Her står Rahmat, Bizrat, Zubeddah, Aster, Maritza. Pluss en haug andre med navn som inntil for få år siden ble betraktet som fremmedartede og i hvert fall kraftig utenlandske. Men uten dem og andre ansatte fra 30 forskjellige nasjoner, ville driften på Smestadhjemmet i Oslo allerede i dag gått i stå. Sykehjemmet ville rett og slett ikke hatt nok folk til daglig drift. I dag jobber ca. 200000 i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Om 50 år må det være mer enn dobbelt så mange. Minst. Redningen så langt har vært å ansette mange innvandrere fra vårt fargerike fellesskap. Men selv ikke høy innvandring vil være nok til å dekke fremtidens pleiebehov, fremgår det av tall fra SSB.

Fra 2020 vil en eldretsunami treffe Norge med stor kraft. For det er da det virkelig skjer, når etterkrigskullene fra babyboomen må på sykehjem.

Historien om det grånende Norge, blir historien om store endringer som vil skylle over hele samfunnet og som vil påvirke også de unge, enten de vil eller ikke. Her er noen av dem: *I 2060 vil det være minst 1,5 millioner mennesker over 67 år i Norge. Det er mer enn en fordobling fra nå. *Nordmenn lever stadig lenger. I 2009 kunne nyfødte jenter forvente å leve i 83 år og nyfødte gutter vel 78,5 år. For tyve år siden var de tilsvarende tallene 79 og 73 år. Vi lever 50 prosent lenger enn for 100 år siden. *Om femti år blir det en seksdobling av nordmenn over 90 år. *2020 er året da den første virkelig pleietrengende eldregruppen kommer for fullt, antall over 80 år øker kraftig. *Året i år, 2010, er det året da det står flest mennesker under pensjonsalderen bak hver 67-åring og eldre. Cirka fem stykker. Så går det nedover. Om femti år er det bare 2,5 bak hver alderspensjonist. Det betyr økt press på inntektsskattene for de unge i jobb. *«Stonesgenerasjonens» krav om høy standard når den havner på sykehjem, er ikke innbakt i de såkalte fremskrivningene om utgifter og behov for helsepersonell. Uten noen form for standardøkning, vil det være nok helsepersonell frem til 2030. Etter det er det manko. Med standardøkning som tvinger seg frem, går det ikke i hop. *Med en standardøkning på bare 1 prosent i perioden, vil det være behov for en firedobling av antall ansatte i omsorgssektoren. Samtidig med at det altså er færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Veksten i fødselskullene vil også stoppe opp. *Arbeidsinnvandring, slik som på Smestadhjemmet i Oslo, blir da en av de få mulighetene Norge har til å få dekket deler av behovet for ansatte i omsorgssektoren. Men ikke hele behovet. Bare noe. *Med en «gråning» av befolkningen, vil det være normalt å være gammel, eldre vil ha mye penger, være en kjøpesterk gruppe og dermed vil også reklamens måte å fremstille de eldre på måtte endres fra dagens litt hjelpeløse skapninger til aktive medborgere.

Standard

Med ord som standardøkning menes blant annet bedre rom med egne bad og toaletter, enerom, mer oppfølging – bedre mat og forpleining.

– Vi har jo hatt en utvikling hvor vi har ønsket oss mer og fått mer. Og så er det jo det at jo mer vi har fått, desto mer misfornøyde er vi blitt – trass i en stor velferdsutvikling. Hva kan velferdsstaten egentlig levere over tid? spør Sigrun Vågeng – direktør i Kommunenes Sentralforbund. Det er kommunene som driver store deler av eldreomsorgen og som vil få føling med utfordringene fra første rad, så å si. Regjeringen har sagt nei til ønsket fra KS om å få en velferdskommisjon som skal gå igjennom alle fremtidstrender. KS tror det må skatteøkninger eller økte egenandeler til for å få det regnestykket til å gå i hop, og mener at man i hvert fall må begynne å diskutere det. Eller finne andre måter å løse det på.

Men alt er ikke like svart. Eller grått. Pensjonsreformen som trår i kraft fra 1. januar 2011, vil trolig lette trykket mot offentlige finanser. Det var i hvert fall meningen med den. Forskningsmagasinet Apollon fra Universitetet i Oslo, har i det siste nummeret aldring som tema, og siterer forskere som mener at reformen vil bety den reneste revolusjonen i måten å tenke avgang fra arbeidslivet på. Hovedpoenget i reformen er å frikoble arbeidsinntekt og pensjon slik at pensjonister kan jobbe så mye en vil, og samtidig få utbetalt full pensjon. Men selve pensjonsutbetalingen vil være avhengig av hvor mange – eller snarere – hvor få år en mottar pensjon. Jo færre år, desto mer penger. Men i takt med at levealderen øker, vil det også komme kutt.

Jobb

Det nye fremover blir at «kvasipensjonister» – folk over 62 år og som ellers ville fått muligheter for dagens tidligpensjonsordning – AFP – nå vil jobbe. Forskning som Erik Hernæs har gjort ved stiftelsen Frischsenteret, viser at reglene i det nye pensjonssystemet virkelig vil stimulere til økt yrkesaktivitet. I aldersgruppen 62–66 år kan økningen bli på hele 40 prosent, sannsynligvis noe mindre for gruppen 67–69 år. Det blir langt mer deltidsarbeid og ikke så mye fulltid. Det offentlige vil få skatteinntekter, og høyt forbruk vil stimulere økonomien.

En annen faktor som vil trekke i riktig retning, samfunnsøkonomisk, er at flere kommer til å bo sammen som pasienter på pleie- og sykehjem. Det bedrer totalkapasiteten. I dag koster det rundt 600000 kroner for en sykehjemsplass i Oslo. For de heldige som får det.

Tenke nytt

Mens det altså blir en økning av yrkesaktive eldre på grunn av pensjonsreformen, er det enda flere som vil havne på sykehjem enn i dag. Og bli stelt og pleid av mindre, internasjonale samfunn slik som på Smestadhjemmet.

– Er dagens eldre redde for å bli pleid av mennesker med en annen hudfarge og kultur?

– De var nok skeptiske for rundt 20 år siden, men nå er de blitt vant til det, sier husøkonom Mariann Rogstad. Og får nikk fra institusjonssjef Ragnhild Lindgaard og Anne Sylvi Engeset. For dette sykehjemmet har det internasjonale tilsnittet ført til at man har måttet tenke nytt. Når den norske betjeningen haster hjem for å feire jul, er det jo greit at dem som er igjen – og som kommer fra andre kulturer og religioner – vet hvorfor nordmenn feirer jul selv om de selv ikke deltar i feiringen.

– Vi krever at den som skal jobbe direkte med pasientene, skal ha god kunnskap om Norge og kunne det vi kaller norsk skikk og bruk, blant annet opplæring om juletradisjoner, sier Rogstad.

Å jobbe med andre kulturer er ikke bare utfordring, men gir også muligheter, fremhever staben på Smestadhjemmet. Mange kommer fra kulturer hvor eldre har en langt høyere status i samfunnet enn hva som er vanlig i Norge. Og det å spre nasjonene tynt utover i staben, gjør også at man sikrer at norsk forblir hovedspråket blant alle ansatte.

Når?

Når er egentlig et menneske «gammelt»? De gamle grekerne var gamle da de passerte 40. I dag heter det at 50 er de nye 40, 60 er de nye 50, etc. Men definisjonen av hva som er gammelt varierer faktisk rundt om i Europa. I en ny studie fra det europeiske forskningsinstituttet ESS mener yngre mennesker at man begynner å bli gammel når man passerer 54 år. Mens 80-åringer i snitt mener at eldreperioden starter ved passerte 67 år.