Professor og baronesse Susan Greenfield ved det prestisjefylte Oxford University i Storbritannia har skapt debatt i hjemlandet, etter at hun gikk ut offentlig med sin faglige bekymring for hva sosiale medier, nettspill og stadig mer PC-bruk blant unge kan bety for utviklingen av deres unge hjerner.

–Min bekymring er at mer tid foran en PC og mindre tid i direkte kontakt med andre mennesker, vil føre til at barn og unges hjerne utvikler seg annerledes enn det våre hjerner gjorde. Noen tror jeg hevder at de nye mediene ødelegger barns hjerner. Det har jeg aldri sagt, sier Greenfield til Aftenposten.

Sosiale egenskaper.

Hennes poeng er at endringene i hjernens utvikling vil gå ut over den kommende generasjons sosiale intelligens, samspillet mellom mennesker, evnen til mer abstrakt tenkning og evnen til å se ting i en sammenheng og over tid. Det handler om verdier og hvordan vi ønsker at fremtidens samfunn skal være. I slutten av forrige uke foreleste hun for hjerneforskere ved Universitetet i Oslo, på et møte arrangert av universitetet i samarbeid med alumniforeningen for Oxford i Norge.

Greenfield understreker at det ikke er gjort all verdens forskning på dette feltet, men noe dokumentasjon finnes. Dette kombinert med kunnskapen hun har om hjernens utvikling og funksjon, gjør at hun ønsker debatt.

Og den britiske professoren argumenterer med stort engasjement for sin bekymring. Hjernen er påvirkelig. Vi vet at den påvirkes av hva vi spiser og av en rekke ytre faktorer. Vi vet også at ulike deler av hjernen styrer ulike egenskaper, ferdigheter, følelser og kunnskap hos hver enkelt av oss.

Hva slags intelligens?

–For meg er det åpenbart at når barn og unge bruker stadig mer tid på å kommunisere gjennom nettsamfunn som Facebook, Twitter og Bebo, og har sin viktigste læringskilde i ulike nettspill i tillegg til skolen, så betyr det noe for hva de lærer og hvilke ferdigheter de utvikler. Det får konsekvenser for hva slags mennesker de blir, sier Greenfield. Men hun påpeker samtidig at endringene ikke nødvendigvis bare er negative.

Forskning viser at unges intelligens er høyere enn hva tidligere generasjoner kan skilte med. Spørsmålet er hva dette betyr.

–Jeg har ikke sett at dette har bedret vitenskapen, og ikke har jeg sett oppsiktsvekkende nye, unike musikkstykker eller revolusjonerende ny litteratur som fullstendig overgår kvaliteten på våre gamle klassikeres store verker, sier Greenfield. Det er sakens kjerne.

De delene av hjernen som styrkes i sin utvikling gjennom PC-bruk, gir ikke det som skal til for slike aktiviteter. I cyberspace er hva du ser hva du får. Virkeligheten er her og nå. Tidsperspektiv og refleksjon er nærmest fraværende.

Kunnskapen blir perspektivløs. Faren er at barn ikke utvikler evnen til å se sammenhenger, eller forstå en kontekst, innsikt og fortolkning. Det lærer man ikke gjennom nettsamfunn og spill. Og hvordan skal barn lære for eksempel empati gjennom disse mediene, spør Greenfield retorisk.

–Det er vel en foreldreoppgave, kanskje?

Økt generasjonsgap.

–Det er det, men gapet mellom generasjonene kan bli større når vår generasjons hjerner er utviklet helt annerledes enn neste generasjons hjerner, påpeker Greenfield. To generasjoners kommunikative evner kan bli så forskjellige, at dialog blir vanskelig.

Helt sentralt i professorens bekymring er at det i dataspillenes verden ikke finnes konsekvenser. Lykkes ikke barnet i et spill, er det bare å starte på nytt eller finne et annet spill. Folk skytes ned over en lav sko, men selv om blodet renner i stride strømmer er de like tøffe og aktive. Aktører som deltar og dør, er like levende igjen i neste spill.

–Vi hadde nylig et forferdelig eksempel på hvordan disse opplevelsene av virkeligheten kan påvirke barns handlinger, og få store konsekvenser. To 11-årige jenter banket opp to jevngamle, og forsto ikke hvorfor de ikke bare reiste seg igjen. De evnet ikke å se forskjellen på det fiktive livet på nett og det virkelige livet. De forsto ikke at i virkelighetens verden løper ikke alvorlig skadede videre. De døde blir ikke levende. De unge får et forvrengt virkelighetsbilde.

Hun understreker at historien er ekstrem, men at den synliggjør hvor galt det kan gå, og viktigheten av en diskusjon rundt dette.

–Unge brukere av disse nettsamfunnene blir mer selvopptatte, og kan miste sentrale deler av sosialiseringen som direkte menneskelig kontakt gir. Det å møte mennesker ansikt til ansikt, bygge personlige relasjoner uten cyberspace som en beskyttende avstandsfaktor, er avgjørende for utvikling av evne til sosial kontakt eller sosial intelligens, om du vil, sier Greenfield.

Menneskelig kontakt.

Hun forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger fra lærere og foreldre som bekrefter hennes påstand om at sosiale medier gjør noe med barn og unges væremåte.

–De forteller at mange unge mangler evnen til å kommunisere med andre mennesker, og de mangler evnen til å konsentrere seg når de ikke har en PC-skjerm foran seg. Er det slik vi ønsker at fremtiden skal bli?

I dag er mer en 150 millioner verden over brukere av Facebook. Nettsamfunnet som ble etablert som et kommunikasjonssamfunn ved et amerikansk universitet, brukes i dag av stadig flere til å holde kontakt med venner, dele bilder og videoer med andre, samt følge med på hva som skjer i andres liv. Ytterligere seks millioner mennesker bruker Twitter, en slags miniblogg hvor deltagerne sender og mottar korte meldinger.

Samfunn i endring.

En studie fra Broadcaster Audience Research Board fant at tenåringer nå tilbringer mer enn syv timer daglig foran en PC-skjerm.

–Å tro at det ikke påvirker deres utvikling, er i beste fall naivt, sier Greenfield.

Rektor Ole Petter Ottesen ved Universitetet i Oslo er selv professor og hjerneforsker. Han mener debatten Greenfield reiser er helt nødvendig.

–Hjernen utvikler seg ikke uavhengig av omgivelsene, og vi bør forske på konsekvensene av endringene som skjer, mener han.

For det er ingen tvil om at sosiale medier og nettspill er kommet for å bli.

–Forskning har vist at de som er oppvokst i den moderne medieverden, trener opp andre ferdigheter i hjernen enn vår generasjon. Det er jo helt logisk at bruker man mye tid på en aktivitet, så utvikler man ferdigheter, sier professor i sosiologi, Arne Krokan ved NTNU i Trondheim.

Verdier.

Han mener en del av dette er at vi mister noen ferdigheter og får nye. Spørsmålet er om det er så farlig om man forholder seg til andre mennesker i et annet tempo enn før.

–Hva slags sosial intelligens er det vi mister? Vi vet for lite om det, og jeg ønsker debatten Greenfield reiser velkommen, sier Krokan.

Greenfield understreker at hun ikke er imot hverken utvikling, PC-er eller sosiale medier.

–Mitt poeng er at vi bør vite hva dette betyr for fremtidens samfunn og hvilke verdier vi ønsker. Før barn starter sine sosiale liv på Internett, må de lære hvordan ekte relasjoner mellom mennesker kan etableres, avslutter den britiske professoren.