I de fleste historiene om skandinaviske vikinger er det de som plyndrer og dreper. I dette tilfellet er det vikingene selv som høyst sannsynlig er ofre for en brutal massakre utført av angelsaksiske soldater og på oppdrag fra kong Ethelred, med tilnavnet Den rådville.

Det er første gang en massegrav med overraskende vel bevarte vikingskjeletter er funnet i Europa. Og den bekrefter altså at også vikingene kunne være ofre.

Massakre

Detaljerte undersøkelser av skjelettene i graven en snau mil nord for den lille kystbyen Weymouth i Dorset, avslører at de 55 vikingene ble henrettet og mishandlet. Gjerningsmennene er antagelig angelsaksiske dødsskvadroner fra det 10. eller tidlig i det 11. århundre etter Kristus.

Historisk er det mest nærliggende å anta at vikingene ble drept i 1002, da den engelske kongen, Ethelred, med overlegg brøt en fredsavtale og beordret troppene sine til å drepe alle vikingene de kunne – og særlig i sydvest England. Den store slakten, kjent som St. Brices Day Massacre, fant sted 13. november det året.

Den arkeologiske utgravingen og de vitenskapelige undersøkelsene av massegraven i Dorset er ledet av spesialister fra Oxford. De mener at vikingene må ha blitt fullstendig overrumplet, tvunget til å kle seg nakne og deretter drept forfra mens de var tvunget til å se sine drapsmenn. Vikingene ble halshugget, deretter ble ansiktene mishandlet og – av en uforståelig årsak – høyre øre ødelagt. Mishandlingen er foretatt med de samme sverdene som drepte dem, mener osteologen Angela Boyle som har undersøkt skjelettene. (Osteologi er læren om hvirveldyrs skjelett.)

Velfødde menn

Likene ble så kastet ned i en grøft, hodene stablet i en haug, og deretter dekket av jord. Undersøkelsene viser at nesten alle var unge, høye og velfødde menn i alderen 17 til 25 år. Et lite fåtall var noe eldre. Analyser av blant annet tennene tyder på at de fleste kom fra skandinaviske land, eller nære grenseområder. En av vikingene kan ha vært fra Island.

Funnene i massegraven synes å bekrefte de historiske detaljene som er kjent om de blodige dagene i 1002. 70 år etter hendelsene beskrev kronikøren William av Malmsbury, hvordan vikinger ble drept ved halshugging.

Det er også historisk kjent at mange av soldatene som lot seg verve hos den engelske kongen kom fra Skandinavia, og spesielt fra Sverige og Danmark.

Massakrene på St. Brices Day fant sted mot en kompleks politisk bakgrunn. I midten av 990-tallet slo mange skandinaviske vikinger seg ned i Devon-området med tillatelse fra de engelske herskerne. Ved to-tre anledninger gjorde alle eller mange av dem opprør, og i 998 grep en gruppe makten på øya Isle of Wight og fortsatte mot Dorset. I år 1000 tok en del av vikingene seg over til Normandie, for så å vende tilbake i 1001 og angripe Hampshire der de vant et større slag mot engelskmennene. Deretter satte de kursen mot Devon og slo seg sammen med andre opprørere.

Dobbeltspill

I 1002 underskrev engelskmennene en fredsavtale med vikingene i vest. De fikk lov til å slå seg ned i sydvest England. Men det synes som om engelskmennene inngikk en fredsavtale uten å ha til hensikt å følge den. Kong Ethelred hadde ingen tiltro til vikingene og ville nok bare lure dem til en falsk trygghet inntil han var klar til å slå tilbake. Tiden var inne i november 1002. Da utstedte han ordre om å drepe alle vikingene man kom over.

Engelskmennenes dobbeltspill hadde imidlertid langtrekkende og alvorlige politiske konsekvenser. En av dem som ble drept under massakrene var trolig halvsøsteren til den dansknorske kongen Svein Tjugeskjegg. Hun var gift med en av vikinglederne fra Devon og kom i skuddlinjen da Ethelreds dødsskvadroner slo til.

Tok hevn

Drapet på halvsøsteren gjorde Svein Tjugeskjegg så rasende at han hevnet seg ved å angripe Sørvest–England i 2003 og Sørøst-England og East- Anglia i 1004. Han lyktes ikke da, men kom tilbake i perioden 1006–1009 for å straffe Ethelred. Endelig, i 1013 lyktes han i å erobre England og tvang Ethelred til å flykte. Kun med et opphold på to år forble England en del av det danske imperiet til 1042. Vikinghæren, blant andre med Harald Hardråde, kom så tilbake i Nord–England i 1066. Angrepet oppholdt så store ressurser av det engelske forsvaret at de i neste omgang ikke klarte å motstå angrepet fra normanneren William Erobreren i Sør -England samme år.

Et historisk funn

– Funnet av massegraven i Dorset er ekstremt viktig, og ikke bare fra et arkeologisk synspunkt, men også fra et historisk. For massakrene på St. Bricess Day utløste en rekke av hendelser som ikke bare ledet opp til den danske erobringen, men også ble medvirkende til den normanniske erobringen mange år senere, sier historiker Dr. Ian Howard, forfatter av boken om Svein Tjugeskjegg og de tragiske begivenhetene i 1002.

–Massegraver er forholdsvis sjeldne å finne, men å finne en med dette omfanget og fra denne tiden er ekstremt uvanlig og muliggjør en utrolig anledning til å lære mer om hva som skjedde den gangen, sier Oxford-arkeologen David Score, som har ledet utgravningen i Dorset.