreer på land. Denne innlandsisen er i stadig bevegelse mot kysten, populært beskrevet som en tyktflytende væske. Ved kysten brer den seg utover havet som en flytende isbre, og blir da kalt isbrem.

Utenfor bremmene igjen fryser det til havis om vinteren, som så smelter igjen om sommeren. Sist vinter, som nettopp er slutt i der sør frøs det til mye, men det var ingen rekord. Både i 1994, 2000, 2005, 2006 og 2007 frøst det til like mye eller mer enn i år.

Noen har tolket dette som et tegn på at Antarktis ikke varmes opp, mens forskerne er svært forsiktige med å antyde noe som helst. Noen hevder sogar at varmere hav faktisk fører til mer gjenfrysing i perioder. En forklaring kan være at når lufttemperaturen øker og langbølgebølgestråling fra solen øker, får man en økning av vanntemperaturen i overflatevannet og dermed en nedgang i havisveksten. Med mindre havisvekst får man mindre saltinnhold i overflatevannet noe som igjen kan føre til mindre smelting av eksisterende is. Det kan være årsaken til at isutbredelsen har vært forholdsvis høy en del år.

Fimbulisen

Men hva skjer med selve isbremmene som altså kontinuerlig tilføres ny is fra innlandet i såkalte isstrømmer? Hva vil skje med isstrømmene fra innlandet hvis isbremmene smelter, og ikke lenger bremser isstrømmene? Kan det føre til rask og omfattende nedsmelting i Antarktis?

Utenfor «norske» Dronning Maud Land ved nedløpet av Jutulstrømmen, en av kontinentets sterkeste isstrømmer, ligger altså Fimbulisen. En 40000 kvadratkilometer stor isbrem som er mellom 200 og 1200 meter tykk.

I dag reiser oseanograf Ole Andreas Nøst fra Norsk Polarinstitutt ut til Trollstasjonen. Om en uke kommer ti andre forskere etter. Nøst, som har både hovedfag og doktorgrad om isbremmer, skal de neste månedene lede ekspedisjonen «Fimbulisen fra topp til tå».

Ekspedisjonen skal bruke en del utstyr fra den norsk-amerikanske sørpol-traversen som ble avsluttet i fjor. Prosjektet betraktes som svært krevende. Tre steder skal et det smeltes is og bores flere hundre meter ned i isen og ved hjelp av avansert utstyr skal temperatur, saltinnhold og havstrømmer måles. Ingen har lykkes med slike undersøkelser tidligere i dette området. Forskerne skal også gjøre en rekke undersøkelser av is og snø oppe på isen.

Måler isen

De håper summen av alle undersøkelsene skal gi svar på litt av gåten.

–Vi skal forsøke å måle og forstå smelting på undersiden av Fimbulisen, og hva som skjer oppå isen, sier Nøst.

–Bremmene utenfor Dronning Maud Land er spesielle. De ligger over havdyp på opptil 2500 meter, og er dermed utsatt for tilførsel av varmt sjøvann. Men det går sterke strømmer med kaldt vann langs kysten som foreløpig hindrer det varme vannet å komme inn under isen. Endres dette er faren stor for veldig stor smelting nedenfra. Det vil igjen føre til at isstrømmen fra innlandet i Jutulstrømmen øker, sier Ole Andreas Nøst.

Han understreker at noe slikt foreløpig ikke kan påvises. Tvert imot har målinger vist at Jutulstrømmen ikke har økt fart.

Årsaken til at forskerne vet at varmt sjøvann foreløpig ikke har trengt inn under isen, er innsatsen fra åtte elefantseler på Bouvetøya som i 2008 ble utstyrt med satellittsendere. Selene svømte etter hvert sørover til iskanten hvor instrumenter de hadde fått limt på hodet målte saltinnhold og temperatur som så ble sendt til polarinstituttet via satellitt.

Mer kunnskap

–Selene målte fra februar til november i 2008, altså i vintersesongen. Tidligere hadde vi kun sommermålinger, sier Nøst.

Sammen med flere andre oseanografer og fire glasiologer (isforskere) skal Nøst altså forsøke å kartlegge hva som skjer med isbalansen i Fimbulisen – hvor mye smelter nedenfra og hvor mye som tilføres på toppen. Resultatene skal så fôres inn i klimamodellene, og bidra til at forskerne etter hvert kan si mer om hva som kan skje i Antarktis.

Selve feltarbeidet ute på isen skal gjennomføres i to sesonger. Den første varer frem til 15 januar neste år, og den neste starter i november 2010 og varer til januar 2011.

Les også

Antarktis

91 prosent av all is i verden finnes i Antarktis, eller 86 prosent av alt ferskvann på kloden. Verdens kaldeste og tørreste kontinent. 99 prosent er dekket av en iskappe som i gjennomsnitt er 2000 meter tykk – tykkeste is er 4776 meter. 14 millioner kvadratkilometer stort (40 ganger så stort som Norge) og i gjennomsnitt 2500 meter over havet. Temperaturen i høytliggende områder er minus 60 grader (-70 om vinteren og -40 om sommeren), mens gjennomsnittet langs kysten er minus 10 grader (-25 om vinteren og -2 om sommeren). Sommeren i Antarktis starter omtrent nå. I 1983 ble det målt kulderekord på kloden ved Vostok-stasjonen i Vest-Antarktis med 89,6 minusgrader. Dronning Maud Land, det norske kravlandet i Antarktis, er to millioner kvadratkilometer stort, tilsvarende en sjettedel av Antarktis. Kartlagt i 1927-1937 og erklært som norsk territorium 14. januar 1939.

Flere bilder

Forskerne må forvente tøffe forhold når de skal jobbe lange dager ute i isen. FOTO: NORSK POLARINSTITUTT

Siste nytt