Krittperioden, for 65 millioner år siden. Kloden var varm, så varm at ikke engang polområdene var dekket av is. Vanntemperaturen ved polene var antagelig over 10plussgrader. Store dyr, dinosaurer, var dominerende på land. Fugler og pattedyr fantes, men i langt mindre omfang og artsvariasjoner enn i dag.

Dersom dinosaurene som denne dagen beitet på Yucatan-halvøya i Mexico hadde løftet blikket fra de grønne plantene og sett mot himmelen, ville de sett et svakt lyspunkt som raskt vokste i intensitet og som la en lang glødende hale etter seg. I en kort periode var det nok et vakkert skue, før himmelen plutselig eksploderte i et drepende inferno som satte nesten hele det nordamerikanske kontinentet i brann.

Det var en asteroide med en størrelse på 10–15kilometer som traff Jorden denne dagen.

Utryddet liv

Jorden skalv, store tsunamier beveget seg i alle retninger. Enorme mengder støv og partikler ble kastet opp i atmosfæren og blokkerte for det livgivende sollyset i mange år. Temperaturen falt over hele kloden, store deler av dyre- og plantelivet ble utryddet.

Men var det denne katastrofen som var dødsstøtet for dinosaurene, eller begynte det hele med en tidligere periode på 1,5millioner år med unormalt stor vulkansk aktivitet? Vulkanutbruddene i denne perioden skal ha slynget ut nok vulkansk aske til å fylle hele Svartehavet et par ganger, nok – ifølge vulkantilhengerne – til å blokkere atmosfæren og skape en langvarig atomvinter.

Diskusjonen asteroidenedslag versus vulkanaktivitet har bølget frem og tilbake de siste to tiårene. Forleden fikk nok en gang tilhengerne av den første teorien solid støtte. Da la en internasjonal gruppe på 41 forskere frem en samlet vurdering av de siste 20 års forskning på dette spørsmålet. I rapporten, som er publisert i tidsskriftet Science, konkluderte de med at det var det kraftige asteroidenedslaget på Yucatan-halvøya i Mexico som var begynnelsen på dinosaurenes endelige undergang.

Djevelens hale

Teorien om at et asteroidenedslag kan ha vært årsaken til at dinosaurene og mangfoldige andre dyre- og plantearter døde ut, ble først fremmet av Luis og Walter Alvarez rundt 1980. Da begynte også letingen etter det enorme krateret som måtte finnes som bevis på en såpass omfattende katastrofe. Ti år senere fant man krateret i Mexico, med senter nær den gamle mayabyen Chicxulub, som betegnende nok betyr djevelens hale. Krateret som er påvist i området, dels på land, dels under vann, har en diameter på ca.180 kilometer.

–Materiale som ble slynget ut fra krateret, kan spores over nesten hele kloden og blir stadig tykkere jo nærmere krateret man kommer, sier en av forskerne bak nedslagsteorien, dr.David Kring, til BBC. Energien som ble utløst da asteroiden traff bakken, var mer enn en milliard ganger kraftigere enn atombomben som ble sluppet over Hiroshima.

Ekspertgruppen har studert materiale som er samlet inn og bearbeidet av blant annet paleontologer, geokjemikere, geofysikere og klimaforskere. De konkluderer med at det globale økosystemet på land og i havet de siste 500000 årene før asteroidenedslaget ikke var påvirket i den grad av vulkanutbruddene at det ville føre til masseutryddelse av liv. Tvert imot viser datamodeller at de globale konsekvensene av vulkanutbruddene var forholdsvis kortvarige, hevder de.

Asteroidenedslaget derimot, ble avgjørende for klimaet og økosystemet i et dramatisk verre omfang, mener ekspertgruppen. Jordskjelv, branner og tsunamier feide bort liv, men det var likevel ikke det verste.

–Den siste spikeren i kisten for dinosaurene var materialet som ble slynget ut i atmosfæren. Det pakket inn Jorden i et mørke og forårsaket en global, langvarig vinter som tok livet av mange arter som ikke klarte å tilpasse seg, sier en av forfatterne av den nye studien, Joanna Morgan.

Sjeldent metall

I materialet som ble slynget ut fra nedslagspunktet finnes et svært sjeldent metall som heter iridium. I Jordens overflatelag er det mer sjeldent enn gull og platina. I verdensrommet, og altså i meteoritter, er det imidlertid 20000 ganger mer vanlig enn i jordskorpen, trolig fordi mesteparten av det som en gang fantes på Jordens overflate sank inn i kjernen da planeten var ung. Laget av iridium som finnes i det geologiske laget fra krittperioden ansees som ytterligere et viktig bevis på et kraftig meteorittnedslag i denne perioden.

Er diskusjonen om dinosaurenes utryddelse dermed endelig lagt død? Neppe. Det som imidlertid er verd å merke seg, er at hendelsene for 65 millioner år siden utslettet kanskje så mye som 75 prosent av alt liv på Jorden, og at det ikke var første gang store naturkatastrofer rystet planeten vår. Det er påvist fem større og en rekke mindre masseutryddelser. Blant de største:

• For 251millioner år siden ble svært mange dyrearter, kanskje 90prosent av alle marine arter og 70prosent av alle landarter, utryddet.
• For 199 millioner år siden ble omkring 50prosent av alle arter utryddet.