Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Tone Glestad fikk et nytt liv da hun klarte å kutte ut sukker. Men det krever jernvilje å holde seg unna godsakene.

    FOTO: MAY BRITT BRØYN

Reddet med egenterapi

Tone Glestad må gå lange omveier forbi sjokoladehyllene i butikken. Angsten for å sprekke er der hele tiden.

En bit sjokolade – eller en brødskive med brunost – og Tone Glestad kan bli fanget tilbake i den onde sirkelen der alt dreier seg om en eneste ting: Å få i seg sukker.

–Jeg har levd i dette sukkerhelvetet i mer enn 30 år, og er ikke i tvil om at man kan bli sukkeravhengig. Etter hvert ser jeg at forskere verden over begynner å beskrive problemet, sier Glestad.

I mange år ante hun ikke hva som feilte henne – opplevde bare at hun ikke klarte å stoppe når hun spiste søtsaker. Hun fikk aldri nok, og etter hvert tok det mer og mer overhånd. Som en alkoholiker begynte hun å gjemme søtsaker overalt, hoppet over middagen for å spise dessert i stedet, planla hele dagen så hun kunne sikre seg en rus på søtt.

Dypt deprimert.

45 kilo overvektig og ute av stand til å forholde seg til verden omkring, hadde hun nådd et punkt hvor hun bare ville dø, da hun for fire år siden kom i kontakt med den svenske avhengighetsterapeuten Bitten Jonsson.

–Da jeg satte meg på flyet og reiste til Jonsson i Hudiksvall, hadde jeg ikke lenger noe å tape. For meg ble dette møtet redningen – og starten på et nytt liv, sier hun.

Bitten Jonsson har selv vært sukkeravhengig, og har utviklet en unik behandlingsform for dette. Hun har skrevet to bøker om temaet, holder foredrag og underviser. Hun har drevet klinikk for rusbehandling, og legger aldri skjul på at hun også var alkoholiker før hun klarte å kutte tvert. To sider av samme sak, fremholdt hun i et intervju i Aftenposten for noen år siden.

Glestad er enig. Også hun dopet seg med alkohol før hun innså at det egentlig var sukker hun var hektet på. I dag er hun totalavhold, og fremholder at det er langt vanskeligere å holde seg unna sukker – eller en deilig hvetebolle.

Driver kurs.

–I begynnelsen trodde jeg at jeg kunne mestre sukkersuget om jeg bare holdt meg unna søtsaker. Nå vet jeg bedre: Alle typer raske karbohydrater er tabu – ris, pasta, poteter, korn. Jeg kan ikke spise brødmat, og mange typer frukt er også tabu. Jeg kan gå i gang på en banan eller et knekkebrød, sier Glestad.

I dag driver også hun egen kursvirksomhet – utviklet etter modell fra Bitten Jonsson. I kursopplegget har hun blant annet innarbeidet en test utviklet av den amerikanske legen Eric R. Braverman. På bakgrunn av denne kan sukkeravhengige selv få en indikasjon på hvor ubalansen i hjernen ligger, og gjennomføre en slags medisinering, med ulike typer aminosyrer. Dette gjør den avhengige raskere i stand til å ta tak i følelser som har vært undertrykket for å lære seg å leve på nytt, fremholder Glestad.

–Vi sukkeravhengige er født med en biokjemisk sårbarhet som gjør at signalsubstansene er i ubalanse. Når vi ruser oss på sukker og andre stoffer, oppnår vi en lykkefølelse. Men det som en gang startet med å oppsøke den positive opplevelsen av velbehag, endrer seg med avhengigheten og dreier seg etter hvert om å unngå ubehag, sier Tone Glestad.

Les også

Siste fra seksjon

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer